Hvor lett er det å få tilpasset jobb uten at NAV mer eller mindre subsidierer hele greia?

[XbellaX]

frosken skrev (Akkurat nå):

Dette er et tema jeg har vært opptatt av lenge, så derfor blir jeg nysgjerrig på om det finnes dokumentasjon på at det er avgjørende for resultatet om f.eks. avklaring gjøres i regi av nav direkte og ikke hos en tiltaksarrangør?

Det kjenner jeg ikke til, men det hadde vært interessant å se. Jeg tror ikke det spiller noen rolle i det hele tatt. Det som derimot kan være viktig er hvilken metode det jobbes etter. Altså hvorvidt man skal avklares i det uendelige eller om man kan kjøres rett ut i ordinær jobb med vanlig lønn, og få skikkelig oppfølging med de begrensningene man kommer med. Og der mener jeg NAV`s egne folk bedre ... enn så lenge (selv om det helt sikkert finnes unntak).

[frosken]

XbellaX skrev (8 minutter siden):

Det kjenner jeg ikke til, men det hadde vært interessant å se. Jeg tror ikke det spiller noen rolle i det hele tatt. Det som derimot kan være viktig er hvilken metode det jobbes etter. Altså hvorvidt man skal avklares i det uendelige eller om man kan kjøres rett ut i ordinær jobb med vanlig lønn, og få skikkelig oppfølging med de begrensningene man kommer med. Og der mener jeg NAV`s egne folk bedre ... enn så lenge (selv om det helt sikkert finnes unntak).

Det er jeg enig i. Har sett noen tilfeller hvor tiltaksarrangører i overdreven grad argumenterer for manglende restarbeidsevne etter at deres ganske tafatte tiltak ikke har ført noen vei.

[SoloSuper]

XbellaX skrev (1 time siden):

 

Hører ofte at om man bruker NAV så reduserer det sjansen for permanente, ordinære stillinger, men det er kanskje feil?

Endret torsdag kl 18:48 av SoloSuper

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 time siden):

Det er vanskelig å svare godt på dette. Det avhenger endel av hvilken bransje det er snakk om, hvilken stillings% du ser for deg, og hvilke konkrete krav du har til en jobb. Et bra sted å begynne for å komme rett ut i lønnet og ordinært arbeid er gjennom NAV (ikke gjennom tiltaksarrangører vel og merke). Alene har du dessverre dårlige odds, med mindre du har et ekstremt godt nettverk.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive søknader som blir tatt seriøst av arbeidsgivere og åpner opp for den stillingen jeg kan takle å ha. Alt jeg hører er at man ikke skal snakke om dårlig helse og ikke komme med krav til arbeidsgiver når det kommer til arbeidet, men for meg føles det altså helt nødvendig for at jeg skal kunne lykkes med arbeidet. Sykdommen min er av en karakter som ikke kan legges lokk på eller bare være av privat karakter. Den er med meg overalt, hele tiden.

Jeg har ikke godt nettverk, det man hører om å bruke NAV i jobbsøkingen er at dette fungerer veldig diskvalifiserende i arbeidslivet. Du blir sett på som annenrangs. Mulig det bare er anekdoter fra folk med dårlige erfaringer, men det gjør at jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal angripe problemstillingen. Jeg kan ikke konkurrere om helt vanlige stillinger, det vil ikke fungere.

Anonymkode: 25736...fe4

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive søknader som blir tatt seriøst av arbeidsgivere og åpner opp for den stillingen jeg kan takle å ha. Alt jeg hører er at man ikke skal snakke om dårlig helse og ikke komme med krav til arbeidsgiver når det kommer til arbeidet, men for meg føles det altså helt nødvendig for at jeg skal kunne lykkes med arbeidet. Sykdommen min er av en karakter som ikke kan legges lokk på eller bare være av privat karakter. Den er med meg overalt, hele tiden.

Jeg har ikke godt nettverk, det man hører om å bruke NAV i jobbsøkingen er at dette fungerer veldig diskvalifiserende i arbeidslivet. Du blir sett på som annenrangs. Mulig det bare er anekdoter fra folk med dårlige erfaringer, men det gjør at jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal angripe problemstillingen. Jeg kan ikke konkurrere om helt vanlige stillinger, det vil ikke fungere.

Anonymkode: 25736...fe4

Skjønner. Er du i NAV nå? Du skriver at du studerer, men er du under AAP eller noe slikt, har du noe som helst kontakt med NAV? Hvor lenge har du igjen av studiet? 

 

SoloSuper skrev (9 minutter siden):

Hører ofte at om man bruker NAV så reduserer det sjansen for permanente, ordinære stillinger, men det er kanskje feil?

Hele poenget er å få en varig og ordinær jobb med vanlig (!) lønn som selve "tiltaket". Om den inngangen skjer via NAV eller andre spiller ingen rolle. Vi lever i et samfunn som konsekvent ekskluderer folk som innskriver. Jeg har derfor stor tro på å leve etter regelen: drit i hvordan du fikk jobben, så lenge du har den. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (46 minutter siden):

Skjønner. Er du i NAV nå? Du skriver at du studerer, men er du under AAP eller noe slikt, har du noe som helst kontakt med NAV? Hvor lenge har du igjen av studiet? 

Ja, på AAP. Halvt år igjen.

Anonymkode: 25736...fe4

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, på AAP. Halvt år igjen.

Anonymkode: 25736...fe4

Be veilederen din søke deg til individuell jobbstøtte/IPS hos NAV.

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (Akkurat nå):

Be veilederen din søke deg til individuell jobbstøtte/IPS hos NAV.

Prøvde det før studiet. Dårlig erfaring den gangen. Min IPS-kontakt forsto meg ikke i det hele tatt

Anonymkode: 25736...fe4

[AnonymBruker]

Men jeg kan kanskje forsøke igjen

Anonymkode: 25736...fe4

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Prøvde det før studiet. Dårlig erfaring den gangen. Min IPS-kontakt forsto meg ikke i det hele tatt

Anonymkode: 25736...fe4

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men jeg kan kanskje forsøke igjen

Anonymkode: 25736...fe4

Kjipt å høre. Du kan jo selvsagt søke selv, men jeg tror dessverre ikke du kan forvente så mye. Arbeidsgivere som er opptatt av inkludering i praksis og ikke kun på papiret vokser ikke på trær. Om du prøver på nytt med IPS så grip fatt i hvorfor det ikke fungerte forrige gang, dette er viktig kunnskap å ta med seg for den neste som evt skal følge deg opp. Ønsker du heller å prøve selv så har NAV mulighet til å støtte med lønnstilskudd blant annet, forhør deg evt med din veileder. En (god) tiltaksarrangør vil trolig kunne klare å hjelpe deg med en praksisplass. Problemet er at når praksisperioden er over står man på nytt på bar bakke. Det kan lett bli en runddans mellom ulike tiltaksarrangører. Det er en pyton situasjon du er i. Jeg hadde likevel ikke vært i tvil om at jeg hadde valgt IPS om jeg var deg (basert på det lille du har skrevet). Men - det krever at du er kolossalt ærlig med den som følger deg opp og kommuniserer ekstremt tydelig hva som fungerer for deg og ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2026 den 12.54):

Jeg studerer nå, men skal etterhvert ut i jobbmarkedet, og jeg har samlet opp nok erfaring til at jeg vet at jeg bare ikke fungerer i et A4-miljø. Jeg har forsøkt mange nok ganger til at jeg ser at det rett og slett ikke fungerer, så det eneste realistiske langsiktige alternativet er å finne en jobb som kan tilpasse seg de behovene jeg har samtidig som jeg kan få brukt mine styrker på best mulig måte.

Intellektuelt er jeg ressurssterk nok, men psyken legger begrensninger på hvor fleksibel jeg kan være når det kommer til arbeidsoppgaver. Arbeidsgivere ønsker fleksibilitet, men for at jeg skal kunne fungere over tid må jeg selv sette grenser der mine grenser går. Jeg er pliktoppfyllende innenfor de rammene jeg setter meg og jeg sluntrer ikke unna arbeid jeg vet jeg kan gjøre som ikke er for krevende for psyken. Men det føles ikke ut som at det er godt nok, slik har det ikke vært i tidligere stillinger hvertfall.

Disse kravene føler jeg er omtrent inkompatible med det som er akseptert i arbeidsmarkedet. Og jeg frykter at det eneste realistiske alternativet er at NAV blir med på prosessen og at jeg dermed ikke får en normal stilling, men en slik prøvestilling av noe slag som kanskje kan bli fast jobb på sikt eller ikke fører noe steds hen. 

Det er frustrerende.

Anonymkode: 25736...fe4

En burde ikke regne med noe sosial tilpasning, uavhengig av diagnose (arbeidslivet er ikke laget for å påtvinge noen noe sosialt en ikke vil ha) - dette er noe som er forventet at en skaffer seg utenfor jobben. De fleste snakker ikke om sosialt heller, men assosierte opp mot arbeid (pga fremtidige arbeidsmuligheter) - med helt andre intensjoner og interesser, en det rent sosiale.

Det er forventet at en jobber i grupper, oppfører seg normalt, ikke krenker andre, og samarbeider ganske bra (at en ikke tar kontroll over alt, nekter å jobbe, og den type ting).

Beste anbefaling er vel kanskje å stabilisere det andre i livet.

Anonymkode: 3c9fa...635

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2026 den 21.03):

Men jeg kan kanskje forsøke igjen

Anonymkode: 25736...fe4

Basert på det du har skrevet i denne tråden, så tror jeg du trenge en veileder som både har innsikt i arbeidsmarkedet og arbeidslivet krav - og samtidig forstår dine begrensninger. Du må få hjelp til å finne en jobb som du kan mestre, - i utgangspunktet så fungerer det dårlig å søke på jobber som er beskrevet slik at du ikke vil kunne klare den uten tilpasninger. 

Tar du utdanning som vil gi deg spesifikk kompetanse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er forventet at en jobber i grupper, oppfører seg normalt, ikke krenker andre, og samarbeider ganske bra (at en ikke tar kontroll over alt, nekter å jobbe, og den type ting).

Jeg er ikke en kjip person eller uhøflig eller noe, men jeg blir helt utmattet av å være i sosiale grupper og blir utbrent av det på kort tid. Det føles nesten helt uløselig fordi nesten alt arbeid krever at man jobber i team og er på mange møter osv. osv.

Jeg klarer det ikke og har ikke klart det. Er så jævlig vanskelig situasjon å være i.

For å svare på siste spørsmål - ja, jeg tar utdanning og får spesialkompetanse.

Anonymkode: 25736...fe4

[AnonymBruker]

Det handler likaom ikke om mindset, det handler om at jeg alltid har vært inkompatibel med noen grunnleggende krav som stilles i arbeidsmarkedet som de fleste andre ikke tenker over tilsynelatende eller bare gjør helt naturlig, mens for meg er det den store bøygen som blokkerer alt annet.

Det er uker hvor alt sosialt tar all energi jeg har på null komma niks. En halvtime tar så mye energi at jeg ikke føler meg i vater før etter flere dager etterpå. Og jeg får ikke til å gjøre noe med det selv om jeg har forsøkt utallige ganger.

På universitetet har jeg vært litt på skolen og veldig mye på hybelen for å restituere. Alt faglig arbeid må jeg ta alene, for jeg klarer ikke å tenke klart i grupper.

Anonymkode: 25736...fe4

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at jeg krysser av alle boksene for Schizoid PF. Har ikke venner, savner ikke folk, så godt aom aseksuell, lite motivasjon og interesse for ting. Og å være sosial sliter meg helt ut.

Ingen løsninger føles bra ut.

Anonymkode: 25736...fe4

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg kan legge til at jeg krysser av alle boksene for Schizoid PF.

Da må du begynne med å ta tak i det, før noe annet kan komme på plass.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Da må du begynne med å ta tak i det, før noe annet kan komme på plass.

Jeg klarer ikke endre hvem jeg er. Jeg trenger en løsning som jeg kan fungere med til tross for særegenheten min.

Tidligere har jeg bare måttet slutte i jobber fordi jeg ikke klarer å fungere godt nok til å levere kvaliteten som trengs. Jeg ønsker ikke at det skal gjenta seg.

Anonymkode: 25736...fe4

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke endre hvem jeg er.

Det du beskriver er en psykisk lidelse, ikke en identitet. 

[AnonymBruker]

Absolutt, men jeg klarer ikke å endre det som gjør det vanskelig å fungere i sosiale miljøer, og det er liksom det som er avgjørende for å få de fleste jobber.

Jeg kan som regel oppfylle de fleste faglige krav, men det er veldig vanskelig å finne arbeidsformer som fungerer godt nok til at jeg ikke ender opp med å måtte slutte pga psyken

Anonymkode: 25736...fe4

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det handler likaom ikke om mindset, det handler om at jeg alltid har vært inkompatibel med noen grunnleggende krav som stilles i arbeidsmarkedet som de fleste andre ikke tenker over tilsynelatende eller bare gjør helt naturlig, mens for meg er det den store bøygen som blokkerer alt annet.

Det er uker hvor alt sosialt tar all energi jeg har på null komma niks. En halvtime tar så mye energi at jeg ikke føler meg i vater før etter flere dager etterpå. Og jeg får ikke til å gjøre noe med det selv om jeg har forsøkt utallige ganger.

På universitetet har jeg vært litt på skolen og veldig mye på hybelen for å restituere. Alt faglig arbeid må jeg ta alene, for jeg klarer ikke å tenke klart i grupper.

Anonymkode: 25736...fe4

Du er ikke den eneste som føler det slik. Hjemmekontor i varierende grad har vært brukt i slike tilfeller, men det krever at du utdanner deg innenfor yrker der slikt er mulig. Som jeg sa innledningsvis, mye av veien videre avhenger av utdanning og bransjen du sikter deg inn på.