Min sleivete kommentar

[Gjest vil være anonym]

I så mange har har jeg angret på det, sleivkommentaren min.

Vi gikk i 8. klasse. I klasse vår gikk Rita, en jente med få venner, hun ble litt mobbet også. Jeg husker jeg alltid hadde vondt av henne, men jeg gjorde aldri noe med det, ikke noe annet enn at jeg var litt sammen med henne i friminuttene. En av grunnene til at hun ble mobbet var nok at hun var ganske så uflidd, det var sjeldent at hun hadde rene klær på seg, og det hang alltid igjen en litt sånn rar lukt etter henne.

Jeg brukte aldri å være en av de som slang spydigheter til henne, jeg fikk vondt i magen da de andre jentene i klassen gjorde det, men jeg sa ingenting.

Jeg veit ikke helt hvorfor jeg gjorde det, kanskje jeg ville vise meg frem for de andre jentene i klassen, jeg vet ikke....men en dag, jeg husker at det var på våren, det var varmt og godt og alle så vi frem til sommeren. Det hadde nettopp ringt inn til time, da kom min sleivete kommentar: "Nei men Rita? Ha du endelig vasket håret ditt?" En skikkelig spydig kommentar var det. Rita hadde vært hos frisøren dagen før, og alt jeg klarte å prestere var min dumme kommentar. Jeg angret med en gang jeg sa det, og jeg så at Rita ble veldig lei seg. Sikkert ekstra lei seg også, ettersom ordene kom fra meg....jeg som fungerte som en slags venn i friminuttene. De andre jentene lo, men selv hadde jeg mest lyst til å gå og gjemme meg.

Det er nå 15 år siden dette skjedde, men jeg har tenkt på det mange ganger i løpet av disse årene, og angret. Jeg kan ikke skjønne at jeg kunne si noe så dumt og sårende.

I går møtte jeg Rita. Det var hun som kom bort til meg. "Hei" sa hun og smilte, et vakkert smil hadde hun. Rita smilte nesten aldri da hun gikk på skolen. Hun var virkelig pen, og to barn hadde hun også. Jeg syntes det var virkelig koselig å se henne igjen. Og så godt at hun ville komme bort til meg. Jeg ba henne hjem til meg, så til helgen kommer hun på besøk sammen med sine to barn. Det skal bli godt å få pratet med henne, og nå skal jeg endelig be om unnskyldning for min sleivete, tåpelige kommentar.

[Elis31]

Høres bra ut at hun har det bra nå ihvertfall. Vi har alle gjort våre dumheter i vår ungdom dessverre...

[gyrken]

Huff, stakkars.. Kan ikke være lett å være barn når foreldrene ikke gidder å stelle og vaske en.. :-(

Jeg gikk på førskolen sammen med ei jente som alltid luktet skikkelig stramt og vondt, og selv om jeg gjerne ville være grei mot henne så klarte jeg ikke - for hun stinka lang vei! Så det forsettet jeg hadde om å være snill ble til at jeg lå langt unna og lot henne være i fred... Venner hadde hun selvsagt ikke, og en del av de andre ungene kalte henne bare for "lukta". Husker såå godt hvordan hun sto uforstående og luktet på armene og klærne sine uten å kjenne noen ting spesielt..

Mora hennes hadde en haug andre unger også, og hele gjengen luktet på samme måten. Og da jeg ble invitert på fødselsdagsselskap hjem til henne var der skittent og ekkelt over alt, hele den lille leiligheten luktet dritt og jeg våget ikke spise en bit av noe av det jeg ble budt på.. Og på badet lå det masse hundebæsj i en krok, det kommer jeg aldri til å glemme...

Vel, det jeg egentlig skulle skrive var om en 17. mai da vi gikk i første klasse. Da kom hun med nyvasket hår og nye klær og hun luktet ikke noe spesielt i det hele tatt! Og så jeg da, dumme meg, durer bort og utbryter gledesstrålende til henne: "Næmmen, så GODT du lukter i dag! Det lukter ikke vondt av deg i det hele tatt!" Det var altså godt ment, men var kanskje ikke så gøy å høre.. *hehe* Har angret på den der..

Men sånt som det der må da være omsorgssvikt av verste slag. Når man lar barna sine gå rundt og stinke så de aldri kan få seg venner og aldri kan få oppleve annet enn mobbing og utestenging.. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor ikke førskolen tok affære.

Du får ha lykke til med besøket da.. håper dere får skværet opp! :-)