Hvor mye skal til før psykiatrien kan sette sonde på tvang?

[AnonymBruker]

Noen som har kunnskap om spørsmålet i overskriften? Man må vel være såpass alvorlig dårlig at man er nær ved å dø? Lurer på om behandler bare forsøkte skremme meg med det eller om det faktisk er reelt. (Blodprøvene jeg tok var fine og jeg er ikke undervektig så skulle tro at jeg er milevis unna å få noe sonde).

Anonymkode: 81154...8aa

[Sokk]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Noen som har kunnskap om spørsmålet i overskriften? Man må vel være såpass alvorlig dårlig at man er nær ved å dø? Lurer på om behandler bare forsøkte skremme meg med det eller om det faktisk er reelt. (Blodprøvene jeg tok var fine og jeg er ikke undervektig så skulle tro at jeg er milevis unna å få noe sonde).

Anonymkode: 81154...8aa

Jeg tenker du bør fokusere mindre på et slags «maktspill» med behandler (dette virker litt som regresjon, at du blir dårligere av å være på tvang), og mer på hva du kan gjøre for å bli bedre. Finn frem den voksne i deg og gjør en egeninnsats. 

[AnonymBruker]

Du spør så du skal få bekreftet tankene du har om deg selv og for å få oppmerksomhet. Du har opprettet masse tråder og er lett gjenkjennelig. 

Anonymkode: 3a5be...b62

[frosken]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Noen som har kunnskap om spørsmålet i overskriften? Man må vel være såpass alvorlig dårlig at man er nær ved å dø? Lurer på om behandler bare forsøkte skremme meg med det eller om det faktisk er reelt. (Blodprøvene jeg tok var fine og jeg er ikke undervektig så skulle tro at jeg er milevis unna å få noe sonde).

Anonymkode: 81154...8aa

Jeg tenker som @Sokk. Du har surret deg inn i et slags maktspill med behandlere, og jeg lenger du roter deg inn i den labyrinten, jo vanskeligere er det å komme seg ut igjen. På et eller annet tidspunkt kommer du til å bli gitt tilbake ansvaret for deg selv, siden du ikke er psykotisk. Forhåpentligvis holder avdelingen ut med deg lenge nok til at du frivillig går med på å ta mer ansvar selv, men dette kan også ende med at du skrives ut pga at man ser at den regressive tendensen øker og at innleggelsen dermed kan virke skadelig på lang sikt. 

 

[AnonymBruker]

Husk at du trenger ikke å sulte deg selv for å liksom bevise hvor syk du er. Eller de fleste må ikke det ihvertfall fordi for dem fleste vil ikke være syke eller har nok av problemer uten å måtte påta seg enda fler med vilje. 

Anonymkode: 44bff...1ad

[AnonymBruker]

Sokk skrev (13 timer siden):

Jeg tenker du bør fokusere mindre på et slags «maktspill» med behandler (dette virker litt som regresjon, at du blir dårligere av å være på tvang), og mer på hva du kan gjøre for å bli bedre. Finn frem den voksne i deg og gjør en egeninnsats. 

Jeg skjønner. Det er bare veldig vanskelig å finne frem den voksne i meg og gjøre en egeninnsats for jeg er veldig fastlåst.

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du spør så du skal få bekreftet tankene du har om deg selv og for å få oppmerksomhet. Du har opprettet masse tråder og er lett gjenkjennelig. 

Anonymkode: 3a5be...b62

Jeg ønsker ikke oppmerksomhet, jeg ønsket bare svar på spørsmålet siden jeg ikke klarte å google meg frem til det og ikke kan spørre behandler eller personalet.

frosken skrev (12 timer siden):

Jeg tenker som @Sokk. Du har surret deg inn i et slags maktspill med behandlere, og jeg lenger du roter deg inn i den labyrinten, jo vanskeligere er det å komme seg ut igjen. På et eller annet tidspunkt kommer du til å bli gitt tilbake ansvaret for deg selv, siden du ikke er psykotisk. Forhåpentligvis holder avdelingen ut med deg lenge nok til at du frivillig går med på å ta mer ansvar selv, men dette kan også ende med at du skrives ut pga at man ser at den regressive tendensen øker og at innleggelsen dermed kan virke skadelig på lang sikt. 

 

Som jeg også svarte Sokk så er det veldig vanskelig å gjøre noe med fordi jeg er så fastlåst. Det siste jeg ønsker er å være vanskelig for det misliker jeg virkelig.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Husk at du trenger ikke å sulte deg selv for å liksom bevise hvor syk du er. Eller de fleste må ikke det ihvertfall fordi for dem fleste vil ikke være syke eller har nok av problemer uten å måtte påta seg enda fler med vilje. 

Anonymkode: 44bff...1ad

Det er ikke for å bevise hvor syk jeg er, det er fordi jeg har blitt fastlåst og det er vanskelig å snu.

Anonymkode: 81154...8aa

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner. Det er bare veldig vanskelig å finne frem den voksne i meg og gjøre en egeninnsats for jeg er veldig fastlåst.

Jeg ønsker ikke oppmerksomhet, jeg ønsket bare svar på spørsmålet siden jeg ikke klarte å google meg frem til det og ikke kan spørre behandler eller personalet.

Som jeg også svarte Sokk så er det veldig vanskelig å gjøre noe med fordi jeg er så fastlåst. Det siste jeg ønsker er å være vanskelig for det misliker jeg virkelig.

Det er ikke for å bevise hvor syk jeg er, det er fordi jeg har blitt fastlåst og det er vanskelig å snu.

Anonymkode: 81154...8aa

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å snu, men ting kommer bare til å bli enda mer komplisert jo lenger du blir i den fastlåste situasjonen. Du trenger ikke snu fullstendig for å komme i gang med snuoperasjonen. Bestem deg for at du i dag skal sørge for å drikke noen glass vann samt spise en liten porsjon middag og kveldsmat. Du trenger ikke bestemme noe for morgendagen nå, kun for i dag. Bestem deg for å jobbe deg selv ut av den hengemyra du er i nå 🙂

Du kan godt velge å spise av hensyn til omgivelsene. Du trenger ikke føle at du fortjener hjelp, men du kan spise for å unngå  skape så slitsomme situasjoner for alle rundt deg. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å snu, men ting kommer bare til å bli enda mer komplisert jo lenger du blir i den fastlåste situasjonen. Du trenger ikke snu fullstendig for å komme i gang med snuoperasjonen. Bestem deg for at du i dag skal sørge for å drikke noen glass vann samt spise en liten porsjon middag og kveldsmat. Du trenger ikke bestemme noe for morgendagen nå, kun for i dag. Bestem deg for å jobbe deg selv ut av den hengemyra du er i nå 🙂

Du kan godt velge å spise av hensyn til omgivelsene. Du trenger ikke føle at du fortjener hjelp, men du kan spise for å unngå  skape så slitsomme situasjoner for alle rundt deg. 

Jeg har jo begynt å drikke og spise igjen for noen dager siden, men ikke nok. Det er bare så vanskelig. Når de ansatte ikke ser på at jeg spiser og drikker får jeg lyst til å kaste det og late som jeg har spist og drukket. Men har ikke gjort det hittil da (har bare gjort det tidligere før de innså at det var det jeg hadde gjort). Det var et godt tips å ikke bestemme noe for morgendagen men kun for i dag. Å ta en dag om gangen er nok lurt. 

Det er litt som det du har skrevet jeg har prøvd å tenke, at jeg ikke vil være til bry dermed så spiser jeg og drikker. 

Men jeg lurte på en ting, hva mener du egentlig med at jeg har surret meg inn i et slags maktspill med behandlerne? Jeg er litt usikker på om jeg skjønte hva du mente med det egentlig.

Anonymkode: 81154...8aa

[Sokk]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men jeg lurte på en ting, hva mener du egentlig med at jeg har surret meg inn i et slags maktspill med behandlerne? Jeg er litt usikker på om jeg skjønte hva du mente med det egentlig.

Jeg kan svare på hva jeg mener med ordet, siden jeg også har brukt det:

Gjennom handlingene dine «tvinger» du personalet til å utsette deg for tvang. Du setter dem i en vanskelig situasjon, begrenser deres handlingsrom, og du krever en stor ressursbruk - alt for å unngå å ta ansvar for egne valg og eget liv. Jeg tror handlingene og tankene dine er preget av depresjon, og at du overhodet ikke ønsker å være manipulerende. Men resultatet er likevel at handlingene dine manipulerer handlingene til behandler og personale.

Ved å si at du er suicidal, men at du ikke fortjener hjelp, og dermed ikke kan ta imot hjelp, tvinger du dem til å holde deg tvangsinnlagt.

Ved å ikke ville ta medisiner, evt ETC (jeg kritiserer deg ikke for å si nei til ETC, men jeg kritiserer deg for å takke nei til medisiner - som er behandlingen for bipolar depresjon, og som det virkelig ikke skader å prøve ut), så tvinger du dem til enten å bare oppbevare deg på en dyr døgnplass og håpe på spontan bedring, eller å bruke tvang for å behandle deg - noe som er svært inngripende mot deg.

Ved å ikke spise/drikke forverrer du tilstanden, og tvinger dem til å overvåke matinntaket ditt. Ved å be om at de veier deg, understreker du for dem alvoret i at du ikke spiser/drikker og fremtvinger ytterligere tiltak. Ved å kalkulere med om de må tvinge deg til sondeernæring, kan du ende med et slags «spill» med behandler om hvor ille det står til, evt et svært, svært ubehagelig tvangsinngrep (noe jeg ikke tror vil skje altså).

Du fremtvinger altså mer tvang, mer inngrep mot deg selv, og du tvinger andre mennesker til å utføre disse inngrepene mot deg. Dermed står de som ansvarlige for alt, mens du er uten skyld og ansvar for alt. Du lider ekstra, som depresjonen din trolig vil. Men du gjør andre til medskyldige.

Det modigste og riktigste du kan gjøre nå er å ta imot behandling som blir tilbudt og spise og drikke normalt.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (På 4.4.2026 den 15.04):

Jeg kan svare på hva jeg mener med ordet, siden jeg også har brukt det:

Gjennom handlingene dine «tvinger» du personalet til å utsette deg for tvang. Du setter dem i en vanskelig situasjon, begrenser deres handlingsrom, og du krever en stor ressursbruk - alt for å unngå å ta ansvar for egne valg og eget liv. Jeg tror handlingene og tankene dine er preget av depresjon, og at du overhodet ikke ønsker å være manipulerende. Men resultatet er likevel at handlingene dine manipulerer handlingene til behandler og personale.

Ved å si at du er suicidal, men at du ikke fortjener hjelp, og dermed ikke kan ta imot hjelp, tvinger du dem til å holde deg tvangsinnlagt.

Ved å ikke ville ta medisiner, evt ETC (jeg kritiserer deg ikke for å si nei til ETC, men jeg kritiserer deg for å takke nei til medisiner - som er behandlingen for bipolar depresjon, og som det virkelig ikke skader å prøve ut), så tvinger du dem til enten å bare oppbevare deg på en dyr døgnplass og håpe på spontan bedring, eller å bruke tvang for å behandle deg - noe som er svært inngripende mot deg.

Ved å ikke spise/drikke forverrer du tilstanden, og tvinger dem til å overvåke matinntaket ditt. Ved å be om at de veier deg, understreker du for dem alvoret i at du ikke spiser/drikker og fremtvinger ytterligere tiltak. Ved å kalkulere med om de må tvinge deg til sondeernæring, kan du ende med et slags «spill» med behandler om hvor ille det står til, evt et svært, svært ubehagelig tvangsinngrep (noe jeg ikke tror vil skje altså).

Du fremtvinger altså mer tvang, mer inngrep mot deg selv, og du tvinger andre mennesker til å utføre disse inngrepene mot deg. Dermed står de som ansvarlige for alt, mens du er uten skyld og ansvar for alt. Du lider ekstra, som depresjonen din trolig vil. Men du gjør andre til medskyldige.

Det modigste og riktigste du kan gjøre nå er å ta imot behandling som blir tilbudt og spise og drikke normalt.

Takk for at du tok deg tid til å forklare. Jeg har i dag virkelig forsøkt å spise og drikke normalt, men det er vanskelig. Det er nesten som noe fysisk setter en stopper for det, selv om jeg jo vet det bare er mine egne tanker sånn egentlig. Jeg drikker i alle fall 1 liter og da føler jeg at jeg må kompensere på spisingen (som de ansatte ikke er så/like opptatt av og da er det lettere å slippe unna). Jeg har og spist og drukket lite i ca 2 måneder nå så har fått dårlig matlyst også som ikke gjør det noe lettere. Er spent på neste samtale med behandler hva hun har å si. Avtalen var at jeg skulle drikke 1 liter og spise 2 måltider samt 2 mellommåltider. Mellommåltider er jeg ikke vandt til å spise så det glemmer jeg hele tiden av og de aller fleste kontaktpersonene mine glemmer det også. Så jeg spiser under halvparten av det jeg egentlig skal stort sett. 

Anonymkode: 81154...8aa

[Sokk]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Takk for at du tok deg tid til å forklare. Jeg har i dag virkelig forsøkt å spise og drikke normalt, men det er vanskelig. Det er nesten som noe fysisk setter en stopper for det, selv om jeg jo vet det bare er mine egne tanker sånn egentlig. Jeg drikker i alle fall 1 liter og da føler jeg at jeg må kompensere på spisingen (som de ansatte ikke er så/like opptatt av og da er det lettere å slippe unna). Jeg har og spist og drukket lite i ca 2 måneder nå så har fått dårlig matlyst også som ikke gjør det noe lettere. Er spent på neste samtale med behandler hva hun har å si. Avtalen var at jeg skulle drikke 1 liter og spise 2 måltider samt 2 mellommåltider. Mellommåltider er jeg ikke vandt til å spise så det glemmer jeg hele tiden av og de aller fleste kontaktpersonene mine glemmer det også. Så jeg spiser under halvparten av det jeg egentlig skal stort sett. 

Anonymkode: 81154...8aa

Hvis du virkelig forsøker alt du kan, så har du gjort ditt. Bra jobba, og håper du får god hjelp videre 😊

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for at du tok deg tid til å forklare. Jeg har i dag virkelig forsøkt å spise og drikke normalt, men det er vanskelig. Det er nesten som noe fysisk setter en stopper for det, selv om jeg jo vet det bare er mine egne tanker sånn egentlig. Jeg drikker i alle fall 1 liter og da føler jeg at jeg må kompensere på spisingen (som de ansatte ikke er så/like opptatt av og da er det lettere å slippe unna). Jeg har og spist og drukket lite i ca 2 måneder nå så har fått dårlig matlyst også som ikke gjør det noe lettere. Er spent på neste samtale med behandler hva hun har å si. Avtalen var at jeg skulle drikke 1 liter og spise 2 måltider samt 2 mellommåltider. Mellommåltider er jeg ikke vandt til å spise så det glemmer jeg hele tiden av og de aller fleste kontaktpersonene mine glemmer det også. Så jeg spiser under halvparten av det jeg egentlig skal stort sett. 

Anonymkode: 81154...8aa

Hva ønsker du å få ut av å holde på sånn med spising og drikking? Trives du å være innlagt da? 

Anonymkode: 44bff...1ad

[AnonymBruker]

Sokk skrev (15 timer siden):

Hvis du virkelig forsøker alt du kan, så har du gjort ditt. Bra jobba, og håper du får god hjelp videre 😊

Takk for det.

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva ønsker du å få ut av å holde på sånn med spising og drikking? Trives du å være innlagt da? 

Anonymkode: 44bff...1ad

Det er ikke noe jeg ønsker å få ut av det, jeg har låst meg fast i at jeg ikke fortjener bl.a. mat og drikke og da blir det vanskelig å spise og drikke. Skjønner det kanskje kan være vanskelig å skjønne, men det er i alle fall slik det er.

Anonymkode: 81154...8aa