Diagnose: Ny BFF (og litt full)

[AnonymBruker]

Jeg begynte i terapi hos fastlegen min fordi livet hadde blitt litt… kaotisk. Du vet, gråting i bilen, snakke med planter, og mistenkelig mange «feriedager» på jobb. Hun lyttet, nikket, og sa kloke ting som fikk meg til å føle meg som en halvt fungerende voksen igjen.

 

Så, etter tredje samtale, så sier hun:

«Du vet… vi burde tatt dette glasset vin hjemme hos meg i stedet.»

 

Jeg lo. Hun mente det.

 

En uke senere satt jeg i stua hennes med et glass hvitvin og snakket om eksen min, barndomstraumer og hvorfor jeg har tillitsproblemer – mens hun sa ting som:

Det der er ikke nevrotisk, det er bare klarsynthet med litt angst rundt kantene.

 

Nå har vi en slags… vennskapelig pasient-terapeutisk vintradisjon. Jeg vet ikke om det er etisk. Men jeg vet at hun har en knall samling rødvin og en enda bedre evne til å si; 

Du er faktisk helt normal, du bare lever i en sykt unormal verden.

 

Så ja. Jeg gikk til legen for å få hjelp med hodet mitt. Jeg kom ut med en ny bestevenn og hangover. Jeg føler meg stolt av å vært en av de 1500 som fikk legen som bestevenn. 

Anonymkode: 3edcf...38f