Noen som har blitt bedre av sosial angst?

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert og isolerer meg mer og mer. Tar lite kontakt med venner og familie. Er redd for å treffe kjente på gaten/butikken.  

Anonymkode: c053b...abd

[AnonymBruker]

Fikk sosial angst av å ha blitt mobbet gjennom hele grunnskolen. Ble bedre gjennom å trosse angsten og bli aktiv innenfor de tingene jeg ønsket å gjøre, men ikke våget.

Anonymkode: 449f3...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk sosial angst av å ha blitt mobbet gjennom hele grunnskolen. Ble bedre gjennom å trosse angsten og bli aktiv innenfor de tingene jeg ønsket å gjøre, men ikke våget.

Anonymkode: 449f3...f2a

Så bra! Er du helt kvitt angsten?

Anonymkode: c053b...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så bra! Er du helt kvitt angsten?

Anonymkode: c053b...abd

Nei, ikke helt. Men mye bedre.

Anonymkode: 449f3...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, ikke helt. Men mye bedre.

Anonymkode: 449f3...f2a

Du er kjempegod! Har du andre psykiske helseutfordringer?

Anonymkode: c053b...abd

[Everybody]

Ja jeg begynte på Efexor. Det hjalp en del.

[krøll9]

Ja. Jeg er fullstendig kvitt all sosial angst. Kunne kanskje tvert om hatt godt av å få lagt på noe nytt filter tror jeg 🤔 

Tror jeg er kvitt det pga bruk av AD og "modusskifte". Er på en måte sånn nå at jeg ikke kan relatere til angst. Men blir jeg deprimert igjen, sånn skikkelig, så tilsier all erfaring at jeg vil bli som du er nå. 

Behandle din depresjon, så vil vel angsten bedres også. Eller er du alltid slik i alle modi? 

Endret 10. april av krøll9

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (1 time siden):

Ja. Jeg er fullstendig kvitt all sosial angst. Kunne kanskje tvert om hatt godt av å få lagt på noe nytt filter tror jeg 🤔 

Tror jeg er kvitt det pga bruk av AD og "modusskifte". Er på en måte sånn nå at jeg ikke kan relatere til angst. Men blir jeg deprimert igjen, sånn skikkelig, så tilsier all erfaring at jeg vil bli som du er nå. 

Behandle din depresjon, så vil vel angsten bedres også. Eller er du alltid slik i alle modi? 

Depresjonen min blir behandlet medikamentelt. Jeg har unnvikende pf. Mulig at det påvirker slik at det opprettholder angsten.

Anonymkode: c053b...abd

[krøll9]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Depresjonen min blir behandlet medikamentelt. Jeg har unnvikende pf. Mulig at det påvirker slik at det opprettholder angsten.

Anonymkode: c053b...abd

Kan man terapere den forstyrrelsen? Hva tror du angsten kommer av sånn konkret og hvilke ting er det som er vanskeligst for deg her i livet? Er depresjonen godt behandlet? Kanskje vanskelig å si når du har annet i bånn. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (2 minutter siden):

Kan man terapere den forstyrrelsen? Hva tror du angsten kommer av sånn konkret og hvilke ting er det som er vanskeligst for deg her i livet? Er depresjonen godt behandlet? Kanskje vanskelig å si når du har annet i bånn. 

Jeg er blitt "redd" andre  mennesker og sammenligner meg selv med dem. Er redd for å ikke mestre, være god nok, ikke få til. Jeg tenker at jeg alltid har vært engstelig og da bp2-depresjon brøt ut ble alt forsterket og verre.

Anonymkode: c053b...abd

[krøll9]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er blitt "redd" andre  mennesker og sammenligner meg selv med dem. Er redd for å ikke mestre, være god nok, ikke få til. Jeg tenker at jeg alltid har vært engstelig og da bp2-depresjon brøt ut ble alt forsterket og verre.

Anonymkode: c053b...abd

Ok. Skjønner, antar jeg. Bare for å synse og konversere litt ut av interesse:

- Ser på økt angst og denne redselen for andre som ledd i depresjon som vanskeligst å gjøre noe med selv. Det er kjemi liksom. Den angsten kjenner man jo i kroppen og den gjør seg gjeldende på så mange måter. Håper du finner medisiner som virker. Cipralex tar min angst helt altså, men vet ikke om det er det at den tipper meg over i et slags annet modus sånn jevnt over eller om det er slik den antidepressive og angstdempende effekten er for alle. Har du nytte av det du tar? 

- Det med å sammenligne deg selv med andre må du bare "drite i", rett og slett. Selv om det er vanskelig, så er tankene i større grad mulig å styre enn kjemi i kroppen i alle fall. Når du vet at du har utfordringer med å mestre enkelte områder i livet ditt med den psykiske helsa du har, så er det helt krise å drive og sammenligne seg med andre. Andre har sikkert sine "ting" de og. Alle har noe å stri med, men noen ting påvirker livsomstendigheter på annen måte enn andre "ting", så du stiller eventuelt dårlig dersom du tenker at du feiler idet du ikke når opp til lista for en gjennomsnittsperson (i samme aldersgruppe da eller?) i økonomi, sosialstatus eller yrkesmessig suksess. Du må bare bestemme deg for å kun konkurrere mot deg selv, ta sikte på å være en bedre versjon av deg selv litt etter litt, så får du det kanskje litt og litt bedre etterhvert. 

Jeg er jo nokså oppegående mtp deltagelse ute i samfunnet og allikevel ville jeg bare måttet legge meg ned og grine dersom jeg skulle tenke at jeg skal måle meg med menneskene jeg omgås hver dag. I sammenligning med de fleste andre på alle mine arenaer er det jeg som har minst. Minst nettverk, minst inntekt, minst bolig (og leid), minst status... minst alt, sett bort fra innsikt da 😛 

Slutt med det! Det er selvsabotasje deluxe!

Hva er én ting du tenker du burde ha på plass som et minimum men som du ikke har i dag? 

Endret 10. april av krøll9

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (7 timer siden):

Ok. Skjønner, antar jeg. Bare for å synse og konversere litt ut av interesse:

- Ser på økt angst og denne redselen for andre som ledd i depresjon som vanskeligst å gjøre noe med selv. Det er kjemi liksom. Den angsten kjenner man jo i kroppen og den gjør seg gjeldende på så mange måter. Håper du finner medisiner som virker. Cipralex tar min angst helt altså, men vet ikke om det er det at den tipper meg over i et slags annet modus sånn jevnt over eller om det er slik den antidepressive og angstdempende effekten er for alle. Har du nytte av det du tar? 

- Det med å sammenligne deg selv med andre må du bare "drite i", rett og slett. Selv om det er vanskelig, så er tankene i større grad mulig å styre enn kjemi i kroppen i alle fall. Når du vet at du har utfordringer med å mestre enkelte områder i livet ditt med den psykiske helsa du har, så er det helt krise å drive og sammenligne seg med andre. Andre har sikkert sine "ting" de og. Alle har noe å stri med, men noen ting påvirker livsomstendigheter på annen måte enn andre "ting", så du stiller eventuelt dårlig dersom du tenker at du feiler idet du ikke når opp til lista for en gjennomsnittsperson (i samme aldersgruppe da eller?) i økonomi, sosialstatus eller yrkesmessig suksess. Du må bare bestemme deg for å kun konkurrere mot deg selv, ta sikte på å være en bedre versjon av deg selv litt etter litt, så får du det kanskje litt og litt bedre etterhvert. 

Jeg er jo nokså oppegående mtp deltagelse ute i samfunnet og allikevel ville jeg bare måttet legge meg ned og grine dersom jeg skulle tenke at jeg skal måle meg med menneskene jeg omgås hver dag. I sammenligning med de fleste andre på alle mine arenaer er det jeg som har minst. Minst nettverk, minst inntekt, minst bolig (og leid), minst status... minst alt, sett bort fra innsikt da 😛 

Slutt med det! Det er selvsabotasje deluxe!

Hva er én ting du tenker du burde ha på plass som et minimum men som du ikke har i dag? 

Jeg bruker Litium og Lamictal. De hjelper meg med at de gir meg mindre angst, tankekjør og selvmordstanker. Jeg har veldig store komplekser for at jeg har lagt på meg veldig mange kilo etter at jeg begynte på Zyprexa. Byttet ut Zyprexa etterhvert med Abilify. Men strever med overspising/spiser på følelser. Kjenner på mye skam pga dette og unngår sosiale situasjoner (jobber 50% med mennesker).

 

Anonymkode: c053b...abd

[AnonymBruker]

Ja jeg har blitt så godt som nesten kurert. Medisinen var å gi faen i hva folk syntes pg tenker. 

Anonymkode: 583e0...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja jeg har blitt så godt som nesten kurert. Medisinen var å gi faen i hva folk syntes pg tenker. 

Anonymkode: 583e0...8c4

Veldig bra! Jeg synes det er fryktelig vanskelig å ikke bry meg om andres meninger.

Anonymkode: c053b...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Veldig bra! Jeg synes det er fryktelig vanskelig å ikke bry meg om andres meninger.

Anonymkode: c053b...abd

Ja jeg har ikke sluttet å bry meg om det 100% veldig få som gjør det. Og får fortsatt sosial angst i flere typer situasjoner. Men har nesten ikke sosial angst lenger sånn sett at jeg kan snakke med hvem som helst om omtrent hva som helst og nye mennesker er ikke stort problem. Men redd for at jeg gjør feil sier feil ting, skriver feil formuleringer er fortsatt problem som fører til overtenking og ocd hos meg. Så gir jeg opp sier til meg selv " det er sikkert greit" og hvis ikke så er det dessverre bare sånn jeg er. Liker ikke snakke om meg selv i forsamlinger. Kan få alle til å le og få så angst at jeg blir satt ut, grunnen er at jeg gjorde noe som førte til for mye fokus på meg. Men vesentlig bedre vil jeg si. Man må tilgi seg selv, fordi ingen er perfekt. 

Anonymkode: 583e0...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja jeg har ikke sluttet å bry meg om det 100% veldig få som gjør det. Og får fortsatt sosial angst i flere typer situasjoner. Men har nesten ikke sosial angst lenger sånn sett at jeg kan snakke med hvem som helst om omtrent hva som helst og nye mennesker er ikke stort problem. Men redd for at jeg gjør feil sier feil ting, skriver feil formuleringer er fortsatt problem som fører til overtenking og ocd hos meg. Så gir jeg opp sier til meg selv " det er sikkert greit" og hvis ikke så er det dessverre bare sånn jeg er. Liker ikke snakke om meg selv i forsamlinger. Kan få alle til å le og få så angst at jeg blir satt ut, grunnen er at jeg gjorde noe som førte til for mye fokus på meg. Men vesentlig bedre vil jeg si. Man må tilgi seg selv, fordi ingen er perfekt. 

Anonymkode: 583e0...8c4

Er du egentlig ganske utadvent?

Anonymkode: c053b...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er du egentlig ganske utadvent?

Anonymkode: c053b...abd

Ja, jeg var en utadvent unge, før jeg ble "ødelagt av mobbing" på nytt sted. Ble vant til at alt jeg sa var dumt og at jeg ikke var verd å snakke med/være med. Etter kort tid ble jeg introvert. Etter 6 år med det hadde jeg sosial angst, cptsd, og var introvert og engstelig. Etterhvert ble internet forum en måte å være sosial på. Jeg er sånn type som prater med alle mulige hvis de vil, kommer ofte i prat med tilfeldige folk. Har pratet med tilfeldige i flere timer på tog/fly /buss. Så jeg er sikkert ekstrovert egentlig. Bare ødeleggende angst som sitter. Takk til mobbere, for å ha ødelagt livet mitt sånn 25% permanent. 

Anonymkode: 583e0...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg var en utadvent unge, før jeg ble "ødelagt av mobbing" på nytt sted. Ble vant til at alt jeg sa var dumt og at jeg ikke var verd å snakke med/være med. Etter kort tid ble jeg introvert. Etter 6 år med det hadde jeg sosial angst, cptsd, og var introvert og engstelig. Etterhvert ble internet forum en måte å være sosial på. Jeg er sånn type som prater med alle mulige hvis de vil, kommer ofte i prat med tilfeldige folk. Har pratet med tilfeldige i flere timer på tog/fly /buss. Så jeg er sikkert ekstrovert egentlig. Bare ødeleggende angst som sitter. Takk til mobbere, for å ha ødelagt livet mitt sånn 25% permanent. 

Anonymkode: 583e0...8c4

Så fint at du kan snakke med "hvem som helst". Det er en styrke du har. Lei for at du ble mobbet, det fortjente du ikke.

Anonymkode: c053b...abd