Telefonen et forstyrrelsesmoment.

[Gjest memme]

Har endelig etter lang tid klart å skaffe meg tlf.nr.viser.

Før måtte jeg neste ta alle tlf.som ringte,fordi jeg ikke viste hvem som var på tråen.

Nå er jeg jeg mer avslappet til å ta den,og jeg må innrømme at det er noen jeg absolutt ikke gidder å snakke med til tider.

Og det er tider det ikke passer i det hele tatt for meg å ta tlf.

Det kan være at jeg sitter på sofaen ved siden av tlf. og likevel ikke gidder å ta den.

Si at jeg vil ha en hel kveld bare for meg selv,uten forstyrrelser.

Det som forundrer meg er at noen(de fleste,)reagerer så negativt på at jeg ikke tar tlf.når jeg er hjemme.

Når noen ringer og rorlanger kontakt hvis det er mulighet for det,krever de da å kommer rett inn i stua mi.

Det er jeg som bestemmer hvem som er velkommen til å oppta min tid.

Jeg er herre over min tlf.,min tid, og bestemmer selv når jeg vil ta tlf.

En annen ting er at je selv foretrekker at andre ikke tar tlf.hvis det ikke passer for dem.Det er ikke noe hyggelig å ringe til folk som tar tlf. bare av plikt.

Så jeg oppfordrer herved alle til å selv være herre over sin egen tlf.

Du blir vel ikke sur,hvis du vet folk er hjemme,og de ikke tar tlf.?

[terningkast6]

Støtter deg fullt ut. Det er mange som har en misforstått oppfatning om at telefonen den tar man - uansett om maten koker over, barnet ramler ned fra stellebordet, hunden stikker av osv. Telefonen har for mange førsteprioritet og det synes jeg er feil.

Jeg mener også at hvis jeg ikke er i humør til å snakke i telefonen, hvis jeg vil slappe av, sove eller bare ha en rolig stund for meg selv eller sammen med barn, så er jeg i min fulle rett når jeg velger å ikke ta telefonen.

Med nummervisning kan en jo alltids ringe tilbake til de som ringer - hvis en gidder!

Nei - for å si det som det er, så foretrekker jeg faktisk mail og SMS-meldinger, det er kjapt og greit og en svarer når en vil.

Selvsagt holder en kontakt med gode venner og familie som bor langt unna via telefon, men altså, når det passer!

Det er mange som reagerer på at jeg ikke gidder å ta telefonen når den ringer, så nå har jeg begynt å komme med små nødløgner, sov, var ute en tur osv. osv.

[Gjest retvizan]

Nei, jeg blir selvfølgelig ikke sur. Gjør akkurat det samme selv både mht å ikke ta telefonen eller la være å lukke opp døra hvis det ringer på. Liker ikke å bli forstyrra hvis jeg holder på med noe gøy, spiser eller sover.

Ingen av mine venner reagerer negativt på dette.

[Cmoo]

Hei

Jeg synes det er helt opp til hver enkelt å bestemme, det skulle bare mangle!

Men jeg jobber et sted hvor jeg har telefonkontakt hele dagen, og noen ganger er det faktisk svært viktig at jeg får tak i folk. Og siden vi har skjult nummer er det nok mange som ikke gidder å svare når jeg ringer. Men disse menneskene har oppgitt de nummerene de kan treffes på, og at de da ikke gidder svare synes jeg er teit. Men til syvende og siste er det bare de selv det går utover-så da får de heller bli sure.

Hvis jeg ringer noen som ikke svarer og siden får vite at de var hjemme, men ikke gadd å ta telefonen kommer det an på grunnen til at jeg ringte. Har vi f.eks gjort en halveis avtale om noe, synes jeg det er dårlig, men er det bare for å skravle driter jeg i det.

Selv tar jeg alltid telefonen, og selgere har jeg ingenting imot-elsker å kverulere og har ikke noe problem med å avvise dem på en høflig måte =)

[neuni]

eg tar telefonen når det passer meg, liker ikkje å få privatlivet invadert i tide og utide. dersom det er viktig, rekner eg med at den som ringer legger igjen beskjed på svareren.

[Lionn]

Jeg tar telefonen når jeg gidder. Dvs. ganske sjeldent. Men jeg er ganske god på sms.

[Lynx]

Jeg er helt enig med deg, selv om jeg nok vanligvis tar telefonen når det er noen jeg kjenner nummeret til. Ellers er det ikke alltid jeg gidder, og folk som har skjult nummer har i alle fall seg selv å takke for at ikke jeg svarer dem.

[Gjest Basseluska]

Jeg er som deg. Svarer telefonen når jeg gidder. Har ikke nummerviser, så jeg vet jo ikke hvem som ringer. Forbeholder meg retten til selv å bestemme når og om jeg vil prate.

Men jeg har merket negative holdniner blant andre når det gjelder ikke å ta telefonen. Derfor sier jeg alltid at jeg ikke har vært hjemme når jeg prater med noen som sier at de ringte meg da og da.

[leenie]

Jeg tar bare telefonen hvis jeg har lyst . Jeg har også nummervisning, og bruker det ofte til å "sile" samtaler med. Jeg syns vi har rett til å bestemme selv hvor tilgjengelige vi vil være!

[Lillemus]

Jeg tar telefonen som regel, men ikke alltid når svareren viser "ukjent nummer", da er det som regel en selger. Er det noe viktig så får de heller ringe opp igjen. )

Ellers kan det jo være at vedkommende som ringer deg skal gi en beskjed da?

[Gjest mie]

Enig!

Men det er jo sånn overalt - at telefonen går foran. Hvis du står på et offentlig kontor, er hos legen eller hvor som helst du sitter eller står i kø, så ringer telefonen, og du må vente....... Har opplevd å vente hos helsesøster 15 min med en skrikende unge på fanget mens hun tok telefoner som tydeligvis var viktigere enn oss....