utforbakke.....

[huufsa]

Jeg føler at jeg ikke orker mere nå.... Jeg var så 'fin' en stund, men.... -Var sykemeldt i 10 uker, begynte å jobbe 50% den 2/4, og etter det har det bare 'rast utfor' på nytt... -og lengre og lengre faller jeg....

Jeg aner ikke hva mer jeg kan gjøre !! Jeg går til psyk hver uke.... spes. på sf. hver 2. mnd... og ernæringsfysiolog 1 gang pr. mnd... Og instillingen min blir så bra.... i ca 1 - 2 timer etterpå.... også kommer jeg hjem, og jeg faller sammen til den samme tiltaksløse 'kluten' jeg egentlig er... -eller som jeg egentlig vet jeg IKKE er...! For jeg ER IKKE sånn... Men jeg klarer ikke finne tilbake til den jeg egentlig ER !!!

(hjelp)

Jeg er så fortvilet...! - Jeg er så lei alt sammen...! - Jeg klarer ikke se noen løsning på 'tilstanden' min...!

Hvordan skal jeg klare å bli den 'sprudlende', ernergiske gladjenta jeg var en gang?????

Jeg har mistet troen på at det er mulig.....

[Gjest (ikke undertegnet)]

CIPRAMIL

:-)))

[Gjest McDoo]

heia lillevennen

kanskje det kan være noe i at når du hadde vært sykemeldt og sku begynne å jobbe igjen så var ikke kroppen klar for det enda. du vet, med noen vanlige sykdommer må man vente til man har fått det helt ut av kroppen. kan det være en mulighet nå også?

hva tror du det er som gjør at innstilligen din faller sammen etter 1-2 timer? er det sånn at når du går ut fra en avtale så føler du deg bra, men så synker det gradvis igjen? er det mulig at man må jobbe med å holde innstillingen oppe selv? vaffal hjelpe til?

har du mange rundt deg som støtter deg? er de der _virkelig_ for deg? eller er det sånn at de er der men ikke gjør noe? føler du deg litt svikta?

jeg tror ikke det er en fasit som sier at "sånn" skal vi gjøre, men at det er helt opp til hver enkelt individ. kroppene våres reagerer på forskjellige måter, da må det også være forskjellige måter å lese evt. problemer på - mener jeg.

jeg har spurt mer en jeg har hjulpet nå tror jeg, men det kan jo hende at noen av spørsmålen lar deg tenke litt over ting selv? jeg vet ikke jeg. men jeg håper at noen kommer med et bedre svar enn meg.

ikke mist motet. hold det ovenfor "0-punktet" så skal du få hjelp til å hjelpe deg selv. det er det som trengs. men det tror jeg du vet.

jeg er jo på ranglerne om du føler for å snakke. bare... hykk tak om du vil. jeg er flink til å høre etter.

*holde rundt leeenge og stryke over håret*

[Gjest starnight]

Eg skjøner at du ikkje har det lett no, og då er det vanskeleg å finne viljen att!! Men me må berre kjempe, det nytter ikkje å grave seg enda lenger ned... hvis du skjøner kva eg meiner? Me kan få det betre, me treng berre tid på oss!! Ikkje gje opp, vær så snill!!!! Sender nokre oppmuntringstankar til deg!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kjære Huufsa!

Om det er noen trøst, så har ikke vi mistet troen på deg, hvertfall!

Jeg skjønner godt at du er lei, sånne perioder er så ufattelig tunge! Men jeg er sikker på at de rundt deg alikevel kan skimte den samme huufsa som du alltid har vært, det er alltid vanskeligst å se det selv....

Du kommer til å klare dette her! Ikke gi opp!

Vi er her for deg, og vi bryr oss...

Stor klem fra

[Balder]

*en trøstende klem*

[Gjest dukke]

Plese si i fra om du finner veien opp......vil så gjerne være med opp.....

god kos fra meg