Kan jeg leve et helt liv uten kjærlighet?

[Isabella]

Jeg og mannen min har vært sammen i åtte år. Vi har vært gift i to og har en baby sammen.

De siste årene har jeg hatt et stort savn inni meg etter kjærtegn fra hans side. Når jeg tenker tilbake så tror jeg aldri han noen gang har tatt initiativ til nærhet - ikke engang en klem har jeg fått. Det er bestandig jeg som må klemme ham, holde rundt ham, gi ham kjærtegn osv. Det er altså nå de siste årene at jeg har lagt merke til hvor ille det egentlig er. Det er sikkert fordi jeg er av den typen som gir ofte klemmer og kjærtegn. Men så begynte jeg altså å legge merke til at hvis ikke jeg tar dette initiativet, så kan vi være uten noen form for nærhet lenge. (Det lengste jeg har klart å holde meg er ni måneder). Jeg har nevnt dette for ham flere ganger, men får liksom ikke noe svar tilbake. Hvis jeg spør om han er glad i meg, så svarer han ja. Men jeg har begynt å føle meg usikker. Lengter etter en mann som kan vise at han er glad i meg. Det er jo så lite som skal til - bare en klem. Og det vet jo mannen min om, for det har jeg fortalt ham. Kan han være glad i meg når han aldri viser det? Er ikke det å ha nærhet med et annet menneske et grunnleggende behov? Jeg merker at jeg begynner å bli ordentlig deprimert. Tenker stadig oftere på at jeg ikke orker å leve mer. Føles så rart å gå rundt her i huset og lengte etter kjærlighet etter min egen mann. Vi har fått time til familirådgivning. Håper han blir med dit! Veldig usikker på hva som kommer til å skje der. Kanskje finner vi ut at det beste er å gå hver til sitt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære Isabella!

Jeg synes du har vært tålmodig lenge i parforholdet ditt. Det du savner, nærhet og kjærtegn, er helt sentralt for å oppleve et godt samliv.

Vi mennesker har ulike måter å vise nærhet og kjærlighet på. Mens noen deler ut klemmer til både kolleger og venner daglig, er en slik form for nærhet helt unaturlig for andre. Det holder med nøktern verbal kommunikasjon. Det kan skyldes mange forhold, f.eks.sjenanse eller uvane med å være følelslesmessog og fysisk nær andre. Har ikke sett eller lært det som barn hjemme. Så føles det helt unaturlig.

Jeg forstår at mannen din på spørsmål fra deg svarer at han er glad i deg. Det er kanskje det han mener også og har trodd at han alltid har vist deg.

Et par jeg kjente hadde samme problem. Da mannen ble konfrontert med sin partners savn av nærhet og intimitet, svarte han forbauset: Jammen, jeg har jo svart ja, på dette spørsmålet om å elske deg, da vi giftet oss. Og det står jeg på enda!

Jeg ser at dere har fått time til familierådgivning, og håper det setter i gang en prosess mellom dere. Jeg har liten tro på at et samliv kan vare når den ene parten har uinnfridde savn av nærhet over lengre. Så lykke til med den oppklaringen dere skal starte med nå, forhåpentligvis begge to.