Jeg leser på annet forum om psykolog som sier til pasient ved avslutning at hun skulle ønske de kunne være venner

[AnonymBruker]

Og at en annen psykolog kaller pasienten for adoptivdatter. Har du opplevd noe lignende? Det nærmeste jeg kan komme er at behandler sa at hen blir glad i pasientene sine.

Anonymkode: 278a3...ee6

[nachnoo]

Begge de to første er noe helt annet enn å si at man blir glad i pasientene.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (15 minutter siden):

Begge de to første er noe helt annet enn å si at man blir glad i pasientene.

Ja, det er jeg enig i. Ts

Anonymkode: 278a3...ee6

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at behandler har sagt at hun kunne ha tenkt seg å drikke en kaffe med meg. Jeg vet ikke om jeg helt trodde på det, jeg avviste det i tankene der og da, men opplevde det uansett ikke som upassende. Det var gitt og underforstått at det var uaktuelt uansett, og var trøstende ment. Jeg har ikke venner å snakke med, og på tidspunktet kunne jeg ikke tenke meg at noen skulle kunne ønske å finne på noe med meg. Jeg opplevde det som at behandler forsøkte å bygge allianse, kun det. I ettertid er jeg takknemlig for ordene, de var sårt tiltrengte. 

Anonymkode: 0511b...0a2

[Ftss]

I fbm et et familiemedlem som er på sykehjem har vi vært i kontakt med ei som jobber med det familiemedlemmet. Vanvittig flink er hun men hun tar aldri med seg jobben hjem sier hun. Når hun er hjemme er hun hjemme men er absolutt påskrudd på jobb.

Når en psykolog kaller pasient for adoptivdatter blir det litt for mye kanskje, og tenker først at vedkommende blir alt for knyttet til sine pasienter og det må være slitsomt for psykologen. I mitt hodet så burde man være litt kald så man ikke blir helt "blind" mtp på god behandling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har opplevd at behandler har sagt at hun kunne ha tenkt seg å drikke en kaffe med meg. Jeg vet ikke om jeg helt trodde på det, jeg avviste det i tankene der og da, men opplevde det uansett ikke som upassende. Det var gitt og underforstått at det var uaktuelt uansett, og var trøstende ment. Jeg har ikke venner å snakke med, og på tidspunktet kunne jeg ikke tenke meg at noen skulle kunne ønske å finne på noe med meg. Jeg opplevde det som at behandler forsøkte å bygge allianse, kun det. I ettertid er jeg takknemlig for ordene, de var sårt tiltrengte. 

Anonymkode: 0511b...0a2

Fint at det kunne bety så mye for deg💕Kan du melde inn i en feks turforening,  treningssenter, bokklubb e.l og bli kjent med nye folk der?

Anonymkode: 278a3...ee6

[AnonymBruker]

Ftss skrev (15 minutter siden):

I fbm et et familiemedlem som er på sykehjem har vi vært i kontakt med ei som jobber med det familiemedlemmet. Vanvittig flink er hun men hun tar aldri med seg jobben hjem sier hun. Når hun er hjemme er hun hjemme men er absolutt påskrudd på jobb.

Når en psykolog kaller pasient for adoptivdatter blir det litt for mye kanskje, og tenker først at vedkommende blir alt for knyttet til sine pasienter og det må være slitsomt for psykologen. I mitt hodet så burde man være litt kald så man ikke blir helt "blind" mtp på god behandling.

Ja, jeg tenker også at psykologen her blir for tett knyttet til sine pasienter.

Anonymkode: 278a3...ee6

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Og at en annen psykolog kaller pasienten for adoptivdatter. Har du opplevd noe lignende? Det nærmeste jeg kan komme er at behandler sa at hen blir glad i pasientene sine.

Anonymkode: 278a3...ee6

Ja, psyk.spl. jeg gikk til ved DPS, før jeg startet i nåværende behandlingsløp, sa flere ganger at hun skulle ønske at jeg var hennes datter. Jeg tenkte ikke at hun la noe videre omsorg i det, men jeg er dårlig til å oppfatte omsorg. Kom til å tenke på det først nå.

 

Jeg reagerte mer på at hun kunne bli  personlig på noen områder, fortelle privat om seg og sitt og ta til tårene av det jeg fortalte.

Det førte til at jeg tok straks mer hensyn til henne enn til meg selv.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (48 minutter siden):

Ja, psyk.spl. jeg gikk til ved DPS, før jeg startet i nåværende behandlingsløp, sa flere ganger at hun skulle ønske at jeg var hennes datter. Jeg tenkte ikke at hun la noe videre omsorg i det, men jeg er dårlig til å oppfatte omsorg. Kom til å tenke på det først nå.

 

Jeg reagerte mer på at hun kunne bli  personlig på noen områder, fortelle privat om seg og sitt og ta til tårene av det jeg fortalte.

Det førte til at jeg tok straks mer hensyn til henne enn til meg selv.

Akkurat det synes jeg også kan bli vanskelig; når behandler deler privat av seg selv. Ser helst at de ikke gjør det, littegrann er selvsagt helt ok.

Anonymkode: 278a3...ee6

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Akkurat det synes jeg også kan bli vanskelig; når behandler deler privat av seg selv. Ser helst at de ikke gjør det, littegrann er selvsagt helt ok.

Anonymkode: 278a3...ee6

Hele poenget med å gå i terapi, er jo at pasienten skal få bruke rommet. Ikke måtte justere seg etter terapeuten.

 

Terapeuten jeg går til i dag, er motsatsen på alle vis. Jeg tør å være i rommet og ta plass og at jeg blir tålt. Jeg vet at han er i stand til å ta ansvar for egne følelser - det er slik det skal (og bør) være.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (19 minutter siden):

Hele poenget med å gå i terapi, er jo at pasienten skal få bruke rommet. Ikke måtte justere seg etter terapeuten.

 

Terapeuten jeg går til i dag, er motsatsen på alle vis. Jeg tør å være i rommet og ta plass og at jeg blir tålt. Jeg vet at han er i stand til å ta ansvar for egne følelser - det er slik det skal (og bør) være.

Kan jeg spørre hvorfor du synes det er utfordrende når behandler gråter?

Anonymkode: 278a3...ee6

[emilie321]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Ja, psyk.spl. jeg gikk til ved DPS, før jeg startet i nåværende behandlingsløp, sa flere ganger at hun skulle ønske at jeg var hennes datter. Jeg tenkte ikke at hun la noe videre omsorg i det, men jeg er dårlig til å oppfatte omsorg. Kom til å tenke på det først nå.

 

Jeg reagerte mer på at hun kunne bli  personlig på noen områder, fortelle privat om seg og sitt og ta til tårene av det jeg fortalte.

Det førte til at jeg tok straks mer hensyn til henne enn til meg selv.

Hadde selv en behander som delte altfor mye personlige ting. Det gjorde til at jeg ikke greide å åpne meg slik jeg burde. Fikk også dårlig samvittighet og skamfølelse over at jeg ikke greide meg bedre enn det jeg gjorde. 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (12 minutter siden):

Hadde selv en behander som delte altfor mye personlige ting. Det gjorde til at jeg ikke greide å åpne meg slik jeg burde. Fikk også dårlig samvittighet og skamfølelse over at jeg ikke greide meg bedre enn det jeg gjorde. 

Var dette privat behandler?

Anonymkode: 278a3...ee6

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt behandlere som har sagt at de gjerne hadde hatt meg som venn hadde det vært lov, har ikke tenkt noe spesielt om det annet enn at det var et forsøk på et kompliment.

Anonymkode: eb924...b65

[AnonymBruker]

Jeg har en psykolog nå (privat) som jeg har et ganske "forretningsmessig" forhold til - hun tilbyr en tjeneste som jeg trenger. Så jeg ble veldig overrasket da hun for en stund siden begynte å gråte da jeg hadde nådd et av målene mine. Syntes det var ganske fint egentlig. 

Anonymkode: 9f4ac...8bf

[emilie321]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Var dette privat behandler?

Anonymkode: 278a3...ee6

Ja

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har også hatt behandlere som har sagt at de gjerne hadde hatt meg som venn hadde det vært lov, har ikke tenkt noe spesielt om det annet enn at det var et forsøk på et kompliment.

Anonymkode: eb924...b65

Behandlere i flertall faktisk...jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert på dette.

Anonymkode: 278a3...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har en psykolog nå (privat) som jeg har et ganske "forretningsmessig" forhold til - hun tilbyr en tjeneste som jeg trenger. Så jeg ble veldig overrasket da hun for en stund siden begynte å gråte da jeg hadde nådd et av målene mine. Syntes det var ganske fint egentlig. 

Anonymkode: 9f4ac...8bf

Da var det en positiv ting i behandlingen din.

Anonymkode: 278a3...ee6

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Kan jeg spørre hvorfor du synes det er utfordrende når behandler gråter?

Anonymkode: 278a3...ee6

Først: Hennes tårer må sees i sammenheng med at hun var privat m.m.

 

Men jeg skal likevel forsøke å forklare reaksjonen, siden vi kan tolke terapeutens gråt så ulikt: Jeg er vokst opp med at følelser er noe en må håndtere alene og ble avvist av voksne. Straks min forrige terapeut viste sine sårbare følelser, ble min automatiserte respons fra tidligere å tilpasse meg. Ikke komme inn på hennes følsomme tema. Jeg avlastet terapeutens følelser gjennom å skjule mine egne. Noen av oss tolker terapeutens tårer som at "jeg må ta mindre plass". Andre ser på det som omsorg.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (32 minutter siden):

Først: Hennes tårer må sees i sammenheng med at hun var privat m.m.

 

Men jeg skal likevel forsøke å forklare reaksjonen, siden vi kan tolke terapeutens gråt så ulikt: Jeg er vokst opp med at følelser er noe en må håndtere alene og ble avvist av voksne. Straks min forrige terapeut viste sine sårbare følelser, ble min automatiserte respons fra tidligere å tilpasse meg. Ikke komme inn på hennes følsomme tema. Jeg avlastet terapeutens følelser gjennom å skjule mine egne. Noen av oss tolker terapeutens tårer som at "jeg må ta mindre plass". Andre ser på det som omsorg.

Takk. "Trøstet" du terapeuten da tårene kom? Gikk inn i det?

Anonymkode: 278a3...ee6