Grublerier - erfaringer med å tidsbegrense dem?

[Vendi]

Har lest at i stedet for å la bekymringer og grublerier kverne døgnet rundt, så kan man sette av en tid hver dag til denslags. F.eks hver dag fra kl 18.00 til 18.30, og bli ferdig med det da. 

Noen som praktiserer dette, og funker det? 

Jeg har tendenser til å henge meg opp i ting noen ganger og kan gå å tenke og jobbe med det oppi hodet mitt gjennom hele dagen. Det kan ligge som en slags alltid tilstedeværende "bakgrunnsstøy", og kan fort bli slitsomt. 

Endret fredag kl 20:05 av Vendi

[Sokk]

Vendi skrev (17 minutter siden):

Har lest at i stedet for å la bekymringer og grublerier kverne døgnet rundt, så kan man sette av en tid hver dag til denslags. F.eks hver dag fra kl 18.00 til 18.30, og bli ferdig med det da. 

Noen som praktiserer dette, og funker det? 

Jeg har tendenser til å henge meg opp i ting noen ganger og kan gå å tenke og jobbe med det oppi hodet mitt gjennom hele dagen. Det kan ligge som en slags alltid tilstedeværende "bakgrunnsstøy", og kan fort bli slitsomt. 

Jeg har fått det tipset mange ganger, og jeg får det ikke til. Det eneste som hjelper er å finne noe mer spennende enn disse grubleriene, som kan stjele oppmerksomheten min. 

Spent på å høre om noen har lyktes med dette.

[AnonymBruker]

Nei, tankene kommer når de kommer. Langt bedre, dvs enklere, å avlede (for meg).

Anonymkode: 993f1...fb9

[Vendi]

Sokk skrev (43 minutter siden):

Jeg har fått det tipset mange ganger, og jeg får det ikke til. Det eneste som hjelper er å finne noe mer spennende enn disse grubleriene, som kan stjele oppmerksomheten min. 

Spent på å høre om noen har lyktes med dette.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, tankene kommer når de kommer. Langt bedre, dvs enklere, å avlede (for meg).

Anonymkode: 993f1...fb9

Ja, avledning funker bra. Men har lagt merke til at tankene kan kverne selv om jeg er opptatt med andre ting også. Bekymringene ligger liksom under der hele tida. Da må det nok i så fall være noe skikkelig spennende som sluker oppmerksomheten min helt, hvor det liksom ikke er plass til annet enn akkurat det. Men hvor får jeg tilgang på slikt i min kjedelige husmortilværelse, tro? 

[emilie321]

Vendi skrev (1 time siden):

Har lest at i stedet for å la bekymringer og grublerier kverne døgnet rundt, så kan man sette av en tid hver dag til denslags. F.eks hver dag fra kl 18.00 til 18.30, og bli ferdig med det da. 

Noen som praktiserer dette, og funker det? 

Jeg har tendenser til å henge meg opp i ting noen ganger og kan gå å tenke og jobbe med det oppi hodet mitt gjennom hele dagen. Det kan ligge som en slags alltid tilstedeværende "bakgrunnsstøy", og kan fort bli slitsomt. 

Jeg har tidligere også fått det tipset, men det fungerer ikke for meg. Det som fungerer best for meg, er å snakke strengt til meg selv og så å "hive" det over skulderen og bort.     

[Vendi]

emilie321 skrev (Akkurat nå):

Jeg har tidligere også fått det tipset, men det fungerer ikke for meg. Det som fungerer best for meg, er å snakke strengt til meg selv og så å "hive" det over skulderen og bort.     

Det høres jo også ut som en god strategi. 

[emilie321]

Vendi skrev (Akkurat nå):

Det høres jo også ut som en god strategi. 

Etter å ha trent en stund på dette, så får jeg det oftere og oftere til. Da får hjernen en liten pause fra grublingen iallefall. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (10 timer siden):

 

Ja, avledning funker bra. Men har lagt merke til at tankene kan kverne selv om jeg er opptatt med andre ting også. Bekymringene ligger liksom under der hele tida. Da må det nok i så fall være noe skikkelig spennende som sluker oppmerksomheten min helt, hvor det liksom ikke er plass til annet enn akkurat det. Men hvor får jeg tilgang på slikt i min kjedelige husmortilværelse, tro? 

Sånn har jeg det og. Når noe er for «stort» og overveldende syns jeg det er vanskelig å leve «ved siden av det» på en måte. Det er liksom ikke vanlige bekymringer men noe som påvirker hele meg og jeg føler ikke jeg feks klarer være ekte glad og nyte noe hvis det ligger en dyp bekymring eller sorg for noe annet i livet under 

og det er jo litt dumt fordi det vil kanskje alltid være «noe» på et vis som ikke er helt ok og i vater 

Anonymkode: 79f04...71f

[ISW]

Dette er en teknikk som praktiseres i metakognitiv terapi (kjøp en enkeltbillett til bekymringsbussen og kast månedskortet).

Det bygger på teorien om at grubling og bekymring er et valg. For mange oppleves det ikke helt sånn, ettersom det har blitt en så stor del av livet og at man i mange tilfeller ser en slags hensikt med grublingene og bekymringene. 

Jeg tror ikke det er helt enkelt å velge ut enkeltelementer fra terapi og praktisere de på egen hånd, men for all del, man kan gjerne tenke at "dette vil jeg ikke bruke tid på nå, jeg utsetter det til klokken 18.00". Det er ikke farlig å prøve.

En annen ting er at jeg opplever at mange som lider av f.eks. bipolar lidelse, også kunne hatt mye å tjene på samtaleterapi for å gjøre noe med uhensiktsmessige tankemønstre, altså i tillegg til god medikamentell behandling. Jeg opplever kanskje at det ikke alltid tilbys?

[Vendi]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sånn har jeg det og. Når noe er for «stort» og overveldende syns jeg det er vanskelig å leve «ved siden av det» på en måte. Det er liksom ikke vanlige bekymringer men noe som påvirker hele meg og jeg føler ikke jeg feks klarer være ekte glad og nyte noe hvis det ligger en dyp bekymring eller sorg for noe annet i livet under 

og det er jo litt dumt fordi det vil kanskje alltid være «noe» på et vis som ikke er helt ok og i vater 

Anonymkode: 79f04...71f

Leit at det skal være sånn. Men i dag har jeg faktisk tenkt at det er en viss grad av "normalitet" i det. Jeg tror de fleste egentlig har det sånn, i alle fall i perioder. Så gjelder det å finne riktig teknikk til hvordan få det bedre ift dette. Jeg tror den er individuell, i den forstand at hver og en må finne den metoden som passer best til en selv. Det er flere gode strategi-tips i tråden her nå, som kan være lurt å gi et forsøk. Kanskje kan det hjelpe å kombinere også. Ønsker det beste for deg!

ISW skrev (4 timer siden):

Dette er en teknikk som praktiseres i metakognitiv terapi (kjøp en enkeltbillett til bekymringsbussen og kast månedskortet).

Det bygger på teorien om at grubling og bekymring er et valg. For mange oppleves det ikke helt sånn, ettersom det har blitt en så stor del av livet og at man i mange tilfeller ser en slags hensikt med grublingene og bekymringene. 

Jeg tror ikke det er helt enkelt å velge ut enkeltelementer fra terapi og praktisere de på egen hånd, men for all del, man kan gjerne tenke at "dette vil jeg ikke bruke tid på nå, jeg utsetter det til klokken 18.00". Det er ikke farlig å prøve.

En annen ting er at jeg opplever at mange som lider av f.eks. bipolar lidelse, også kunne hatt mye å tjene på samtaleterapi for å gjøre noe med uhensiktsmessige tankemønstre, altså i tillegg til god medikamentell behandling. Jeg opplever kanskje at det ikke alltid tilbys?

Ja, har hørt det der med bekymringsbussen tidligere, og det virker som en enkel måte å bli kvitt problemet på. Så kanskje er det noe jeg bør prøve. Men noe sier meg at jeg ikke vil få det til, men det vet jeg jo ikke før jeg har prøvd.. Interessant det du sier om at grubling og bekymring er et valg..

Jeg kan bare snakke for meg selv her i det siste du tar opp, og det er at jeg ikke har fått målrettet terapi for å bli kvitt grubling og bekymring (eller uhensiktsmessige tankemønstre generelt). Jeg har mest hatt støttesamtaler hvor det ikke har vært noe spesielt fokus i en spesiell retning, bare at ulike ting ble tatt opp fortløpende etter hva som var aktuelt for tiden. Noen tips og råd har jeg nok fått på veien ang disse tingene, men jeg opplever det kan være vanskelig å gjenkalle. Jeg husker liksom ikke bestandig..

[AnonymBruker]

Vendi skrev (16 timer siden):

Har lest at i stedet for å la bekymringer og grublerier kverne døgnet rundt, så kan man sette av en tid hver dag til denslags. F.eks hver dag fra kl 18.00 til 18.30, og bli ferdig med det da. 

Noen som praktiserer dette, og funker det? 

Jeg har tendenser til å henge meg opp i ting noen ganger og kan gå å tenke og jobbe med det oppi hodet mitt gjennom hele dagen. Det kan ligge som en slags alltid tilstedeværende "bakgrunnsstøy", og kan fort bli slitsomt. 

Jeg strever med akkurat det samme som deg. Konstant bakgrunnsstøy, tankerekker og grublerier som hindrer meg i å være tilstede og stjeler mental energi. 

Grubletid har jeg aldri fått til. 

Det jeg øver meg aktivt på derimot er mindfulness og avkoblet oppmerksomhet, det å bli bevisst og stoppe tankene når du oppdager disse i hodet. Dette kan være svært krevende, men håpet er at det blir bedre etterhvert. Det er tenkningen som leder til all mental lidelse. 

Lykke til!

Anonymkode: 0c412...26f

[nachnoo]

Det fungerer. Men forvent ikke at det fungerer med en gang. Jobb med det inntil du klarer det - det kan ta noen uker/måneder.

[Vendi]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg strever med akkurat det samme som deg. Konstant bakgrunnsstøy, tankerekker og grublerier som hindrer meg i å være tilstede og stjeler mental energi. 

Grubletid har jeg aldri fått til. 

Det jeg øver meg aktivt på derimot er mindfulness og avkoblet oppmerksomhet, det å bli bevisst og stoppe tankene når du oppdager disse i hodet. Dette kan være svært krevende, men håpet er at det blir bedre etterhvert. Det er tenkningen som leder til all mental lidelse. 

Lykke til!

Anonymkode: 0c412...26f

Takk for innspill og tips fra deg også.

Jeg er ikke helt enig i at det er tenkningen som leder til all mental lidelse da. Noen lidelser er "biokjemiske", som f.eks bipolar lidelse. Man kan verken tenke seg inn i, eller ut av, en rein bipolar lidelse. 

nachnoo skrev (6 minutter siden):

Det fungerer. Men forvent ikke at det fungerer med en gang. Jobb med det inntil du klarer det - det kan ta noen uker/måneder.

Ok, jeg vil gi det et forsøk. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (2 timer siden):

Takk for innspill og tips fra deg også.

Jeg er ikke helt enig i at det er tenkningen som leder til all mental lidelse da. Noen lidelser er "biokjemiske", som f.eks bipolar lidelse. Man kan verken tenke seg inn i, eller ut av, en rein bipolar lidelse. 

Ok, jeg vil gi det et forsøk. 

Nei, beklager. Jeg mente først og fremst angst og depresjon. Bipolar lidelse, schizofreni osv. er selvfølgelig i en annen kategori. 

Anonymkode: 0c412...26f

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er tenkningen som leder til all mental lidelse. 

Jeg tror traumer, følelser og ulike forsvar skapt ved læring tidlig i livet har mer å si. Tankene kommer stort sett som en konsekvens av kroppslige reaksjoner og følelser i dypere hjernestrukturer. 

[nachnoo]

Drømmeautomat skrev (10 minutter siden):

Jeg tror traumer, følelser og ulike forsvar skapt ved læring tidlig i livet har mer å si. Tankene kommer stort sett som en konsekvens av kroppslige reaksjoner og følelser i dypere hjernestrukturer. 

Her må man skille klart mellom ulike diagnoser/ lidelser. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (22 timer siden):

Dette er en teknikk som praktiseres i metakognitiv terapi (kjøp en enkeltbillett til bekymringsbussen og kast månedskortet).

Det bygger på teorien om at grubling og bekymring er et valg. For mange oppleves det ikke helt sånn, ettersom det har blitt en så stor del av livet og at man i mange tilfeller ser en slags hensikt med grublingene og bekymringene. 

Jeg tror ikke det er helt enkelt å velge ut enkeltelementer fra terapi og praktisere de på egen hånd, men for all del, man kan gjerne tenke at "dette vil jeg ikke bruke tid på nå, jeg utsetter det til klokken 18.00". Det er ikke farlig å prøve.

En annen ting er at jeg opplever at mange som lider av f.eks. bipolar lidelse, også kunne hatt mye å tjene på samtaleterapi for å gjøre noe med uhensiktsmessige tankemønstre, altså i tillegg til god medikamentell behandling. Jeg opplever kanskje at det ikke alltid tilbys?

Føler denne teknikken er mest egnet dersom man har , hva skal man kalle det, mye grubling og bekymring om alt og ingenting og bekymrer seg og overtenker alt, som på en måte ikke er farlig eller logisk? Feks «tenk om bilen kræsjer», tenk om det skjer noe med noen, tenk hva de tenker om meg, osv 

men hvis man har reelle store emosjonelle  belastninger feks så kan det stille seg litt annerledes?

Anonymkode: 79f04...71f

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (13 timer siden):

Jeg tror traumer, følelser og ulike forsvar skapt ved læring tidlig i livet har mer å si. Tankene kommer stort sett som en konsekvens av kroppslige reaksjoner og følelser i dypere hjernestrukturer. 

Enig. Og det hjelper lite å bare styre tankene hvis det er dyptliggende følelser man trenger å bearbeide. Da blir det å styre tankene bare en avledning og man skyver alt bare under teppe og det blir en trykk koker og enda mer indre lidelse 

Anonymkode: 79f04...71f

[nachnoo]

Dream on

[AnonymBruker]

Som mennesker er vi ulike. Noen er mer disponert for å bekymre seg og gruble enn andre. Jeg er det selv, har fått høre det fra foresatte ifra ung alder. Har samtidig mye ansvarsfølelse, det henger litt sammen - og må passe meg for å bli kontrollfreak. "En normalvariant" sa en samtaleterapeut for lenge siden om fenomenet. Tankekjør som kommer fra intet blir noe annet, og er nok mer ansett som symptom på sykdom. Så kanskje en bør skille litt her, mellom normale og sykelige tilstander, slik at ikke alt må ha en diagnose.

Anonymkode: e0752...d14