Hvor lenge skal man akseptere at vold og trakassering er «normalen» på skolen?

[AnonymBruker]

Her turte endelig noen å ta bladet fra munnen https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/elevens-rettigheter-gar-pa-bekostning-av-de-ansatte/o/5-95-2613042 

Linken er et debattinnlegg skrevet av en lærer som står i det hver dag, vold, trusler og trakassering. Ett arbeidsmiljø som ikke er trygt, der du blir slått, trakassert og utsatt for trusler, det er «normalt». Og det er en lærers hverdag. Jeg står i det selv, hver eneste dag. Senest i dag ble jeg kastet melkekartong på, trakassert (gjort narr av, konstant avbrutt og ledd av) i 45 min sammenhengende av en guttegjeng på 3-4 i en helt vanlig klasse. Dette er hverdagen min. Ja, jeg gruer meg til jobb hver eneste dag. Ja, det påvirker fritiden min og JA, jeg skriver avvik. Avvikene blir lukket før jeg rekker å trykke send. Det er bare merarbeid for meg. Det er min feil at jeg blir utsatt for dette daglig, min feil at jeg blir kasta på, ledd av og trakassert, i følge lederen min. Jeg har ikke gode nok relasjoner til disse barna, og jeg må gjøre noe med min relasjonskompetanse. Det at dette er 4 av 100 barn jeg må forholde meg til i løpet av en uke på jobb, har ingenting å si. Det at jeg har en kjempegod relasjon til 95 av de 100 elevene jeg har , har heller ingenting å si. Det er relasjonen til disse 4-5 som har alt å si, og den må jeg på magisk vis finne ut av. Sannheten er at disse utagerer fordi det er en tilpasning, en form for forsvarsmekanisme, de har ikke ett skoletilbud som hjelper dem. Disse 5 er nevrodivergente barn som trenger spesialundervisning , støtte, spesialpedagoger, ett praktisk opplegg. Men får ett hefte av meg , blir stuet inn med 25 - 30 andre, fordi det er billigst og «inkluderende». De blir rett og slett oppbevart på skolen. Oppholdt her til de blir sendt videre til ungdomsskolen om 1-2 år. Da skyver vi problemet foran oss. Og slik fortsetter det bare, år etter år. Og stadig verre blir det, det bekreftes i alle retninger. 
 

Vet ikke om jeg skal le eller gråte, men dette er skolehverdagen! Dette er det jeg står i hver dag. Dette er jobben min! Volden og trakasseringen snakker vi ikke om en gang, det er bare sånn det er. Eller sånn det har blitt. Likevel tør jeg å påstå at den som lider mest her er ikke meg, men unga! Ikke bare de 4-5 som tøyser, bråker, saboterer og utagerer. Men også de 20-26 som sitter rolig på plassen sin klare til å lære, de får undervisningen sin ødelagt. De går glipp av læring, kreative opplegg og arbeidsro. Fellesskolen slik den er nå er ikke for noen, hverken de skoleflinke eller skoletapere, både lærere og elever mistrives. Og statistikkene peker nedover, elevene er mer voldelige, mer mobbing, mer ungdomskriminalitet og mindre læring. De blir dårligere og dårligere til å lese, skrive og regne, mer og mer utagerende, deprimerte og redde. Er det ingen andre som ser at fellesskolen IKKE er holdbar? Og det berømte laget rundt eleven blir mindre og mindre. Det står tydelig i linken over også, det kuttes i assistenter, spesialundervisning og andre yrkesgrupper i skolen. De som står igjen er vi lærere, og selv der er det mange som slutter, og flykter fra yrket. Det er mange som er sykemeldte og majoriteten sier de er utsatt for vold og krenkelser . MAJORITETEN?! 

Nå må vi tenke nytt om skole før vi kjører oss selv i grøfta! 

Anonymkode: 1f20a...4e3