Be om innleggelse?

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ønsker hun å være innlagt ofte?

Anonymkode: 4356f...e61

Jeg synes ingenting om innleggelser. De er kjipe og jeg savner de hjemme veldig. 

Mange innleggelser føles som oppbevaring. Men nå er håpet mitt at dette skal være annerledes.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (33 minutter siden):

Jeg synes ingenting om innleggelser. De er kjipe og jeg savner de hjemme veldig. 

Mange innleggelser føles som oppbevaring. Men nå er håpet mitt at dette skal være annerledes.

Ja, du snakket om et strukturert opplegg. Hvordan kjenner du deg i dag?

Anonymkode: 4356f...e61

[Sokk]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Den utredningen viste at jeg hadde en frisk og velfungerende personlighet.

Så vidt jeg husker var det slik at svarene dine i utredningen tilsa at du hadde en frisk og velfungerende personlighet, men at de likevel konkluderte med pf fordi de mener du bruker forsvaret fornektelse i stor grad, slik at svarene dine ikke representerer virkeligheten.

Du skriver også at du ikke har symptomer på pf utenom alvorlige depresjoner, men ut fra det som kommer frem her på DOL synes jeg i hvert fall det fremstår som at du har bygget opp noen veldig sterke psykologiske forsvarsverk (sikkert som følge av det du har vært gjennom), og at det preger din tankegang og handlinger også utenom depresjoner.

Depresjonene dine er også særpregede ved at det raskt blir såpass krise at du blir innlagt, og at du deretter raskt blir bedre av innleggelsen. Samtidig fremviser du påfallende lite skyldfølelse og selvbebreidelse, som er et kjernesymptom ved (bipolar) depresjon (ut fra det du formidler her på DOL i hvert fall).

Så jeg forstår godt at DPS ikke vil kaste pf-diagnosen ut av vinduet og erstatte den med en bipolardiagnose, fordi du da i hovedsak ville blitt behandlet med medisiner (som tilsynelatende ikke har effekt på deg) og du ikke ville fått anledning til å jobbe med dine psykologiske forsvarsverk. Men så kan det hende at det uansett blir for heftig for deg - du trenger å beskytte deg etter det du har opplevd, og kanskje er det ikke hensiktsmessig å skulle rive ned alt. Så lenge du fortsetter å intellektualisere problemene dine og fornekte alle sårbarheter hos deg selv, så tipper jeg uansett du bare vil fortsette i det samme mønsteret som VIP på akuttavdelingen.

Jeg synes for øvrig «pf» er et forferdelig begrep, for det er jo ikke «personligheten din» som er problemet, det er hvordan du nå tenker og handler etter de traumene du har vært gjennom, som dessverre bare ikke er så hensiktsmessig så lenge det bidrar til depresjoner og innleggelser.

Det går an å få prøve litium mot tilbakevendende «vanlig» depresjon, jeg tror til og med noen også har prøvd det eksperimentelt mot ME. Men hvis det ikke har effekt er det ingen vits i å risikere skade på bl.a. stoffskifte og nyrer. Ellers er quetiapin også et alternativ mot bipolar depresjon, men den har jo en del metabolske bivirkninger som man heller ikke skal ta helt lett på.

Ellers synes jeg du skal følge avtalen om innleggelse, så får dere heller revurdere om terskelen bør endres når dere ser hvordan det går denne gangen.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (15 minutter siden):

Så vidt jeg husker var det slik at svarene dine i utredningen tilsa at du hadde en frisk og velfungerende personlighet, men at de likevel konkluderte med pf fordi de mener du bruker forsvaret fornektelse i stor grad, slik at svarene dine ikke representerer virkeligheten.

Du skriver også at du ikke har symptomer på pf utenom alvorlige depresjoner, men ut fra det som kommer frem her på DOL synes jeg i hvert fall det fremstår som at du har bygget opp noen veldig sterke psykologiske forsvarsverk (sikkert som følge av det du har vært gjennom), og at det preger din tankegang og handlinger også utenom depresjoner.

Depresjonene dine er også særpregede ved at det raskt blir såpass krise at du blir innlagt, og at du deretter raskt blir bedre av innleggelsen. Samtidig fremviser du påfallende lite skyldfølelse og selvbebreidelse, som er et kjernesymptom ved (bipolar) depresjon (ut fra det du formidler her på DOL i hvert fall).

Så jeg forstår godt at DPS ikke vil kaste pf-diagnosen ut av vinduet og erstatte den med en bipolardiagnose, fordi du da i hovedsak ville blitt behandlet med medisiner (som tilsynelatende ikke har effekt på deg) og du ikke ville fått anledning til å jobbe med dine psykologiske forsvarsverk. Men så kan det hende at det uansett blir for heftig for deg - du trenger å beskytte deg etter det du har opplevd, og kanskje er det ikke hensiktsmessig å skulle rive ned alt. Så lenge du fortsetter å intellektualisere problemene dine og fornekte alle sårbarheter hos deg selv, så tipper jeg uansett du bare vil fortsette i det samme mønsteret som VIP på akuttavdelingen.

Jeg synes for øvrig «pf» er et forferdelig begrep, for det er jo ikke «personligheten din» som er problemet, det er hvordan du nå tenker og handler etter de traumene du har vært gjennom, som dessverre bare ikke er så hensiktsmessig så lenge det bidrar til depresjoner og innleggelser.

Det går an å få prøve litium mot tilbakevendende «vanlig» depresjon, jeg tror til og med noen også har prøvd det eksperimentelt mot ME. Men hvis det ikke har effekt er det ingen vits i å risikere skade på bl.a. stoffskifte og nyrer. Ellers er quetiapin også et alternativ mot bipolar depresjon, men den har jo en del metabolske bivirkninger som man heller ikke skal ta helt lett på.

Ellers synes jeg du skal følge avtalen om innleggelse, så får dere heller revurdere om terskelen bør endres når dere ser hvordan det går denne gangen.

Jeg har unnvikende pf, men ingen traumer. Var det det du mente? At man alltid har traumer om man har pf?

Anonymkode: 4356f...e61

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, du snakket om et strukturert opplegg. Hvordan kjenner du deg i dag?

Anonymkode: 4356f...e61

Jeg har endel fysiske symptomer idag og da føler jeg meg alltid nedstemt så jeg vet ikke helt hva som er hva.

Sokk skrev (10 minutter siden):

Så vidt jeg husker var det slik at svarene dine i utredningen tilsa at du hadde en frisk og velfungerende personlighet, men at de likevel konkluderte med pf fordi de mener du bruker forsvaret fornektelse i stor grad, slik at svarene dine ikke representerer virkeligheten.

Du skriver også at du ikke har symptomer på pf utenom alvorlige depresjoner, men ut fra det som kommer frem her på DOL synes jeg i hvert fall det fremstår som at du har bygget opp noen veldig sterke psykologiske forsvarsverk (sikkert som følge av det du har vært gjennom), og at det preger din tankegang og handlinger også utenom depresjoner.

Depresjonene dine er også særpregede ved at det raskt blir såpass krise at du blir innlagt, og at du deretter raskt blir bedre av innleggelsen. Samtidig fremviser du påfallende lite skyldfølelse og selvbebreidelse, som er et kjernesymptom ved (bipolar) depresjon (ut fra det du formidler her på DOL i hvert fall).

Så jeg forstår godt at DPS ikke vil kaste pf-diagnosen ut av vinduet og erstatte den med en bipolardiagnose, fordi du da i hovedsak ville blitt behandlet med medisiner (som tilsynelatende ikke har effekt på deg) og du ikke ville fått anledning til å jobbe med dine psykologiske forsvarsverk. Men så kan det hende at det uansett blir for heftig for deg - du trenger å beskytte deg etter det du har opplevd, og kanskje er det ikke hensiktsmessig å skulle rive ned alt. Så lenge du fortsetter å intellektualisere problemene dine og fornekte alle sårbarheter hos deg selv, så tipper jeg uansett du bare vil fortsette i det samme mønsteret som VIP på akuttavdelingen.

Jeg synes for øvrig «pf» er et forferdelig begrep, for det er jo ikke «personligheten din» som er problemet, det er hvordan du nå tenker og handler etter de traumene du har vært gjennom, som dessverre bare ikke er så hensiktsmessig så lenge det bidrar til depresjoner og innleggelser.

Det går an å få prøve litium mot tilbakevendende «vanlig» depresjon, jeg tror til og med noen også har prøvd det eksperimentelt mot ME. Men hvis det ikke har effekt er det ingen vits i å risikere skade på bl.a. stoffskifte og nyrer. Ellers er quetiapin også et alternativ mot bipolar depresjon, men den har jo en del metabolske bivirkninger som man heller ikke skal ta helt lett på.

Ellers synes jeg du skal følge avtalen om innleggelse, så får dere heller revurdere om terskelen bør endres når dere ser hvordan det går denne gangen.

Ja, de mente jeg fornektet. Jeg er ikke helt enig i det. Jeg fornekter ikke problemer i gode perioder, jeg bare håndterer dem på en god måte. Feks har samboer og jeg hatt den største krisen vi har hatt i forholdet denne perioden og det har jeg håndtert på det som jeg mener er en naturlig måte. Med bekymring, sorg og mange gode samtaler oss i mellom. Jeg tenker at hvis jeg hadde pf så ville det ha gjort det vanskelig å håndtere en sånn utfordring. 

Men jeg er enig i at jeg har et veldig forsvarsverk rundt meg. Jeg skulle gjerne redusert det, men nå tror jeg de har kommet frem til at de ikke vil jobbe mer med det og at jeg bare må leve med det. Der synes jeg er dumt. Samtidig så tror jeg faktisk at jeg kan klare å jobbe med det selv sammen med samboer. De største fremskrittene jeg har gjort har jeg gjort selv uten hjelp fra helsevesenet. Det tror jeg faktisk kan være fordi de er så opptatt av å se alt i et perspektiv av en pf som er tilstede hele tiden. Istedet for å se at jeg er velfungerende og psykisk robust størstedelen av tiden. 

 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har unnvikende pf, men ingen traumer. Var det det du mente? At man alltid har traumer om man har pf?

Anonymkode: 4356f...e61

Nei, for det har man ikke. Men TS har det, og kanskje er det en viktig årsak til plagene hennes. Og uansett årsak til utfordringene, så synes jeg «personlighetsforstyrrelse» er et dårlig ord som sykeliggjør ens person, i stedet for å si at «du er en likeverdig person med styrker og svakheter», men du strever med x og y. Det burde hete noe annet.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 minutter siden):

Nei, for det har man ikke. Men TS har det, og kanskje er det en viktig årsak til plagene hennes. Og uansett årsak til utfordringene, så synes jeg «personlighetsforstyrrelse» er et dårlig ord som sykeliggjør ens person, i stedet for å si at «du er en likeverdig person med styrker og svakheter», men du strever med x og y. Det burde hete noe annet.

Riktig. Det høres ut som man er spin hakkende gal.

Anonymkode: 4356f...e61

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

Jeg har endel fysiske symptomer idag og da føler jeg meg alltid nedstemt så jeg vet ikke helt hva som er hva.

Ja, de mente jeg fornektet. Jeg er ikke helt enig i det. Jeg fornekter ikke problemer i gode perioder, jeg bare håndterer dem på en god måte. Feks har samboer og jeg hatt den største krisen vi har hatt i forholdet denne perioden og det har jeg håndtert på det som jeg mener er en naturlig måte. Med bekymring, sorg og mange gode samtaler oss i mellom. Jeg tenker at hvis jeg hadde pf så ville det ha gjort det vanskelig å håndtere en sånn utfordring. 

Men jeg er enig i at jeg har et veldig forsvarsverk rundt meg. Jeg skulle gjerne redusert det, men nå tror jeg de har kommet frem til at de ikke vil jobbe mer med det og at jeg bare må leve med det. Der synes jeg er dumt. Samtidig så tror jeg faktisk at jeg kan klare å jobbe med det selv sammen med samboer. De største fremskrittene jeg har gjort har jeg gjort selv uten hjelp fra helsevesenet. Det tror jeg faktisk kan være fordi de er så opptatt av å se alt i et perspektiv av en pf som er tilstede hele tiden. Istedet for å se at jeg er velfungerende og psykisk robust størstedelen av tiden. 

 

Hva betyr det å ha et veldig forsvarsverk? I praksis.

Anonymkode: 4356f...e61

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva betyr det å ha et veldig forsvarsverk? I praksis.

Anonymkode: 4356f...e61

Jeg kjenner ikke så veldig på vonde følelser. Jeg intellektualiserer.

[motiva2]

Fru2020 skrev (15 minutter siden):

Jeg har endel fysiske symptomer idag og da føler jeg meg alltid nedstemt så jeg vet ikke helt hva som er hva.

Ja, de mente jeg fornektet. Jeg er ikke helt enig i det. Jeg fornekter ikke problemer i gode perioder, jeg bare håndterer dem på en god måte. Feks har samboer og jeg hatt den største krisen vi har hatt i forholdet denne perioden og det har jeg håndtert på det som jeg mener er en naturlig måte. Med bekymring, sorg og mange gode samtaler oss i mellom. Jeg tenker at hvis jeg hadde pf så ville det ha gjort det vanskelig å håndtere en sånn utfordring. 

Men jeg er enig i at jeg har et veldig forsvarsverk rundt meg. Jeg skulle gjerne redusert det, men nå tror jeg de har kommet frem til at de ikke vil jobbe mer med det og at jeg bare må leve med det. Der synes jeg er dumt. Samtidig så tror jeg faktisk at jeg kan klare å jobbe med det selv sammen med samboer. De største fremskrittene jeg har gjort har jeg gjort selv uten hjelp fra helsevesenet. Det tror jeg faktisk kan være fordi de er så opptatt av å se alt i et perspektiv av en pf som er tilstede hele tiden. Istedet for å se at jeg er velfungerende og psykisk robust størstedelen av tiden. 

 

Men hva tenker du selv er årsaken til at du ikke klarer å stå I en depresjon uten å ty til innleggelse? 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Jeg kjenner ikke så veldig på vonde følelser. Jeg intellektualiserer.

Hva betyr det å intellektualisere?😅 kjenner du ikke nettopp på vonde følelser når nå du ble bekymret for depresjon?

Anonymkode: 4356f...e61

[Fru2020]

motiva2 skrev (11 minutter siden):

Men hva tenker du selv er årsaken til at du ikke klarer å stå I en depresjon uten å ty til innleggelse? 

Fordi depresjonen blir veldig alvorlig

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva betyr det å intellektualisere?😅 kjenner du ikke nettopp på vonde følelser når nå du ble bekymret for depresjon?

Anonymkode: 4356f...e61

Jo, når jeg er deprimert så gjør det vondt. I de månedene jeg ikke er deprimert kjenner jeg lite på vonde følelser.

Jeg snakker gjerne om hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, og hva jeg vil gjøre med det heller enn å kjenne at dette gjør veldig vondt.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (10 minutter siden):

Fordi depresjonen blir veldig alvorlig

Jo, når jeg er deprimert så gjør det vondt. I de månedene jeg ikke er deprimert kjenner jeg lite på vonde følelser.

Jeg snakker gjerne om hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, og hva jeg vil gjøre med det heller enn å kjenne at dette gjør veldig vondt.

Takk, ok. Jeg har bare erfaring med depresjon som gir intens smerte. Skal du ta kontakt med sengepost om et par dager?

Anonymkode: 4356f...e61