Du som snorker; sover du med partner eller på eget rom?

[Fru2020]

Dere som sover på hvert deres soverom. Klarer dere å få til nok kroppskontakt I løpet av dagen? Hos oss er det litt kos I løpet av dagen, men det er når vi legger oss vi holder skikkelig rundt hverandre og får kjent på den form for nærhet. Kunne ikke tenke meg å gi opp den halvtimen/timen med kos.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (5 timer siden):

Dere som sover på hvert deres soverom. Klarer dere å få til nok kroppskontakt I løpet av dagen? Hos oss er det litt kos I løpet av dagen, men det er når vi legger oss vi holder skikkelig rundt hverandre og får kjent på den form for nærhet. Kunne ikke tenke meg å gi opp den halvtimen/timen med kos.

Nei, overhodet ikke. Vi har sklidd fra hverandre.

Anonymkode: 7246d...5f6

[Lillemus]

Fru2020 skrev (9 timer siden):

Dere som sover på hvert deres soverom. Klarer dere å få til nok kroppskontakt I løpet av dagen? Hos oss er det litt kos I løpet av dagen, men det er når vi legger oss vi holder skikkelig rundt hverandre og får kjent på den form for nærhet. Kunne ikke tenke meg å gi opp den halvtimen/timen med kos.

Det beste som fins er å krype tett sammen under dynene om kvelden eller om morgenen, og ligge og småprate en stund. Det skjer ikke hver kveld eller hver helgemorgen, men flere ganger i uka. ❤️ 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, overhodet ikke. Vi har sklidd fra hverandre.

Anonymkode: 7246d...5f6

Det var trist. Håper dere finner en vei tilbake til hverandre. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Det var trist. Håper dere finner en vei tilbake til hverandre. 

Takk. Vi har levd som venner i 5 år nå (min sykdom+barnas).

Anonymkode: 7246d...5f6

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk. Vi har levd som venner i 5 år nå (min sykdom+barnas).

Anonymkode: 7246d...5f6

Jeg forstår veldig godt at det skjer. Men det er godt med en kjærest. Jeg opplever at kroppskontakt bedrer symptomene mine og er en veldig god krykke. Jeg er overbevist om at det gjør like mye for den psykiske helsen min som medisiner. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Jeg forstår veldig godt at det skjer. Men det er godt med en kjærest. Jeg opplever at kroppskontakt bedrer symptomene mine og er en veldig god krykke. Jeg er overbevist om at det gjør like mye for den psykiske helsen min som medisiner. 

Jeg ser den. Vi har vært sammen i 26 år (jeg er 45 nå). Jeg er veldig glad for at du er i et sterkt og trygt forhold (har lest tidligere om at du har levd under vonde forhold). Jeg må spørre; kjenner du på skam og utilstrekkelighet i forhold til funksjonsevnen din , relatert til forholdet/partner). Jeg lurer fordi jeg selv gjør det, etter at jeg ble syk som 40-åring. Tar gjerne imot til tips hvordan å tenke/skape endring.

Anonymkode: 7246d...5f6

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg ser den. Vi har vært sammen i 26 år (jeg er 45 nå). Jeg er veldig glad for at du er i et sterkt og trygt forhold (har lest tidligere om at du har levd under vonde forhold). Jeg må spørre; kjenner du på skam og utilstrekkelighet i forhold til funksjonsevnen din , relatert til forholdet/partner). Jeg lurer fordi jeg selv gjør det, etter at jeg ble syk som 40-åring. Tar gjerne imot til tips hvordan å tenke/skape endring.

Anonymkode: 7246d...5f6

Absolutt. Jeg føler på en veldig skyldfølelse. Ikke skam så mye, fordi jeg føler ikke der er meg som person det er noe galt med. Men skyldfølelse, masse. Det er så urettferdig overfor samboeren min at han må ta ansvar for så mye, at han feks ikke kan drikke alkohol fritt fordi jeg har så mange traumer, at han må bruke seg selv så mye for å holde meg oppe. Jeg synes det er virkelig vanskelig. Det er ogsp utfordrende for kjæresteforholdet at vi ikke kan gjøre kjekke ting sammen i den grad vi ønsker. Så det blir lite ytre påfyll.

Men for oss så er denne lille timen når vi har lagt oss det som holder oss sammen føler jeg. Da klarer jeg å være der for han og han for meg, samtidig som vi kjenner på nærhet. 

 

 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (18 timer siden):

Absolutt. Jeg føler på en veldig skyldfølelse. Ikke skam så mye, fordi jeg føler ikke der er meg som person det er noe galt med. Men skyldfølelse, masse. Det er så urettferdig overfor samboeren min at han må ta ansvar for så mye, at han feks ikke kan drikke alkohol fritt fordi jeg har så mange traumer, at han må bruke seg selv så mye for å holde meg oppe. Jeg synes det er virkelig vanskelig. Det er ogsp utfordrende for kjæresteforholdet at vi ikke kan gjøre kjekke ting sammen i den grad vi ønsker. Så det blir lite ytre påfyll.

Men for oss så er denne lille timen når vi har lagt oss det som holder oss sammen føler jeg. Da klarer jeg å være der for han og han for meg, samtidig som vi kjenner på nærhet. 

 

 

Er han åpen om hvordan hele situasjonen oppleves for han? Jeg oppfatter at mannen min spesielt mistrives med at jeg ikke gjør så mye husarbeid lengre (han/vi trives best når alt er "på stell"). Har dere gått i parterapi? Ikke vi. Jeg synes også det er vanskelig at partner har en forventning om at jeg skal "bli som før". Det er fint å høre at dere finner sammen i nærheten om kvelden.

Anonymkode: 7246d...5f6

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er han åpen om hvordan hele situasjonen oppleves for han? Jeg oppfatter at mannen min spesielt mistrives med at jeg ikke gjør så mye husarbeid lengre (han/vi trives best når alt er "på stell"). Har dere gått i parterapi? Ikke vi. Jeg synes også det er vanskelig at partner har en forventning om at jeg skal "bli som før". Det er fint å høre at dere finner sammen i nærheten om kvelden.

Anonymkode: 7246d...5f6

Ja, han er åpen om hvordan han opplever det. Han synes også det er vanskelig at jeg ikke kan bidra i huset, men han irriterer seg mest over å måtte rydde opp etter min sønn. Sønnen min trenger at jeg minner han på ryddingen og dey har jeg blitt dårlig på. Så det prøver jeg å få til igjen.

Jeg synes også at det er vanskelig at kjæresten er optimistisk og tror ting skal bli bedre. Samtidig så forstår jeg at han nok må tenke det for å holde ut. 

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (22 timer siden):

Jeg forstår veldig godt at det skjer. Men det er godt med en kjærest. Jeg opplever at kroppskontakt bedrer symptomene mine og er en veldig god krykke. Jeg er overbevist om at det gjør like mye for den psykiske helsen min som medisiner. 

Jeg likte kroppskontakt da jeg var yngre og savnet at vi satt sammen om kveldene omslynget og savnet å ligge tett når vi la oss, jeg mistenker at han har autisme. 

[Havfruen]

stjernestøv skrev (17 timer siden):

Jeg likte kroppskontakt da jeg var yngre og savnet at vi satt sammen om kveldene omslynget og savnet å ligge tett når vi la oss, jeg mistenker at han har autisme. 

Vil han ikke ha nærhet lengre?

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (18 timer siden):

Ja, han er åpen om hvordan han opplever det. Han synes også det er vanskelig at jeg ikke kan bidra i huset, men han irriterer seg mest over å måtte rydde opp etter min sønn. Sønnen min trenger at jeg minner han på ryddingen og dey har jeg blitt dårlig på. Så det prøver jeg å få til igjen.

Jeg synes også at det er vanskelig at kjæresten er optimistisk og tror ting skal bli bedre. Samtidig så forstår jeg at han nok må tenke det for å holde ut. 

Jeg synes at det er bra at kjæresten din holder håpet for dere begge. Klart du skal bli bedre?

Anonymkode: 7246d...5f6

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg synes at det er bra at kjæresten din holder håpet for dere begge. Klart du skal bli bedre?

Anonymkode: 7246d...5f6

Det hadde vært veldig fint ❤️

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 minutter siden):

Det hadde vært veldig fint ❤️

Man må vel tro det for at det skal kunne skje? Og jobbe hardt mot målet😘

Anonymkode: 7246d...5f6

[stjernestøv]

Havfruen skrev (55 minutter siden):

Vil han ikke ha nærhet lengre?

Han ville bare ha nærhet i begynnelsen av forholdet, sex vil han ha men finner ikke det naturlig og jeg har ikke lyst. Det var vel derfor jeg ikke ville mer og for vi oppfører oss ikke som elskere i hverdagen, jeg savnet nærheten men nå savner jeg det ikke og har lært meg å leve uten etter så mange år. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Man må vel tro det for at det skal kunne skje? Og jobbe hardt mot målet😘

Anonymkode: 7246d...5f6

Ikke så lett å jobbe hardt mot målet når det er ingen behandling og anbefalingen er å ligge der.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (4 timer siden):

Ikke så lett å jobbe hardt mot målet når det er ingen behandling og anbefalingen er å ligge der.

Leste at du har søkt innleggelse på DPS nå? Der blir det jo behandling?

Anonymkode: 7246d...5f6

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Leste at du har søkt innleggelse på DPS nå? Der blir det jo behandling?

Anonymkode: 7246d...5f6

Ja, men det er mot depresjonen. Den går son gang av og på den. Men me'en er det ingen behandling for desverre.