AnonymBruker Skrevet 13. april Skrevet 13. april Jeg vet ikke helt hva som skjer. Jeg føler meg bare tom. Ingenting som engasjerer, ingenting som vekker følelser. Jeg forsøker å late som om ting engasjerer, forsøker å le på de rette stedene, forsøker å late som jeg bryr meg. Men jeg er helt tom. Føler ingenting for hverken mann eller barn. Vil bare være i fred. Forstår ikke min egen reaksjon. Finner ikke motivasjon til å hverken dusje, skifte klær eller legge meg i sengen. Dusjefrekvensen er vel nede på ca en gang i uken. Og jeg aner ikke hvorfor. Jeg vet jo det bare er å gjennomføre, men jeg får det altså ikke til. Og det er så fremmed. Jeg forstå ikke meg selv. Jeg roter det til på jobb. Orker ikke diskutere. Orker ikke engasjere meg. Merker jeg svarer krasst på e-poster, men orker ikke omformulere. Orker ikke tilpasse. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Alt er bare tomt. Jeg er jo ikke trist, så det kan ikke være depresjon. Jeg er liksom ingenting. Det er ingenting som betyr noe. Og jeg får ikke til å endre på det. Det er ingen energi igjen til å forsøke. Siden det ikke lenger går å late som, så har det liksom ingen hensikt å prøve heller. Jeg trodde det var mørkt før, men nå er alt skrudd av. Anonymkode: 43c0a...ff2 0 Siter
ISW Skrevet 13. april Skrevet 13. april Dette er som tatt ut av en lærebok om depresjon. Det er vanlig å ikke føle seg trist når man er deprimert. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. april Skrevet 13. april AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Jeg vet ikke helt hva som skjer. Jeg føler meg bare tom. Ingenting som engasjerer, ingenting som vekker følelser. Jeg forsøker å late som om ting engasjerer, forsøker å le på de rette stedene, forsøker å late som jeg bryr meg. Men jeg er helt tom. Føler ingenting for hverken mann eller barn. Vil bare være i fred. Forstår ikke min egen reaksjon. Finner ikke motivasjon til å hverken dusje, skifte klær eller legge meg i sengen. Dusjefrekvensen er vel nede på ca en gang i uken. Og jeg aner ikke hvorfor. Jeg vet jo det bare er å gjennomføre, men jeg får det altså ikke til. Og det er så fremmed. Jeg forstå ikke meg selv. Jeg roter det til på jobb. Orker ikke diskutere. Orker ikke engasjere meg. Merker jeg svarer krasst på e-poster, men orker ikke omformulere. Orker ikke tilpasse. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Alt er bare tomt. Jeg er jo ikke trist, så det kan ikke være depresjon. Jeg er liksom ingenting. Det er ingenting som betyr noe. Og jeg får ikke til å endre på det. Det er ingen energi igjen til å forsøke. Siden det ikke lenger går å late som, så har det liksom ingen hensikt å prøve heller. Jeg trodde det var mørkt før, men nå er alt skrudd av. Anonymkode: 43c0a...ff2 Oppsøk privat psykolog og få hjelp. Anonymkode: 251f3...80e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. april Skrevet 14. april Jeg har forsøkt å forestille meg at jeg er deprimert, men jeg får det ikke til å stemme. Jeg tror ikke jeg helt skjønner hvordan man skal føle hvis man er deprimert. Jeg trodde man skulle føle mye da. Men jeg føler ingenting. Alt har bare mistet mening. Det er som om jeg bare er på utsiden av alt sammen. Jeg er her, men samtidig er jeg ikke her. Det er ingenting igjen av meg. Jeg forsøker å ikke tenke så mye, for det er ingenting å tenke på. Tomt overalt. Følelser, tanker, meg selv; alt er bare borte. Jeg har følt mørke før, men da forsøkt å kamuflere det for alle. Nå er det ingenting å kamuflere. Anonymkode: 43c0a...ff2 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. april Skrevet 14. april AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg har forsøkt å forestille meg at jeg er deprimert, men jeg får det ikke til å stemme. Jeg tror ikke jeg helt skjønner hvordan man skal føle hvis man er deprimert. Jeg trodde man skulle føle mye da. Men jeg føler ingenting. Alt har bare mistet mening. Det er som om jeg bare er på utsiden av alt sammen. Jeg er her, men samtidig er jeg ikke her. Det er ingenting igjen av meg. Jeg forsøker å ikke tenke så mye, for det er ingenting å tenke på. Tomt overalt. Følelser, tanker, meg selv; alt er bare borte. Jeg har følt mørke før, men da forsøkt å kamuflere det for alle. Nå er det ingenting å kamuflere. Anonymkode: 43c0a...ff2 det er dette som er depresjon. Anonymkode: 46a38...bec 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.