Hva gjør man om livet er kjipt

[AnonymBruker]

Og man ikke ville mer? Har noen vært der og hva gjør man da? Livet rakner! 

Anonymkode: cca51...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og man ikke ville mer? Har noen vært der og hva gjør man da? Livet rakner! 

Anonymkode: cca51...a4f

Ta kontakt med fastlegen!

Anonymkode: b2794...105

[Grendel]

Hva har skjedd?

[AnonymBruker]

Hva man gjør avhenger jo av hvorfor livet er kjipt.

Anonymkode: 9e08f...e53

[ISW]

Jeg tenker dette kommer veldig an på informasjon du ikke skriver så mye om i innlegget ditt.

Det høres ut som om du er i en situasjon som enten er nokså akutt eller vedvarende men akutt forverret. Er det noe eksternt som har forårsaket dette (f.eks. samlivsbrudd) eller skyldes det en tilstand du sliter med som eventuelt har forverret seg?

Det er ikke så uvanlig å føle at man ikke orker mer når man står i en krise (= påkjenningene dine overstiger det du klarer å mestre for tiden). Jeg kan prøve å hjelpe deg med noen råd, men da må du si litt mer om hva som har skjedd og hva du for tiden føler. Si gjerne også litt mer om hvor konkret dette med å ikke orke mer er? Ønsker du å avslutte livet slik det er nå?

[AnonymBruker]

ISW skrev (4 timer siden):

Jeg tenker dette kommer veldig an på informasjon du ikke skriver så mye om i innlegget ditt.

Det høres ut som om du er i en situasjon som enten er nokså akutt eller vedvarende men akutt forverret. Er det noe eksternt som har forårsaket dette (f.eks. samlivsbrudd) eller skyldes det en tilstand du sliter med som eventuelt har forverret seg?

Det er ikke så uvanlig å føle at man ikke orker mer når man står i en krise (= påkjenningene dine overstiger det du klarer å mestre for tiden). Jeg kan prøve å hjelpe deg med noen råd, men da må du si litt mer om hva som har skjedd og hva du for tiden føler. Si gjerne også litt mer om hvor konkret dette med å ikke orke mer er? Ønsker du å avslutte livet slik det er nå?

Takk for svar! Ja, alt er eskalert her. Jobb/ufør/økonomi/sykdom/støtte/venner/familie/ensomhet. Det er ikke en ting som er overkommelig. Skulle ønske jeg ikke var! Helt oppriktig! Dette er ikke noe liv. Ser ikke poeng eller lys. 

Anonymkode: cca51...a4f

[AnonymBruker]

Hjalp ikke så mye det. 

Anonymkode: cca51...a4f

[cilie]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hjalp ikke så mye det. 

Anonymkode: cca51...a4f

Det kan ta litt tid å få svar. Høres ut som det er veldig mye på en gang nå. Har du prøvd å sortere ut de tingene du ev kan gjøre noe med/kan endre seg i framtiden? 

[AnonymBruker]

cilie skrev (31 minutter siden):

Det kan ta litt tid å få svar. Høres ut som det er veldig mye på en gang nå. Har du prøvd å sortere ut de tingene du ev kan gjøre noe med/kan endre seg i framtiden? 

Ja, det er mye. Nei, har ikke fått system på noe her. Vet ikke hvor jeg skal begynne.  

Anonymkode: cca51...a4f

[AnonymBruker]

Er det noen som har hatt det sånn og fått det bra igjen? Virker bare fjernt. 

Anonymkode: cca51...a4f

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2026 den 0.27):

Og man ikke ville mer? Har noen vært der og hva gjør man da? Livet rakner! 

Anonymkode: cca51...a4f

I første omgang holder man seg fast og tar en dag av gangen. Liv som rakner kan gjenoppbygges, men det er en fordel om man ikke har rukket å rive for mye ned mens livet kjennes umulig. I neste omgang så handler det om å finne _noe_ som kan bidra på en positiv måte. Veldig sjelden alt kan løses samtidig, men noe kan alltid gjøres. Enkelte behandlingssteder prioriterer noe såpass "banalt" som å bli med pasienter i krise hjem for å få ryddet opp hjemme - ikke fordi pasienten ikke i teorien kan gjøre det selv, men fordi det blir et konkret sted å starte en snuoperasjon. 

Mange har hatt samme sterke fortvilelse som du beskriver - og mange har kommet seg videre til et gradvis bedre liv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er det noen som har hatt det sånn og fått det bra igjen? Virker bare fjernt. 

Anonymkode: cca51...a4f

Det kommer an på hva det er som er galt. Føler du deg bare deprimert og tiltaksløs selv om ingenting egentlig er spesielt galt i livet ditt? Har det skjedd noe akutt? Eller er det ting i livet ditt du ikke er fornøyd med og vil endre?

Anonymkode: 9e08f...e53

[ISW]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Takk for svar! Ja, alt er eskalert her. Jobb/ufør/økonomi/sykdom/støtte/venner/familie/ensomhet. Det er ikke en ting som er overkommelig. Skulle ønske jeg ikke var! Helt oppriktig! Dette er ikke noe liv. Ser ikke poeng eller lys. 

Anonymkode: cca51...a4f

Hei igjen.

Beklager sent svar, jeg er ikke innom her så veldig ofte, men skal prøve og svare deg litt nå.

Det er vanskelig for oss her inne å skulle løse disse problemene for deg, men når alt tårner seg så mye opp som det nå gjør for deg, så er det som sagt ikke rart at du får ganske kraftige reaksjoner på det og at du faktisk får tanker om at det hadde vært bedre å ikke være til. 

Hvis jeg skulle gitt deg et lite råd med på veien, så ville det kanskje være at når man ser på alle problemene som skal løses "sauset sammen" så blir det som å skulle spise en hel okse på en gang. Det går jo ikke an. Men for å bruke det samme språklige bildet, så vil de fleste gjennom livene sine (forutsatt at man spiser/liker kjøtt) spise ganske mange okser, totalt sett. Eller for å bruke et annet språklig bilde, hvis du ser på alle fakturaene du skal betale de neste tre årene som at de forfaller nå, så er det de aller færreste som har en stor nok buffer til å betale alle fakturaene på en gang. Men det er greit å betale fakturaene når de forfaller, og det er greit å søke om betalingsutsettelser ved behov, eller betale i avdrag. Poenget mitt er at det er lett å bli overveldet over alt som må gjøres, og gjennom det at problemene tårner seg så mye opp at man går inn i en krise (at utfordringene overstiger det man klarer å mestre). Men det er greit å ta det gradvis, og det er greit (altså veldig lurt) å be om hjelp og støtte i en slik prosess.

Og så er det viktig å ikke fortvile over fortvilelsen. For den er helt normal og naturlig.

Klem til deg ❤️ 

[AnonymBruker]

ISW skrev (14 timer siden):

Hei igjen.

Beklager sent svar, jeg er ikke innom her så veldig ofte, men skal prøve og svare deg litt nå.

Det er vanskelig for oss her inne å skulle løse disse problemene for deg, men når alt tårner seg så mye opp som det nå gjør for deg, så er det som sagt ikke rart at du får ganske kraftige reaksjoner på det og at du faktisk får tanker om at det hadde vært bedre å ikke være til. 

Hvis jeg skulle gitt deg et lite råd med på veien, så ville det kanskje være at når man ser på alle problemene som skal løses "sauset sammen" så blir det som å skulle spise en hel okse på en gang. Det går jo ikke an. Men for å bruke det samme språklige bildet, så vil de fleste gjennom livene sine (forutsatt at man spiser/liker kjøtt) spise ganske mange okser, totalt sett. Eller for å bruke et annet språklig bilde, hvis du ser på alle fakturaene du skal betale de neste tre årene som at de forfaller nå, så er det de aller færreste som har en stor nok buffer til å betale alle fakturaene på en gang. Men det er greit å betale fakturaene når de forfaller, og det er greit å søke om betalingsutsettelser ved behov, eller betale i avdrag. Poenget mitt er at det er lett å bli overveldet over alt som må gjøres, og gjennom det at problemene tårner seg så mye opp at man går inn i en krise (at utfordringene overstiger det man klarer å mestre). Men det er greit å ta det gradvis, og det er greit (altså veldig lurt) å be om hjelp og støtte i en slik prosess.

Og så er det viktig å ikke fortvile over fortvilelsen. For den er helt normal og naturlig.

Klem til deg ❤️ 

Hei! 
Nei, ikke beklag det. Jeg er glad for et fint svar fra deg. Og enig i at jeg må begynne en plass. Selvom jeg ikke helt vet hvor enda. Og jeg kjenner veldig på det du skriver om fortvilt av fortvilelsen og tanken på om dette kommer til å bli bra igjen. 
 

Tusen takk for klem om gode ord ❤️

Anonymkode: cca51...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det kommer an på hva det er som er galt. Føler du deg bare deprimert og tiltaksløs selv om ingenting egentlig er spesielt galt i livet ditt? Har det skjedd noe akutt? Eller er det ting i livet ditt du ikke er fornøyd med og vil endre?

Anonymkode: 9e08f...e53

Føler at livet raser sammen på alle plan. Ingenting er bra. Som jeg ramset opp alt fra helse/penger/jobb/ufør/vennskap/famile. 
ikke funnet ut hvor jeg skal starte, men har vurdert psykolog selvom jeg ikke har prøvd det før eller har troen på hva de kan hjelpe med? Om jeg skal velge dette og hvem velger mab evt? Det har vel med kjemi? Tar man mann, dame, hvilke alder? Jeg kunne trengt noe støtte, men av hvem?  

Anonymkode: cca51...a4f

[AnonymBruker]

frosken skrev (22 timer siden):

I første omgang holder man seg fast og tar en dag av gangen. Liv som rakner kan gjenoppbygges, men det er en fordel om man ikke har rukket å rive for mye ned mens livet kjennes umulig. I neste omgang så handler det om å finne _noe_ som kan bidra på en positiv måte. Veldig sjelden alt kan løses samtidig, men noe kan alltid gjøres. Enkelte behandlingssteder prioriterer noe såpass "banalt" som å bli med pasienter i krise hjem for å få ryddet opp hjemme - ikke fordi pasienten ikke i teorien kan gjøre det selv, men fordi det blir et konkret sted å starte en snuoperasjon. 

Mange har hatt samme sterke fortvilelse som du beskriver - og mange har kommet seg videre til et gradvis bedre liv. 

Takk for 

Legger til glemte å takke for svaret ditt. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Føler at livet raser sammen på alle plan. Ingenting er bra. Som jeg ramset opp alt fra helse/penger/jobb/ufør/vennskap/famile. 
ikke funnet ut hvor jeg skal starte, men har vurdert psykolog selvom jeg ikke har prøvd det før eller har troen på hva de kan hjelpe med? Om jeg skal velge dette og hvem velger mab evt? Det har vel med kjemi? Tar man mann, dame, hvilke alder? Jeg kunne trengt noe støtte, men av hvem?  

Anonymkode: cca51...a4f

Anonymkode: cca51...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Føler at livet raser sammen på alle plan. Ingenting er bra. Som jeg ramset opp alt fra helse/penger/jobb/ufør/vennskap/famile. 
ikke funnet ut hvor jeg skal starte, men har vurdert psykolog selvom jeg ikke har prøvd det før eller har troen på hva de kan hjelpe med? Om jeg skal velge dette og hvem velger mab evt? Det har vel med kjemi? Tar man mann, dame, hvilke alder? Jeg kunne trengt noe støtte, men av hvem?  

Anonymkode: cca51...a4f

Det er vel å gjøre som så mange andre må. Spør om  fastlege kan søke deg til dps.

Anonymkode: 664f0...873

[AnonymBruker]

frosken skrev (22 timer siden):

I første omgang holder man seg fast og tar en dag av gangen. Liv som rakner kan gjenoppbygges, men det er en fordel om man ikke har rukket å rive for mye ned mens livet kjennes umulig. I neste omgang så handler det om å finne _noe_ som kan bidra på en positiv måte. Veldig sjelden alt kan løses samtidig, men noe kan alltid gjøres. Enkelte behandlingssteder prioriterer noe såpass "banalt" som å bli med pasienter i krise hjem for å få ryddet opp hjemme - ikke fordi pasienten ikke i teorien kan gjøre det selv, men fordi det blir et konkret sted å starte en snuoperasjon. 

Mange har hatt samme sterke fortvilelse som du beskriver - og mange har kommet seg videre til et gradvis bedre liv. 

Takk for fint svar fra deg! Ser at innlegget ditt kom med i det andre innlegget med en feil. Akkurat nå har jeg ikke så mye positivt og som nevnt det føles som et berg og hvor skal man begynne. Når du du nevner det med snu operasjoner har du selv kjennskap til psykolog om de er noe  forsøke i mitt tilfelle? Håpet er at ting kan føles litt mindre håpløst. 

Anonymkode: cca51...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er vel å gjøre som så mange andre må. Spør om  fastlege kan søke deg til dps.

Anonymkode: 664f0...873

Dps er vel veldig kritiske situasjoner om ikke jeg har forstått det rett?

Anonymkode: cca51...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dps er vel veldig kritiske situasjoner om ikke jeg har forstått det rett?

Anonymkode: cca51...a4f

Du skriver at livet rakner? Og at  "Og man ikke ville mer? Har noen vært der og hva gjør man da? Livet rakner! "

Da har du det jo ikke spesielt bra eller?

I stedet for å filosofere over kjønn og alder på en terapeut hadde jeg ringt fastlegen min og rådført meg med vedkommende om en søknad til dps for å få hjelp. 

Anonymkode: 664f0...873