Kan psykologer og psykiatere behandle venner?

[AnonymBruker]

Er det noen regler på dette? 

Anonymkode: 11a07...672

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det noen regler på dette? 

Anonymkode: 11a07...672

Tviler på at det er etisk. 

[AnonymBruker]

Tviler på at de vil gjøre det.

Anonymkode: 2507f...d78

[AnonymBruker]

Da jeg hadde psykose så ble en psykiater som var venn med svigermor kalt inn. Skulle heller tatt meg med til legevakta og fått meg tvangsinnlagt.

Anonymkode: d1f5d...97f

[AnonymBruker]

som hovedregel nei, men unntak kan gjøres i akutt situasjoner.

Anonymkode: a2ba3...cb9

[nachnoo]

1. I akuttsituasjoner må vakthavende gjøre jobben.

2. Det kommer helt an på hva det handler om og hvilken hjelp som er nødvendig.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (8 minutter siden):

1. I akuttsituasjoner må vakthavende gjøre jobben.

2. Det kommer helt an på hva det handler om og hvilken hjelp som er nødvendig.

2. Har du noen eksempler? 

Anonymkode: 11a07...672

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

2. Har du noen eksempler? 

Anonymkode: 11a07...672

Noen ganger kan det være rådgivning om hvordan man søker hjelp.

Noe av det vanligste er kriser kombinert med måneder ventetid på psyk.pol/DPS. Mange henvender seg i fortvilelse fordi de trenger hjelp nå og ikke om fire måneder.

Så kan det være noen som trenger hjelp med en resept fordi de ikke får kontakt med den som skulle skrevet ut resepten.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Noen ganger kan det være rådgivning om hvordan man søker hjelp.

Noe av det vanligste er kriser kombinert med måneder ventetid på psyk.pol/DPS. Mange henvender seg i fortvilelse fordi de trenger hjelp nå og ikke om fire måneder.

Så kan det være noen som trenger hjelp med en resept fordi de ikke får kontakt med den som skulle skrevet ut resepten.

Jeg har noen ganger tenkt på dem som er så strikte på at de ikke behandler venner og familie. De sier at de er så lei av at omgangskretsen henvender seg til dem og søker trøst fordi de har det yrket de har. 

Det virker nesten som at de er så opphengt i at de ikke kan blande jobb og privat at de ikke en gang kan være en vanlig, lyttende venn. At så fort en venn har et vanlig problem, så snur de nesa en annen vei og skylder på yrket sitt. Jeg skjønner at de kan bli omsorgstrette, men melder de seg ikke litt ut av det vanlige samfunnet og "samfunnskontrakten"? 

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men kjenner eksempler på det. 

Anonymkode: caa3e...f6a

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har noen ganger tenkt på dem som er så strikte på at de ikke behandler venner og familie. De sier at de er så lei av at omgangskretsen henvender seg til dem og søker trøst fordi de har det yrket de har. 

Det virker nesten som at de er så opphengt i at de ikke kan blande jobb og privat at de ikke en gang kan være en vanlig, lyttende venn. At så fort en venn har et vanlig problem, så snur de nesa en annen vei og skylder på yrket sitt. Jeg skjønner at de kan bli omsorgstrette, men melder de seg ikke litt ut av det vanlige samfunnet og "samfunnskontrakten"? 

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men kjenner eksempler på det. 

Anonymkode: caa3e...f6a

Jeg skjønner dem godt, et sted må de jo sette grensen. "Du lyttet jo til meg i forrige uke, hvorfor kan du ikke lytte til meg nå?" eller "Du snakket jo med fetter Petter da han hadde det vanskelig, hvorfor kan du ikke snakke med meg også?"

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (22 minutter siden):

Jeg skjønner dem godt, et sted må de jo sette grensen. "Du lyttet jo til meg i forrige uke, hvorfor kan du ikke lytte til meg nå?" eller "Du snakket jo med fetter Petter da han hadde det vanskelig, hvorfor kan du ikke snakke med meg også?"

Jeg skjønner at de lett kan misbrukes av rollen sin, sånn er det i mitt yrke også, der mange vil ha ting gratis, fordi jeg kan jo ditten og datten som de ikke kan. Og ofte har jeg stilt opp helt gratis, fordi vi drar veksler på tjenester, dugnad  og vennskap. Så går grensen der hvor de ikke kan være vanlige venner eller medmennesker i lokalsamfunnet lenger? 

Anonymkode: caa3e...f6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har noen ganger tenkt på dem som er så strikte på at de ikke behandler venner og familie. De sier at de er så lei av at omgangskretsen henvender seg til dem og søker trøst fordi de har det yrket de har. 

Det virker nesten som at de er så opphengt i at de ikke kan blande jobb og privat at de ikke en gang kan være en vanlig, lyttende venn. At så fort en venn har et vanlig problem, så snur de nesa en annen vei og skylder på yrket sitt. Jeg skjønner at de kan bli omsorgstrette, men melder de seg ikke litt ut av det vanlige samfunnet og "samfunnskontrakten"? 

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men kjenner eksempler på det. 

Anonymkode: caa3e...f6a

Det gjelder alle yrker som der naboer og venner kan "dra nytte". Bilmekaniker, snekker er andre eksempler. Drit lei av å ta telefoner der "kan du bare se på dette litt".

Anonymkode: a2ba3...cb9

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg skjønner at de kan bli omsorgstrette, men melder de seg ikke litt ut av det vanlige samfunnet og "samfunnskontrakten"? 

Hvor finner jeg denne "samfunnskontrakten" i skriftlig form?

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg skjønner at de lett kan misbrukes av rollen sin, sånn er det i mitt yrke også, der mange vil ha ting gratis, fordi jeg kan jo ditten og datten som de ikke kan. Og ofte har jeg stilt opp helt gratis, fordi vi drar veksler på tjenester, dugnad  og vennskap. Så går grensen der hvor de ikke kan være vanlige venner eller medmennesker i lokalsamfunnet lenger? 

Anonymkode: caa3e...f6a

Det er det samme i mange yrker, hvor mange elektrikere, rørlegger og snekkere tror du blir spurt om gratistjenester? Som om det første de har lyst til å gjøre etter endt arbeidsdag er å fortsette å jobbe og da gratis?

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Drit lei av å ta telefoner der "kan du bare se på dette litt".

Da drar man og "ser på det", for det var det man ble spurt om. Kan det være så vanskelig?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (7 minutter siden):

Da drar man og "ser på det", for det var det man ble spurt om. Kan det være så vanskelig?

Tullebukk😉

Anonymkode: 2507f...d78

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 timer siden):

Hvor finner jeg denne "samfunnskontrakten" i skriftlig form?

Den finnes ikke i skriftlig form, derfor "".

Anonymkode: caa3e...f6a

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 time siden):

Det er det samme i mange yrker, hvor mange elektrikere, rørlegger og snekkere tror du blir spurt om gratistjenester? Som om det første de har lyst til å gjøre etter endt arbeidsdag er å fortsette å jobbe og da gratis?

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det gjelder alle yrker som der naboer og venner kan "dra nytte". Bilmekaniker, snekker er andre eksempler. Drit lei av å ta telefoner der "kan du bare se på dette litt".

Anonymkode: a2ba3...cb9

Men det verdier samfunnet vårt er bygd på. Jeg hjelper deg, du hjelper meg. I dag er ikke det så vanlig lenger, men jeg var med å bygde et klubbhus for ikke så lenge siden, der snekkeren hadde ansvaret for snekringen, mureren muringen, elektrikeren sørget for det elektriske, de som kunne male malte. God gammeldags dugnad der man tro nytte av hverandres fagkunnskaper. Jeg vet også faren min bygde huset sitt på denne måten, han fikk hjelp av kamerater til å bygge, senere jobbet han "1000" med å hjelpe dem med deres hus, han var elektriker. 

Og som sagt bidrar jeg en del med mine fagkunnskaper til forskjellig. Jeg synes det er helt naturlig.

Men nå var det ikke egentlig det jeg lurte på, det at man stiller opp som fagperson. Det jeg lurte på og spurte om, er om man som psykolog/psykiater/lege/sosionom etc. må slutte å være nær venn med vennene sine? At relasjonene må endre seg. Det tror jeg ikke er så vanlig i andre yrker, og det er det som er interessant. 

 

Anonymkode: caa3e...f6a

[psykedeliker]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tullebukk😉

Hvorfor skulle dette være tull?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den finnes ikke i skriftlig form, derfor "".

Så da sier du egentlig at det ikke finnes noe slikt. Hvorfor trekke det inn i diskusjonen da?

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det jeg lurte på og spurte om, er om man som psykolog/psykiater/lege/sosionom etc. må slutte å være nær venn med vennene sine?

Det finnes ikke noen regler på dette for den enkelte, det hadde dessuten vært umulig å etterprøve og håndheve.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Da drar man og "ser på det", for det var det man ble spurt om. Kan det være så vanskelig?

Ja det kan være vanskelig når det skjer veldig ofte. Må du kverulere på alt? Kan du ikke bare godta at noen opplever det slik?

Anonymkode: a2ba3...cb9