Erfaring med dissosiasjons-diagnoser?

[AnonymBruker]

Utredes/behandles for blant annet kompleks  PTSD. Behandler har i tillegg lagt frem for meg at jeg trolig har en diagnose innen dissosiasjons-et-eller-annet. Nettopp på grunn av dissosiasjon får jeg ikke med meg alt som sies i timene, så derfor litt diffust. Men det jeg har fått med meg i hovedtrekk er at jeg tydelig endrer karakter, stemningsleie, toneleie, fremtoning i løpet av timen, avhengig av tema og stressnivå. Jeg kan noen ganger kommunisere; andre ganger ikke. Jeg klarer ikke komme tilbake til nåtiden hvis jeg først forsvinner. Jeg husker timene bare delvis og overflatisk. 
 

Har tilsvarende opplevelser også i hverdagen; men tilsvarende tåkete hukommelse. 
 

Sikkert en drøss med andre ting også, men utfordringene er at jeg ikke klarer å forholde meg til noe av dette. Det oppleves skremmende og skamfullt. Jeg ønsker ikke å ha det slik, for det oppleves helt ute av kontroll. Jeg klarer ikke skifte mellom de ulike tilstandene av egen fri vilje. For enkelte av tilstandene er følelsene helt overveldende og kaotisk. Noen ganger er jeg fanget i følelser fra barndommen, og det er absolutt ikke ønskelig. Jeg forsøker å rømme fra meg selv, men er fanget.

 

Høres noe av dette gjenkjennbare for noen? Noen med erfaring? Regner med at behandling sikkert kan hjelpe, men akkurat nå er alt bare kaos og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Aller helst vil jeg at det skal forsvinne. Jeg forstår ikke så mye av dette, så derfor ganske rotete.

Anonymkode: fb516...66f

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Utredes/behandles for blant annet kompleks  PTSD. Behandler har i tillegg lagt frem for meg at jeg trolig har en diagnose innen dissosiasjons-et-eller-annet. Nettopp på grunn av dissosiasjon får jeg ikke med meg alt som sies i timene, så derfor litt diffust. Men det jeg har fått med meg i hovedtrekk er at jeg tydelig endrer karakter, stemningsleie, toneleie, fremtoning i løpet av timen, avhengig av tema og stressnivå. Jeg kan noen ganger kommunisere; andre ganger ikke. Jeg klarer ikke komme tilbake til nåtiden hvis jeg først forsvinner. Jeg husker timene bare delvis og overflatisk. 
 

Har tilsvarende opplevelser også i hverdagen; men tilsvarende tåkete hukommelse. 
 

Sikkert en drøss med andre ting også, men utfordringene er at jeg ikke klarer å forholde meg til noe av dette. Det oppleves skremmende og skamfullt. Jeg ønsker ikke å ha det slik, for det oppleves helt ute av kontroll. Jeg klarer ikke skifte mellom de ulike tilstandene av egen fri vilje. For enkelte av tilstandene er følelsene helt overveldende og kaotisk. Noen ganger er jeg fanget i følelser fra barndommen, og det er absolutt ikke ønskelig. Jeg forsøker å rømme fra meg selv, men er fanget.

 

Høres noe av dette gjenkjennbare for noen? Noen med erfaring? Regner med at behandling sikkert kan hjelpe, men akkurat nå er alt bare kaos og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Aller helst vil jeg at det skal forsvinne. Jeg forstår ikke så mye av dette, så derfor ganske rotete.

Anonymkode: fb516...66f

Det er helt normalt at alt er kaos akkurat nå, du er slik sett på riktig sted. Utredninger kan være krevende, men du må ha tålmodighet. Bare et lite tips, bruk opptaksfunksjonen på mobilen din i timene. Så får du med deg alt. (Men spør for all del behandleren først om det er ok for vedkommende). På den måten kan du få litt mer sammenheng og kanskje kan timene oppleves noe mer nyttig.

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har hatt det slik. Og jeg har det slik nå også. Opplever i større grad de siste uker hukommelsesluker, synsbedrag, forvirring. Har følt det før men nå oppleves det tydelige. Kanskje ny jobb har trigget det, kanskje for lite søvn, for lite mat, for mye i timeplanen. Kanskje det er bupropionen eller hva den heter? Tar du det? 

Har for mye å miste til å kunne slutte uten videre på en medisin som virker, for høy risiko for å miste jobb osv. til å kunne ta det her til torgs. 

At du oppretter denne tråden her nå er helt utrolig. Skal ærlig si jeg mistenker at noen har lagt den ut som bait? Utad er jeg forresten høyt fungerende og klarer visse roller uten problemer - til og med veldig godt. Men livet rundt disse rollene er på en måte kaos. 

Anonymkode: 593d2...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Utredes/behandles for blant annet kompleks  PTSD. Behandler har i tillegg lagt frem for meg at jeg trolig har en diagnose innen dissosiasjons-et-eller-annet. Nettopp på grunn av dissosiasjon får jeg ikke med meg alt som sies i timene, så derfor litt diffust. Men det jeg har fått med meg i hovedtrekk er at jeg tydelig endrer karakter, stemningsleie, toneleie, fremtoning i løpet av timen, avhengig av tema og stressnivå. Jeg kan noen ganger kommunisere; andre ganger ikke. Jeg klarer ikke komme tilbake til nåtiden hvis jeg først forsvinner. Jeg husker timene bare delvis og overflatisk. 
 

Har tilsvarende opplevelser også i hverdagen; men tilsvarende tåkete hukommelse. 
 

Sikkert en drøss med andre ting også, men utfordringene er at jeg ikke klarer å forholde meg til noe av dette. Det oppleves skremmende og skamfullt. Jeg ønsker ikke å ha det slik, for det oppleves helt ute av kontroll. Jeg klarer ikke skifte mellom de ulike tilstandene av egen fri vilje. For enkelte av tilstandene er følelsene helt overveldende og kaotisk. Noen ganger er jeg fanget i følelser fra barndommen, og det er absolutt ikke ønskelig. Jeg forsøker å rømme fra meg selv, men er fanget.

 

Høres noe av dette gjenkjennbare for noen? Noen med erfaring? Regner med at behandling sikkert kan hjelpe, men akkurat nå er alt bare kaos og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Aller helst vil jeg at det skal forsvinne. Jeg forstår ikke så mye av dette, så derfor ganske rotete.

Anonymkode: fb516...66f

Ble forresten blendet av beskrivelsene dine som var så gjenkjennelige, men leser om igjen og ser at vi har helt forskjellige situasjoner og at det trolig ikke er bait. 

Hva slags behandling planlegges? Hvor lenge har du hatt det sånn? Hvordan klarte du å fastslå tydelige switcher? Har du livet i orden? 

Hvordan går den utredningen for deg? Får du noe ut av dette foruten selve merkelappen? Sier IKKE at det ikke er noe å utrede, at det ikke lønner seg osv. Er bare nysgjerrig. 

Anonymkode: 593d2...d5a

[AnonymBruker]

Har aldri hørt om den medisinen du nevner her. Hva slags medisin er det; hva skal det hjelpe for?

 

Ikke lagt ut som noe bait; bare som et håp om at noen kanskje kjenner seg igjen og kan komme med innspill. Gjør ingenting om man ikke kjenner seg igjen; hvis noen har kunnskap eller erfaring så tar jeg gjerne innspill fra dem også. Nå føler jeg meg så i ukjent terreng.

 

Opptaksfunksjon blir vanskelig. Slik det er nå klarer jeg ikke forholde meg til noe referering fra ting som er sagt eller skrevet siden alt føles så fremmed. Det er ubehagelig å skulle forholde seg til noe jeg ikke husker. Selv om det er mine egne ord så føles det fremmed. Og jeg kan jo ikke argumentere eller protestere mot det, for det er jo jeg selv som har sagt det.

 

Vet ikke hva som planlegges av behandling. Har ikke kommet så langt. Foreløpig forsøker vi å finne frem til en metode å kommunisere på som gjør at jeg ikke forsvinner fra timene. Har ikke lykkes med det ennå.
 

Vet ikke hvordan jeg skal forklare dette skiftet i meg selv. Det bare endrer seg. Jeg får en helt annen følelse i kroppen, som om jeg helt skifter holdning til alt rundt meg. Jeg er fremdeles meg, men på en annen måte. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det. I behandlingstimene er det veldig tydelig siden det er så stor forskjell på de ulike tilstandene og det skjer på merkelige tidspunkt. Jeg klarer ikke endre den følelsen hvis jeg selv prøver, og jeg klarer ikke fremkalle de følelsene som de andre tilstandene har. Veldig merkelig, og jeg klarer ikke forklare det. Jeg skjønner det ikke selv.
 

Men jeg er bevisst at jeg er meg selv hele tiden. Det er ikke sånn at jeg endrer person. Jeg er fremdeles meg, bare en annen versjon av meg selv.
 

 

Anonymkode: fb516...66f

[Trinity80]

DID tenker jeg at er mistenkt i ditt tilfelle.

ICD-11: 6B64 (sykdomskoden) og man må fylle visse symptomskriterier for å få diagnosen. Bra du er under utredning! Si fra hvis du trenger mer info om dette, så kan jeg hjelpe til.

Forstår at dette er skummelt, men vi mennesker dissosierer til daglig. Feks når vi kjører bil.

I ditt tilfelle så får du nok verktøy når diagnosen er satt, man lærer seg å navigere gjennom det meste når man anerkjenner landskapet. Vær åpen og vær tålmodig med deg selv 🌹

.  

[AnonymBruker]

Ta absolutt imot rådet til XBella. Jeg strevde mye med å huske ting fra timene i begynnelsen, og det førte ikke minst til mye misforståelser med medisiner, og beskjeder til lege og sånt. Fikk råd om å begynne å ta opp alle sånne samtaler, og det hjalp veldig. Ofte var ikke samtalene i det hele tatt så de så ut i hodet mitt. Tok med meg dette i behandling, og ikke bare opplevde jeg at det hjalp med hukommelsen, men det var fint å høre gjennom det som ble snakket om i fred å ro. Jeg kunne tenke over det i fred og ro, og få bearbeidet mer når jeg hørte på i ettertid når stresset ikke var der. Men spør om det er greit først, så klart.

Anonymkode: 2616b...b3f