Jeg blir alltid så tankefull, nedstemt, sur etter terapi

[AnonymBruker]

Akkurat nå snakker vi endel om barn-ungdomstid. (Jeg er deprimert/angst). Kjenner at jeg fort blir veldig selvkritisk og irriterer meg/skammer meg over valg jeg tok da osv. Hvordan har du det etter terapitimene?

Anonymkode: 75c3a...4c9

[Glitter]

Skammer meg lite. Selv om jeg har gjort MYE dumt. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Skammer meg lite. Selv om jeg har gjort MYE dumt. 

Bra! Kan det ha sammenheng med at jeg er veldig sjenert?

Anonymkode: 75c3a...4c9

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bra! Kan det ha sammenheng med at jeg er veldig sjenert?

Anonymkode: 75c3a...4c9

Vet ikke. Jeg er også sjenert. Men jeg har vært pasient i 9,5 år og er veldig terpet på å snakke. Men da jeg fortalte om et alvorlig lovbrudd så slet jeg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Vet ikke. Jeg er også sjenert. Men jeg har vært pasient i 9,5 år og er veldig terpet på å snakke. Men da jeg fortalte om et alvorlig lovbrudd så slet jeg. 

Jeg forstår. Bra for deg at du prater fritt og slipper tankekjøret etterpå.

Anonymkode: 75c3a...4c9

[AnonymBruker]

Kanskje jeg er en av dem som ikke tåler terapi så godt...

Anonymkode: 75c3a...4c9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2026 den 7.42):

Akkurat nå snakker vi endel om barn-ungdomstid. (Jeg er deprimert/angst). Kjenner at jeg fort blir veldig selvkritisk og irriterer meg/skammer meg over valg jeg tok da osv.

 

AnonymBruker skrev (På 28.3.2026 den 9.19):

Kanskje jeg er en av dem som ikke tåler terapi så godt...

Anonymkode: 75c3a...4c9

Kanskje det er viktig å fortelle behandler at du strever med disse tankene? 

 

Det som skjedde oss og de valg vi gjorde i barndom/oppvekst, kan vi ikke gjøre så mye med i dag. Ikke annet enn å velge hvordan vi forholder oss til egen fortid. Dette kan du få hjelp til i terapi. Det vi kan gjøre noe med i dag, er hvordan vi vil forholde osss og tenke om nåtid og egen fremtid. Det må i mange tilfeller øves på.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ja, jeg fortelle han om reaksjonen min. Jeg må øve meg på å forholde meg nøytralt til egen oppvekst. Behandler bruker endel tid på å spørre om barne-og ungdomstid. Sikkert for å finne mønster osv.

Anonymkode: 75c3a...4c9

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for svar. Ja, jeg fortelle han om reaksjonen min. Jeg må øve meg på å forholde meg nøytralt til egen oppvekst. Behandler bruker endel tid på å spørre om barne-og ungdomstid. Sikkert for å finne mønster osv.

Anonymkode: 75c3a...4c9

Nja.

Du skal heller øve deg på å romme ubehagelige følelser og samtidig spørre deg selv om du kanskje kan være for kritisk til deg selv og de valgene du gjorde når du var ung. 

Det er forøvrig normalt å få reaksjoner etter terapi. Snakk om dem, ikke bare at du får reaksjoner men hva de konkret inneholdt. 

[AnonymBruker]

Takk. Jeg er veldig kritisk til alt jeg gjør og sier.  Fint tips å snakke om følelsene.

Anonymkode: 75c3a...4c9

[wizwazwoz]

Ville snakket med behandleren din om denne rekasjonen og hva hen tror om det

[AnonymBruker]

wizwazwoz skrev (6 minutter siden):

Ville snakket med behandleren din om denne rekasjonen og hva hen tror om det

Ja, det skal jeg gjøre. Det er vel følelsene som forteller meg noe.

Anonymkode: 75c3a...4c9

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, og timene har vært så utfordrende at jeg har skadet meg etter, eller i stedet for å gå, noen ganger. Fungerte inntil jeg kom i terapi og bare fått borderline stemplet bare fordi jeg gråter på timen når jeg prøver å fortelle om oppvekst.

Anonymkode: e2a6b...75c

[Vendi]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fungerte inntil jeg kom i terapi og bare fått borderline stemplet bare fordi jeg gråter på timen når jeg prøver å fortelle om oppvekst.

Man får ikke Borderline-diagnose av å gråte i timen når en prøver å fortelle om oppveksten. 

[AnonymBruker]

3 minutes ago, Vendi said:

Man får ikke Borderline-diagnose av å gråte i timen når en prøver å fortelle om oppveksten. 

Eh, jo, man blir regnet som ustabil og alvorlig personlighetsforstyrrelse om man ikke mestrer timene over tid, selv om man er stabil ellers i livet og ikke har ustabile relasjoner, bare mangel på dem pga. skam og lav selvtillit.

Anonymkode: e2a6b...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter med det samme, og timene har vært så utfordrende at jeg har skadet meg etter, eller i stedet for å gå, noen ganger. Fungerte inntil jeg kom i terapi og bare fått borderline stemplet bare fordi jeg gråter på timen når jeg prøver å fortelle om oppvekst.

Anonymkode: e2a6b...75c

Går du ennå til terapi? Er det blitt bedre?

Anonymkode: 75c3a...4c9