Bør jeg gi opp læreryrket eller finnes det håp?

[AnonymBruker]

Jeg er lærer på barneskolen og har vært det de siste 10 årene. Det er ikke så lenge siden jeg utdannet meg til lærer, men føler nå at min kompetanse ikke strekker til lenger. Jeg greier ikke å stå i det lenger, det blir for mye og det går utover privatlivet mitt. Opplevelsen av utilstrekkelighet tar knekken på meg. Dagene består av mye vold og trakassering, og hver gang jeg skriver avvik på vegne av meg selv, eleven og medelever får jeg tilbake at jeg må bygge bedre relasjoner til elevene mine som er voldelige og trakasserer. Jeg har veldig gode relasjoner til 95% av elevene mine, men har store utfordringer med å bygge relasjoner til de 2-3 som utagerer mot lærere og elever. Jeg har bedt om råd og veiledning til å håndtere de elevene, men rådene jeg får fra PPT og ledelsen fungerer ikke i praksis. 
 

Dette er en gjenganger i skolen, i hver klasse finner du 3-4 elever med voldelig atferd, adferdsmønster som ofte fører til verbal trakassering, trusler og vold. Og uten unntak greier jeg ikke å bygge relasjoner til akkurat disse barna. Jeg havner fort oppi situasjoner der jeg må stoppe disse elevene fra å utøve vold mot medelever og lærere. Og det ødelegger på sikt relasjonen i mellom oss. Eller at de blir møtt med krav de opplever som truende eller krenkende. En del av de hadde hatt godt av ett mer tilpasset skoleopplegg, fordi de trigges av sine omgivelser, medelever og skolehverdagen i seg selv, fordi den er ikke tilpasset de. Jeg har ikke sjans til å tilrettelegge for de noe mer enn en pause på gangen, da jeg er alene med 25 elever hele skoledagen.  Jeg har egentlig til ikke utdanning og kompetanse til å håndtere disse utagerende elevene med adferdsproblemer, da jeg har helt vanlig lærerutdanning og vet egentlig ikke hvordan jeg skal takle vold, trusler og trakassering. Vi har ikke råd til kompetanseheving på skolene. Vi har heller ikke ressurser til å følge opp elever med individuelle behov alene. 
 

Jeg har kollegaer som har sagt opp, mange av de som har sagt opp har funnet seg helt andre yrker enn læreryrket. Jeg har også ett par lure kollegaer som har tatt tilleggsutdanning og søkt seg vekk fra skoleverket og fått seg stillinger innen voksenopplæring og administrasjon.
 

Bør jeg bare si opp eller er det håp? Jeg vil gjerne fortsette å være lærer, jeg elsker å lage gode undervisningsopplegg, drive med leseopplæring og grunnleggende ferdigheter, uteskole og undervisning generelt. Jeg fikser  bare ikke å bli kalt «jævla hore» og bli sparket i ryggen mens jeg gjør det…

Anonymkode: 921ce...1cb

[AnonymBruker]

Stem frp. De vil gjøre noe med dette med å segregere slike drittunger fra resten av klassen 

Anonymkode: 5674c...3cf

[nachnoo]

1. For det første må du aldri være i nærheten av tanken om at dette har noe med deg å gjøre. Dette er utelukkende de voldelige barna og deres foreldre sin skyld.

2. Så må vi klar støtte de som vil ta disse barna ut av den vanlige skolen og plassere dem i spesialskoler.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (9 minutter siden):

1. For det første må du aldri være i nærheten av tanken om at dette har noe med deg å gjøre. Dette er utelukkende de voldelige barna og deres foreldre sin skyld.

2. Så må vi klar støtte de som vil ta disse barna ut av den vanlige skolen og plassere dem i spesialskoler.

Jepp, FrP! ✌️😎

Anonymkode: 5674c...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg greier ikke å stå i det lenger, det blir for mye og det går utover privatlivet mitt. Opplevelsen av utilstrekkelighet tar knekken på meg.

Vil bare sende deg en støttende melding. Rammevilkårene på alle arenaer i skolen gjør lærerjobben helt uutholdelig. Hilsen lærer i vgs. 

Anonymkode: 06251...b58

[Everybody]

Hva slags bedre oppfølging får de på spesialskoler? Er det færre elever i klassen?

[nachnoo]

Everybody skrev (4 minutter siden):

Hva slags bedre oppfølging får de på spesialskoler? Er det færre elever i klassen?

1.  Ja, langt færre elever og lærere med spesialkompetanse.

2. Men det viktigste er at de andre elevene får en god skole der de får anledning til å lære.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (4 minutter siden):

Hva slags bedre oppfølging får de på spesialskoler? Er det færre elever i klassen?

Det finnes egentlig ikke spesialskoler lenger, for denne gruppen elever. Vi innførte fellesskolen på begynnelsen av 1990-tallet og avviklet spesialskolene.
 

På spesialskoler skal det være færre elever i klassen, og de ansatte der har spisskompetanse på å håndtere denne typen elever. Der jobber det spesialpedagoger, vernepleiere og barneveiledere med kompetanse til å håndtere nevrodivergente barn. I tillegg til dette er også skoledagen annerledes, ettersom disse elevene ikke følger den vanlige læreplanen så har man rom for mer praktiske fag, uteskole og en skolehverdag som er mer tilpasset deres behov.

Anonymkode: 921ce...1cb

[AnonymBruker]

Jeg får tanker om at elevene snapper opp at du synes dette er vanskelig og at de utnytter det. Det er vanskelig, men jeg er enig med ledelsen i at du trenger å bygge en relasjon til disse elevene. Dere må bli trygge på hverandre. Er det mulig for deg å få vikar inn i klassen noen timer hvor du kan dra på en strandtur eller kjøretur med hver enkelt utagerende elev? Eller bare å få tid til jevnlige elevsamtaler hvor du gjør det klart at du ser eleven, du ønsker eleven inne i klassen og du vil gjøre alt du kan for å hjelpe- men det er ting som du må bestemme over som ikke kan endres på? Spør om de har noen tanker om hva som kan hjelpe? Lage en avtale som du følger opp.

Utagerende elever gjør det beste de kan. Utagerende elever ville gjort alt de kunne for å passe inn i elevrollen og vennerollen. De bare vet ikke hvordan. Din jobb er å hjelpe dem inn i det. 

Du bør også ha klart for deg hva som kreves for å mestre elevrollen for det å si at de skal oppføre seg ordentlig blir for mange både et uforståelig og et for stort mål. Du må dele det opp. Neste uke har du et mål. Si høflig hei når du kommer inn og farvel når du går. Det er det eneste du skal fungere på og jeg kommer til å følge med på om du får det til. Så er det greit om du finner en måte å rose på når eleven klarer det uten at det blir for mye. Det må alderstilpasses og "statustilpasses", men det er veldig viktig at eleven ser at du ser at de gjør noe bra. Sett deg som mål og lete etter gode ting de gjør og støtt opp om det. 

Ikke gi opp! Dette blir lettere etterhvert.

Anonymkode: ee04c...7fd

[AnonymBruker]

Helt håpløst svar på avvik om svaret kun er at du må bedre relasjonen til de barna. Virker ikke som ledelsen heller har kunnskap, eller interesse, av å bistå i dette og heller ikke klarer å komme med konstruktive tilbakemeldinger. Avvik er jo like mye for å kunne få statistikk på disse elevene og det de gjør. Huff. Har tidligere jobbet i skole selv, men er nå ufør. Ikke ofte jeg sier dette, men når jeg leser dette er jeg veldig glad for at jeg slipper å forholde meg til dette lenger.

Hva med å bygge på med en videreutdannelse, eller en mastergrad oppå?

Anonymkode: d86d0...ff3

[Everybody]

Leser at spesialskolene ble avviklet gradvis på 70-tallet. Myndighetene ønsket en skole der alle kunne gå sammen og ville slutte å segregere barn med funksjonsnedsettelser eller lærevansker. Å drive mange små, statlige spesialskoler var også kostbart.

Så ble det etter hvert til at disse elevene skulle få spesialundervisning på ordinære skoler. Mange følte seg faktisk mer utenfor i ordinære skoler fordi de følte mer felleskap med andre i samme situasjon, mens på ordinære skoler ble de "annerledes eleven".

[AnonymBruker]

Everybody skrev (29 minutter siden):

Leser at spesialskolene ble avviklet gradvis på 70-tallet. Myndighetene ønsket en skole der alle kunne gå sammen og ville slutte å segregere barn med funksjonsnedsettelser eller lærevansker. Å drive mange små, statlige spesialskoler var også kostbart.

Så ble det etter hvert til at disse elevene skulle få spesialundervisning på ordinære skoler. Mange følte seg faktisk mer utenfor i ordinære skoler fordi de følte mer felleskap med andre i samme situasjon, mens på ordinære skoler ble de "annerledes eleven".

Du har rett i at spesialskoler var dyre i drift, og det er spesialundervisning generelt også. Det er en grunn til at de har blitt avviklet. Vi må spare det vi kan 🤦🏻‍♀️ Poenget mitt er likevel at vi ikke greier å gi de nevrodivergente elevene ett godt tilbud i den ordinære klassen. Det er ikke alle som er skapt for å sitte i ett klasserom med 25-30 andre, 5-6 timer hver dag. Mye av tanken bak å avvikle spesialskolene var å hjelpe elevene i nærskolen og få inn flere ressurser og kompetanse. Men de ressursene og kompetansen fulgte ikke med de nevrodivergente elevene, for det er for dyrt. 

Anonymkode: 921ce...1cb

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

1. For det første må du aldri være i nærheten av tanken om at dette har noe med deg å gjøre. Dette er utelukkende de voldelige barna og deres foreldre sin skyld.

2. Så må vi klar støtte de som vil ta disse barna ut av den vanlige skolen og plassere dem i spesialskoler.

Jeg støtter punkt 2 fullt ut. Og har ikke noe tru på at vi får inn andre yrkesgrupper og ressurser inn i fellesskolen for å hjelpe de nevrodivergente elevene, slik AP og SV lover. Jeg har jobbet som lærer i over 10 år snart og ressursene har jevnt over blitt dårligere og mindre. Det har aldri vært så lille som det er nå. 

Anonymkode: 921ce...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg får tanker om at elevene snapper opp at du synes dette er vanskelig og at de utnytter det. Det er vanskelig, men jeg er enig med ledelsen i at du trenger å bygge en relasjon til disse elevene. Dere må bli trygge på hverandre. Er det mulig for deg å få vikar inn i klassen noen timer hvor du kan dra på en strandtur eller kjøretur med hver enkelt utagerende elev? Eller bare å få tid til jevnlige elevsamtaler hvor du gjør det klart at du ser eleven, du ønsker eleven inne i klassen og du vil gjøre alt du kan for å hjelpe- men det er ting som du må bestemme over som ikke kan endres på? Spør om de har noen tanker om hva som kan hjelpe? Lage en avtale som du følger opp.

Utagerende elever gjør det beste de kan. Utagerende elever ville gjort alt de kunne for å passe inn i elevrollen og vennerollen. De bare vet ikke hvordan. Din jobb er å hjelpe dem inn i det. 

Du bør også ha klart for deg hva som kreves for å mestre elevrollen for det å si at de skal oppføre seg ordentlig blir for mange både et uforståelig og et for stort mål. Du må dele det opp. Neste uke har du et mål. Si høflig hei når du kommer inn og farvel når du går. Det er det eneste du skal fungere på og jeg kommer til å følge med på om du får det til. Så er det greit om du finner en måte å rose på når eleven klarer det uten at det blir for mye. Det må alderstilpasses og "statustilpasses", men det er veldig viktig at eleven ser at du ser at de gjør noe bra. Sett deg som mål og lete etter gode ting de gjør og støtt opp om det. 

Ikke gi opp! Dette blir lettere etterhvert.

Anonymkode: ee04c...7fd

Det er jo litt av poenget mitt, jeg har ikke tid eller kompetanse til å bygge de gode relasjonene. Jeg har alltid undervisning i hele klasser, og underviser i 19,5 timer i uka. Det er ikke penger til å vikarer eller lærere som kan steppe inn for meg, slik at jeg kan få 1 til 1 tid med disse elevene, som i og for seg er gull verdt for relasjonensbygging. Det har vi ikke penger til. Vi har heller ikke anledning til å veilede meg i HVORDAN jeg skal bygge relasjoner til nevrodivergente barn. For det er litt av poenget her, disse elevene har andre måter å tenke og lære på, måten de oppfører seg på er en refleksjon av det. De tenker på en annen måte rett og slett, og må derfor forstås på en annen måte. Jeg har ikke elevsamtaler fordi jeg ikke er kontaktlærer. 

Anonymkode: 921ce...1cb