I behandling og kjenner på mye sinne

[AnonymBruker]

Skriver som anonym fordi dette føles veldig sårbart. 

Jeg har kompleks ptsd og står på venteliste på Modum. I mellomtiden har jeg begynt privat hos traumepsykolog. Det går veldig bra, god kjemi, men det som er vanskelig er at det kommer opp så mye sinne. Jeg blir redd og vet ikke hvordan jeg skal håndtere det og hvor jeg skal rette det. Det er et helt liv med å ha blitt ignorert, mishandlet, mobbet og trakassert som jeg plutselig blir så sint over å ha blitt utsatt for. Og så holder jeg på å lære meg å regulere følelser og blir overveldet. Og så blir jeg redd, er dette sinnet normalt for en med kompleks ptsd.  Eller har jeg kanskje en personlighetsforstyrrelse? Har ikke fått noen signaler om det, men er det normalt å bli sint også med kompleks ptsd? Noen som har kjent på noe liknende og hvordan taklet dere det? Sinne har vært en så forbudt følelse som barn (da var jeg "slem" og måtte straffes), så dette trigger det lille redde barnet. 

Anonymkode: 533d5...db7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen 100 prosent! I behandlingen fikk jeg eupf selv om jeg ikke var sint osv. ellers, men nå har jeg fått ny behandler og kptsd som deg. Stå på!!

Anonymkode: 98413...781

[AnonymBruker]

Normalt, og fint. Finn deg en konstruktiv måte å få utløp for dette på. 

Anonymkode: e6ba9...2a9

[psykedeliker]

Hvorfor tar du ikke dette opp med behandler?

[nachnoo]

Du har blitt utsatt for traumer. Selvsagt skal du bli sint, svært sint, på de som utsatte deg for dette. Sinnet er naturlig og også et tema du jobber med i tarapien.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (6 minutter siden):

Du har blitt utsatt for traumer. Selvsagt skal du bli sint, svært sint, på de som utsatte deg for dette. Sinnet er naturlig og også et tema du jobber med i tarapien.

Godt å høre. Jobber med emdr og ble så overrasket da sinnet meldte seg så tidlig og ble like stort som angsten og fortvilelsen, og i ettertid større. Har dessverre et 2 ukers opphold nå fordi behandler underviser, men dette er et tema som helt klart må få plass. 

Anonymkode: 533d5...db7

[Soleil70]

Følger denne 

[AnonymBruker]

Ja kjemp ikke i mot dine følelser men få dem ut. Det er helt normalt og nødvendig for å bli bedre.

Anonymkode: 1f3df...eb7

[AnonymBruker]

kan fortelle litt om min egen terapi etter traume.

Jeg var ofte svært sint da jeg gikk i terapi etter overgrep. Jeg  blir nesten flau når jeg tenker på alt som veltet ut av meg, men det måtte jo ut. Jeg var rasende på overgriperne. Jeg var ofte fly forbanna på psykologen også. Men det var noe av dynamikken mellom oss. Hun var flink til å provosere på de riktige områdene (og noen ganger litt umusikalsk men det får så være), jeg hadde aldri møtt noen som gjorde meg så sint, og jeg syntes det var lett å være ærlig mot henne og var i et trygt rom. Det var til tider utrolig slitsomt, men jeg holdt ut hele veien. Jeg husker at jeg måtte passe på å si til henne at jeg ikke oppførte meg slik utenfor terapien - det var bare der jeg slapp det løs. Da jeg sluttet, så la jeg igjen dette sinnet i terapirommet.  Det var også nydelig å kunne lukke det kapitlet og ikke "ha behov" for å slippe de sinte følelsene løs lenger. 

Anonymkode: f666b...6f9