sykemelding?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Jeg lurer på en ting. Har hatt psykisk kræsj her. Og føler jeg ikke takler jobben akkurat nå. Om jeg skal sykemelde meg. Vil da arbeidsgiver få vite grunnen? vil evt. andre kunne få vite det? bortsett fra de på trygdekontoret?? eller er taushetsplikta streng ang. sykemeldingsgrunn??

veldig takknemlig for svar!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Arbeidsgiver eller andre (unntatt trygdekontoret) har ingen rett til å få vite hvorfor du er sykmeldt. Lege og trygdekontor har taushetsplikt.

Selv kom jeg i et dilemma da jeg ble sykmeldt pga. depresjon. Jeg var så heldig at jeg hadde fått time hos psykiater og begynt i psykoterapi. Det var derfor psykiateren som skrev ut sykemeldingen. Han brukte naturligvis stempelet sitt hvor det stod spesialist i psykiatri. Jeg syntes dette var kjempepinlig, og følte meg fysisk dårlig flere dager etter at jeg hadde levert sykemeldingen. Men jeg møtte bare støtte og forståelse. Nå er jeg glad arbeidsgiver vet hvorfor jeg var sykmeldt. Jeg har også fortalt mine kolleger om depresjonen og at jeg har gått- og fortsatt går i psykoterapi.

[rodell]

Arbeidsgiver eller andre (unntatt trygdekontoret) har ingen rett til å få vite hvorfor du er sykmeldt. Lege og trygdekontor har taushetsplikt.

Selv kom jeg i et dilemma da jeg ble sykmeldt pga. depresjon. Jeg var så heldig at jeg hadde fått time hos psykiater og begynt i psykoterapi. Det var derfor psykiateren som skrev ut sykemeldingen. Han brukte naturligvis stempelet sitt hvor det stod spesialist i psykiatri. Jeg syntes dette var kjempepinlig, og følte meg fysisk dårlig flere dager etter at jeg hadde levert sykemeldingen. Men jeg møtte bare støtte og forståelse. Nå er jeg glad arbeidsgiver vet hvorfor jeg var sykmeldt. Jeg har også fortalt mine kolleger om depresjonen og at jeg har gått- og fortsatt går i psykoterapi.

Flere som har opplevd det, altså!

Det var nesten latterlig, med anonymt utseende konvolutter etc. fra psykiatrisk poliklinikk, men når sykemeldingen skulle skrives, da klasket de til med stempel med "spesialist i psykiatri" og "psykiatrisk poliklinikk". Bye, bye hemmeligholdelse......

[Gjest izobel]

heisann.

Jeg vet ikke om du har fått svaret du søker etter, for jeg har ikke lest svarene dine.

Men nei, jobben din får ikke vite grunnen til din sykemelding dersom du ikke vil det selv.

god bedring!

*iz*

[Gjest Z@pvir]

heisann.

Jeg vet ikke om du har fått svaret du søker etter, for jeg har ikke lest svarene dine.

Men nei, jobben din får ikke vite grunnen til din sykemelding dersom du ikke vil det selv.

god bedring!

*iz*

Synes ikke det er noen stor trøst at arbeidsgiver ikke får vite om du.

Du har jo en masse kolleger som gjerne vil vite grunnen til at de kanskje må gjøre en del av jobben din.

Hva svarer du da? Dikter opp noe som du vil slite med å huske resten av livet? Det går jo ikke.

Du kan si at det behøver jeg ifkke fortelle! Prøv den. Da vil ihvertfall smella få fart på seg og ryktene suser rundt.

Eneste muligheten er egentlig å fortelle sannheten. Får håpe det snart blir sett på som litt mer naturlig å ha psykiske problemer.

[vicca]

Arbeidsgiver eller andre (unntatt trygdekontoret) har ingen rett til å få vite hvorfor du er sykmeldt. Lege og trygdekontor har taushetsplikt.

Selv kom jeg i et dilemma da jeg ble sykmeldt pga. depresjon. Jeg var så heldig at jeg hadde fått time hos psykiater og begynt i psykoterapi. Det var derfor psykiateren som skrev ut sykemeldingen. Han brukte naturligvis stempelet sitt hvor det stod spesialist i psykiatri. Jeg syntes dette var kjempepinlig, og følte meg fysisk dårlig flere dager etter at jeg hadde levert sykemeldingen. Men jeg møtte bare støtte og forståelse. Nå er jeg glad arbeidsgiver vet hvorfor jeg var sykmeldt. Jeg har også fortalt mine kolleger om depresjonen og at jeg har gått- og fortsatt går i psykoterapi.

Jeg hadde for en stund siden et opphold på psykiatrisk, da var jeg selvsagt sykemeldt fra jobben. Mens jeg var innlagt på sykehuset visste ikke de jeg jobber med (ikke sjefen heller) hvilken avdeling jeg var på, det kunne like gjerne vært noe fysisk. Jeg var redd for reaksjonene, så jeg vegret meg veldig for å fortelle hvorfor jeg var innlagt.

Men, jeg fortalte det til sjefen etter jeg kom ut fra sykehuset og hadde begynt å jobbe igjen. Han skjønner kanskje ikke så veldig mye om sånt, uansett føltes det bedre enn å juge. I dag skulle jeg ta en røyk sammen med en kollega, hun lurte på om jeg følte meg bedre nå. Jeg sa at det ikke er så bra, og at sykdommen min er av psykisk art. Hun bare nikket forståelsesfullt og virket ikke noe sjokkert i det hele tatt. Selv om det fortsatt eksisterer tabuer så tror jeg at de gradvis brytes mer og mer ned, og folkens: dette er jo vår fortjeneste også:-)

Jeg blir hvertfall glad hver gang noen velger å være åpen om sin psykiske lidelser, det gjør det jo i mange tilfeller lettere for den psyke personen. Sånn har hvertfall jeg det.

Mange klemmer fra

[Gjest izobel]

Synes ikke det er noen stor trøst at arbeidsgiver ikke får vite om du.

Du har jo en masse kolleger som gjerne vil vite grunnen til at de kanskje må gjøre en del av jobben din.

Hva svarer du da? Dikter opp noe som du vil slite med å huske resten av livet? Det går jo ikke.

Du kan si at det behøver jeg ifkke fortelle! Prøv den. Da vil ihvertfall smella få fart på seg og ryktene suser rundt.

Eneste muligheten er egentlig å fortelle sannheten. Får håpe det snart blir sett på som litt mer naturlig å ha psykiske problemer.

selvfølgelig trenger du ikke si noe. Og jeg syns du er tøff dersom du tørr si sannheten. at du har psykiske problemer eller er utslitt av jobben. Selv har jeg kommet med den "jeg er sliten" når jeg har vært sykemeldt. Noen syns gjerne at det er svakt å bli sykemeldt bare fordi man er sliten... men så får de heller syns det tenker jeg. God bedring i allefall. Du kan jo diskutere hva du skal si til kollegaene dine med legen. Det er jo slikt han/hun skal hjelpe deg med også.