Etter at jeg ble syk med bipolar depresjon kjenner jeg meg så gammel

[AnonymBruker]

Er mellom 40 og 50 år men kjenner meg som en 90-åring. Triste greier.

Anonymkode: 8f149...8a9

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er mellom 40 og 50 år men kjenner meg som en 90-åring. Triste greier.

Anonymkode: 8f149...8a9

Kjente meg som en 90 åring i 20 årene. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (4 timer siden):

Kjente meg som en 90 åring i 20 årene. 

Huff ja, vi er nok flere i samme båt.

Anonymkode: 8f149...8a9

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Huff ja, vi er nok flere i samme båt.

Anonymkode: 8f149...8a9

Ja er nok det oldingene...

[Glitter]

Jeg føler meg ung fordi jeg trenger så mye hjelp. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (59 minutter siden):

Jeg føler meg ung fordi jeg trenger så mye hjelp. 

Ung som i lite selvstendig mener du?

Anonymkode: 8f149...8a9

[krøll9]

Hate to break the news to you, men du er også snart halvveis til 100. Det er ganske gammelt. Men samme her. Slik går det nå... 

Men ja. Er jo en kjent sak det, at en kan føle seg gammel og eksepsjonelt uattraktiv som deprimert. Vet ikke med deg, men tipper jeg ER og SER ganske gammel ut som deprimert også. Har hørt rykter om at kropp og sinn behøver væske, næringsrik mat, følelse av trygghet og tilhørighet og en viss grad av velvære for å fungere skikkelig. Ikke bare bare det alltid. 

[krøll9]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg føler meg ung fordi jeg trenger så mye hjelp. 

Ung som i umoden kanskje? Tenker da umoden fungering og ikke nødvendigvis varig tilbake... det er jo et sånt fenomen det og. Særlig hvis du er innlagt over lenger tid og FAKTISK IKKE lever et voksenliv med tilhørende ansvar og tilsvarende mestringsmuligheter. 

Begynn å utøve voksenrollen igjen, så blir du igjen mer moden. Er det ikke mulig ennå, så får du kanskje godta støtten du trenger en stund til. Hm. Kanskje dette høres frekt ut, men er faktisk oppriktig ment 😄 Men mer som i "dette kan gå seg til igjen" heller enn "men så bare vær voksen da!" for slik er det ikke ment. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ung som i lite selvstendig mener du?

Anonymkode: 8f149...8a9

Ja lite selvstendig. I tillegg til helsevesenet så får jeg mye hjelp av min mor. Hun har for eksempel tatt seg av alt av boligsalget, mens jeg bare har hjulpet til med rydding og vasking. 

krøll9 skrev (7 timer siden):

Ung som i umoden kanskje? Tenker da umoden fungering og ikke nødvendigvis varig tilbake... det er jo et sånt fenomen det og. Særlig hvis du er innlagt over lenger tid og FAKTISK IKKE lever et voksenliv med tilhørende ansvar og tilsvarende mestringsmuligheter. 

Begynn å utøve voksenrollen igjen, så blir du igjen mer moden. Er det ikke mulig ennå, så får du kanskje godta støtten du trenger en stund til. Hm. Kanskje dette høres frekt ut, men er faktisk oppriktig ment 😄 Men mer som i "dette kan gå seg til igjen" heller enn "men så bare vær voksen da!" for slik er det ikke ment. 

Umoden blir ikke helt riktig ord. Jeg får høre jeg er reflektert og sånt, og det reaksjonsmønsteret jeg hadde før ds jeg hadde borderline har jeg ikke lenger. Reagerer ganske adekvat på ting. Men uselvstendig er nok ordet jeg er ute etter. Men ellers enig i at det må kunne gjøres noe med. Akkurat nå er jeg ikke i posisjon til det, men. 

Klarer meg ikke uten mamma. Som 35-åring. 

Endret 1. april av Glitter