Ser du på deg selv som alvorlig syk?

[psykedeliker]

Fru2020 skrev (13 minutter siden):

Det er jo rapporter fra andre som har observert deg som utgjør uføresøknaden og ikke det du selv kommer med.

I så fall må det være et misforhold mellom det som sies og det som observeres, det er noe annet.

[AnonymBruker]

3 hours ago, Fru2020 said:

Nei det er ikke slik. Det skal veldig mye til å få gjennom en søknad. Det tar flere år med utprøvinger og behandlinger før man i det hele tatt kan søke og selv da er det mange som får nei.

Hvis det er veldig åpenbart at man er for syk og ikke kan jobbe så tar det ikke lang tid. Disse trenger ikke gå gjennom utprøvinger eller perioder med aap. De med veldig alvorlig psykiske problemer får ufør uten å først være på aap. 

Anonymkode: 9b9ba...063

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis det er veldig åpenbart at man er for syk og ikke kan jobbe så tar det ikke lang tid. Disse trenger ikke gå gjennom utprøvinger eller perioder med aap. De med veldig alvorlig psykiske problemer får ufør uten å først være på aap. 

Anonymkode: 9b9ba...063

Ja, jeg måtte ikke ha utprøvinger. Helse frarådet det. Så jeg synes det var ganske enkelt å få ufør. Selv om det tok fem år. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvis det er veldig åpenbart at man er for syk og ikke kan jobbe så tar det ikke lang tid. Disse trenger ikke gå gjennom utprøvinger eller perioder med aap. De med veldig alvorlig psykiske problemer får ufør uten å først være på aap. 

Anonymkode: 9b9ba...063

Det er veldig,  veldig sjeldent at man slipper aap. Men det skjer jo. 

Jeg måtte de tre årene på aap, men måtte ikke prøve meg i jobb fordi det var åpenbart at jeg ikke var I stand til det. 

[frosken]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Hm.....det handlet ikke så mye om hva jeg svarte, mer hva helsevesenet observerte. Det er jo rapporter fra andre som har observert deg som utgjør uføresøknaden og ikke det du selv kommer med.

Akkurat det er jeg ikke helt enig med deg i, - den enkelte bidrar i stor grad til hva som blir utfallet, både gjennom sine egne utsagn til NAV og deres representanter, og gjennom sine utsagn til behandlingsapparatet. 

[frosken]

Fru2020 skrev (21 timer siden):

Ble sittende å tenke på det i kveld.  Er jeg alvorlig syk? Jeg er jo så syk at jeg ikke er i stand til å jobbe, er ufør og har ikke krefter eller psyke til å leve det livet jeg ønsker. Men er jeg alvorlig syk?

Hva tenker du om deg selv? 

Til ditt første spørsmål: Jeg ville ikke ha tenkt at du var alvorlig syk. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det slik? Men hvordan får de søknaden igjennom om de ikke har tungtveiende grunner for å ikke jobbe?

Anonymkode: 53884...669

Jeg tror ikke det er så mange som aktivt utnytter systemet, - men jeg tror det er en god del som ender opp som uføretrygdede som med fordel kunne fått en mye bedre tilrettelegging mht å være/komme i jobb. Veldig mange av de bedriftene som NAV overlater arbeids- avklaringen til, har ikke spesielt gode metoder eller resultater. Jeg vet om flere som hadde ønsket å være i jobb (f.eks. 50%) i en egnet jobb, men som aldri har fått mulighet til å prøve det. 

[Fru2020]

frosken skrev (54 minutter siden):

Til ditt første spørsmål: Jeg ville ikke ha tenkt at du var alvorlig syk. 

Jeg tenker heller ikke det.  Hadde bare en behandler som sa det.  Jeg har jo bare ca en time til dagen hvor jeg kan gjøre ting, men jeg er jo ikke døende.

[Vendi]

Fru2020 skrev (23 timer siden):

Hva tenker du om deg selv? 

Når jeg er deprimert kan jeg innimellom tenke at ingen i verden har det så vondt som meg, og jeg kan da føle meg som verdens sykeste hehe 

Men sånn til vanlig tenker jeg at jeg har en alvorlig sykdom, men ikke at jeg nødvendigvis er alvorlig syk. 

[Fru2020]

Vendi skrev (28 minutter siden):

Når jeg er deprimert kan jeg innimellom tenke at ingen i verden har det så vondt som meg, og jeg kan da føle meg som verdens sykeste hehe 

Men sånn til vanlig tenker jeg at jeg har en alvorlig sykdom, men ikke at jeg nødvendigvis er alvorlig syk. 

Det var jo en måte å skille det på. 

Jeg tror egentlig de rundt meg tenker på meg som alvorlig syk. 

[Vendi]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Det var jo en måte å skille det på. 

Jeg tror egentlig de rundt meg tenker på meg som alvorlig syk. 

Ja, for å være ærlig så tenker jeg også om deg at du er alvorlig syk. For meg virker det ikke som om du har særlig livskvalitet når blant annet energinivået ditt dessverre er så lavt ❤️

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (13 timer siden):

Jeg tenker heller ikke det.  Hadde bare en behandler som sa det.  Jeg har jo bare ca en time til dagen hvor jeg kan gjøre ting, men jeg er jo ikke døende.

Man trenger ikke være dødene for å være alvorlig syk. 

[FjellOgDalar]

Jeg tenker det blir litt for enkelt å tenke etter en modell basert på "mer og mindre  syk". Jeg tenker mer på alvoret som kan følge konsekvenser og risik av sykdommen. Er man psykotisk, mister man evnen til å ta vare på seg selv. Er man deprimert eller har pf kan man være selvskadende eller suicidal - noe jeg ser på som alvorlig.  

De fleste diagnoser har nyanser. For eksempel finnes det kreftformer man kan dø med heller enn av. 

[frosken]

Fru2020 skrev (18 timer siden):

Jeg tenker heller ikke det.  Hadde bare en behandler som sa det.  Jeg har jo bare ca en time til dagen hvor jeg kan gjøre ting, men jeg er jo ikke døende.

Behandlere sier så mangt, og ofte med spesifikk hensikter.  Ikke gitt at man skal tolke de altfor bokstavelig. 

Jeg tror i din situasjon at det er viktig å ikke tenkte enten-eller om aktivitet. Det gir ingen fysiologisk mening at det skal være nyttig å være sengeliggende (eller sofa-liggende) veldig lang tid av gangen, så jeg tenker at små doser aktivitet fordelt over hele dagen er den beste tilnærmingen. 

Skal du forresten tilbake til det livsstilsendringsopplegget du beskrev for et par år siden eller tenker du at du er for dårlig til å delta der?

 

[BrukerErHeltAnonym]

frosken skrev (19 timer siden):

Jeg tror ikke det er så mange som aktivt utnytter systemet, - men jeg tror det er en god del som ender opp som uføretrygdede som med fordel kunne fått en mye bedre tilrettelegging mht å være/komme i jobb. Veldig mange av de bedriftene som NAV overlater arbeids- avklaringen til, har ikke spesielt gode metoder eller resultater. Jeg vet om flere som hadde ønsket å være i jobb (f.eks. 50%) i en egnet jobb, men som aldri har fått mulighet til å prøve det. 

Hvorfor skal arbeid alltid fremstilles som saliggjørende? Som om menneskets verdi måles i arbeidstimer og lønnsslipper. Det er jo ikke engang nok jobber til alle! Mange av dem som er uføre, bærer faktisk en del av byrden for samfunnet, de lar de mer produktive få jobbene, og tar dermed en for laget. Likevel blir de møtt med mistenksomhet, som om de er problemet. Kanskje vi burde slutte å dyrke arbeid som religion?

[Fru2020]

Vendi skrev (18 timer siden):

Ja, for å være ærlig så tenker jeg også om deg at du er alvorlig syk. For meg virker det ikke som om du har særlig livskvalitet når blant annet energinivået ditt dessverre er så lavt ❤️

Jeg jobber veldig med å beholde livskvaliteten så god som mulig.  Men må innrømme at det er vanskelig. I natt, som veldig mange netter, drømte jeg at jeg var på gamle jobben min og fikk gjøre det jeg elsker mest. Alle drømmene om det kommer nok nå fordi jeg er i ferd med å gi opp drømmen om å noen gang komme tilbake i jobb.

frosken skrev (1 time siden):

Behandlere sier så mangt, og ofte med spesifikk hensikter.  Ikke gitt at man skal tolke de altfor bokstavelig. 

Jeg tror i din situasjon at det er viktig å ikke tenkte enten-eller om aktivitet. Det gir ingen fysiologisk mening at det skal være nyttig å være sengeliggende (eller sofa-liggende) veldig lang tid av gangen, så jeg tenker at små doser aktivitet fordelt over hele dagen er den beste tilnærmingen. 

Skal du forresten tilbake til det livsstilsendringsopplegget du beskrev for et par år siden eller tenker du at du er for dårlig til å delta der?

 

Jeg prøver å ha små aktiviteter. Det som er vanskelig er å gjøre dem små nok merker jeg. Jeg vil mye mer enn kroppen klarer. Selv om jeg gjør endringer så våkner jeg fremdeles opp dagen etter fullstendig uten krefter. Sånne dager er det ikke valgfritt om jeg kan hekle en halvtime. Da har jeg ikke sjans til å sitte oppreist. Klarer ikke drikke en kopp kaffe engang. Si at jeg har ca 3 sånne dager i uken. Målet med hvile er jo at jeg ikke skal få slike dager. Men jeg vet ikke. Skal henvises til et behandlingsopplegg, et fredagens kurs hos en spesialist. Håper jeg får tilbud der selv om jeg ikke har me.

[FjellOgDalar]

Jeg får vel nesten svare på selve spørsmålet også. Nå ser jeg ikke på meg selv som alvorlig syk, siden jeg har vært i remisjon fra bp2 i over seks år. Om jeg har vært det er nok noe som kan diskuteres (med tanke på hva som menes med alvorlig sinnslidelse rent juridisk). Jeg har ikke hatt noen psykoselidelse der jeg helt har mistet fotfestet. Det er likevel ingen tvil om at stemningssvingningene jeg strevde med hadde dramatisk innvirkning på funksjonsnivå og livskvalitet. Selvdestruktiviteten og de dårlige valgene mine forverret situasjonen ytterligere og jeg strøk nesten med. 

Nå er jeg sikker på at jeg fint kunne jobbet 60% ish med riktig tilrettelegging - at det hadde vært regelrett sunt for meg. Å være så heldig at man får jobb er en annen historie. Her har samfunnet DEFINITIVT en LANG vei å gå. 

Endret 7 timer siden av FjellOgDalar

[frosken]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg jobber veldig med å beholde livskvaliteten så god som mulig.  Men må innrømme at det er vanskelig. I natt, som veldig mange netter, drømte jeg at jeg var på gamle jobben min og fikk gjøre det jeg elsker mest. Alle drømmene om det kommer nok nå fordi jeg er i ferd med å gi opp drømmen om å noen gang komme tilbake i jobb.

Jeg prøver å ha små aktiviteter. Det som er vanskelig er å gjøre dem små nok merker jeg. Jeg vil mye mer enn kroppen klarer. Selv om jeg gjør endringer så våkner jeg fremdeles opp dagen etter fullstendig uten krefter. Sånne dager er det ikke valgfritt om jeg kan hekle en halvtime. Da har jeg ikke sjans til å sitte oppreist. Klarer ikke drikke en kopp kaffe engang. Si at jeg har ca 3 sånne dager i uken. Målet med hvile er jo at jeg ikke skal få slike dager. Men jeg vet ikke. Skal henvises til et behandlingsopplegg, et fredagens kurs hos en spesialist. Håper jeg får tilbud der selv om jeg ikke har me.

Bra at du henvises. Jeg tenker det er mye å vinne og lite å tape på å prøve slike tilnærminger, selv om ikke alle blir bedre. 
Har du testet ut appen MESTRE?

[Fru2020]

frosken skrev (1 time siden):

Bra at du henvises. Jeg tenker det er mye å vinne og lite å tape på å prøve slike tilnærminger, selv om ikke alle blir bedre. 
Har du testet ut appen MESTRE?

Har lastet den ned,  men ikke testet det helt ut.  Det er til han som har laget den jeg skal henvises til. 

[frosken]

Fru2020 skrev (9 minutter siden):

Har lastet den ned,  men ikke testet det helt ut.  Det er til han som har laget den jeg skal henvises til. 

Jeg tror han er dyktig.