En innrømmelse: Savner innleggelse, også det å kommunisere om selvmord

[AnonymBruker]

Jeg har en innrømmelse og det er at jeg savner innleggelse. Trodde aldri jeg skulle si det men det er sant. Hva feiler det meg? Jeg har også selvmordstanker og synes det er vanskelig å kommunisere det på en korrekt måte. Jeg er redd for å miste kontrollen å skade meg alvorlig men er ikke redd for å dø vet ikke hvordan få sagt det på en rett måte? Hva feiler det meg?

Anonymkode: c3636...9a2

[AnonymBruker]

Er det det at andre hjelper deg å passe på deg du savner (trygghet)? Fortell bare akkurat hvordan du tenker mtp selvmordstankene.

Anonymkode: a1fd9...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det det at andre hjelper deg å passe på deg du savner (trygghet)? Fortell bare akkurat hvordan du tenker mtp selvmordstankene.

Anonymkode: a1fd9...044

Ja. Også det at det alltid er noen der. Trenger man snakke med noen får man det innen noen minutter. Her hjemme er jeg bare alene og ensom hele tiden og utenom samtalene med teamet som følger meg opp har jeg ingen.

Anonymkode: c3636...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det det at andre hjelper deg å passe på deg du savner (trygghet)? Fortell bare akkurat hvordan du tenker mtp selvmordstankene.

Anonymkode: a1fd9...044

Og ja, glemte svare på det med selvmordstankene. Er vanskelig å forklare til noen som aldri har hatt det slik selv. Jeg vil dø samtidig som jeg bare vil ha mot nok til å leve. Er både redd og ikke redd for det.

Anonymkode: c3636...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja. Også det at det alltid er noen der. Trenger man snakke med noen får man det innen noen minutter. Her hjemme er jeg bare alene og ensom hele tiden og utenom samtalene med teamet som følger meg opp har jeg ingen.

Anonymkode: c3636...9a2

Hvilken diagnose har du? Leit å høre at du er er ensom. Har du familie?

Anonymkode: a1fd9...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilken diagnose har du? Leit å høre at du er er ensom. Har du familie?

Anonymkode: a1fd9...044

Jeg har depresjoner. Har familie men ikke så mye kontakt når ting er sånn som nå.

Anonymkode: c3636...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har depresjoner. Har familie men ikke så mye kontakt når ting er sånn som nå.

Anonymkode: c3636...9a2

Bruker du medisiner? Hjelper det litt?

Anonymkode: a1fd9...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bruker du medisiner? Hjelper det litt?

Anonymkode: a1fd9...044

Ja og jaa.

Anonymkode: c3636...9a2

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har en innrømmelse og det er at jeg savner innleggelse. Trodde aldri jeg skulle si det men det er sant. Hva feiler det meg?

Det skjønner jeg godt at du gjør, det er ikke noe rart i det. Det er vel egentlig bare et tegn på at du ikke har det så bra akkurat nå. 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har også selvmordstanker og synes det er vanskelig å kommunisere det på en korrekt måte. Jeg er redd for å miste kontrollen å skade meg alvorlig men er ikke redd for å dø vet ikke hvordan få sagt det på en rett måte? Hva feiler det meg?

Anonymkode: c3636...9a2

Det er leit å høre at du føler det må snakkes om på en "korrekt" måte. Jeg tenker da at du er redd det skal oppleves som truende osv for andre. Noen ganger trenger man å bare få ting ut litt filterløst. En er redd, ensom, og lei av å ha det vondt. Det som også er viktig å snakke om er hvordan du kan få litt mer ok-ting inn i livet ditt. Noe som kan være en motvekt til det som er kjipt/destruktivt og mørkt. 

[Worrisome_plenty]

Det er nok ganske vanlig å savne innleggelse når man har det vondt. Ofte er det lindring i å være innlagt. Hvis man har vært ett bra sted.

Selv savner jeg det ikke lenger. Men det er 20 år siden jeg sist var innlagt. Skulle innlegges for ca 10 år siden men da dro jeg etter en time.

[stjernestøv]

Kan skjønne at du savner innleggelse, jeg har en kompis som liker å være innlagt for der får han omsorg og støtte. Han sa en gang han var misunnelig på barnebarnet som var liten og ble tatt vare på, da skjønte jeg enda bedre hvorfor han liker å være innlagt. Man blir jo tatt vare på der og det er forståelig at det tilfredsstiller folk. 

[Glitter]

Kan skjønne det. Jeg er mindre innlagt enn jeg var før. Når jeg har det vanskelig kan jeg også savne det litt. Men når jeg har det greit så har jeg ikke lenger lyst til å være der. Før ville jeg det hele tiden. Hadde veldig mye fokus på når jeg kunne legges inn igjen. Det tror jeg kom av at det var vanskelig å takle ensomheten. Er ensom nå også, men takler det bedre.