Erfaring med dissosiasjons-diagnoser?

[AnonymBruker]

Utredes/behandles for blant annet kompleks  PTSD. Behandler har i tillegg lagt frem for meg at jeg trolig har en diagnose innen dissosiasjons-et-eller-annet. Nettopp på grunn av dissosiasjon får jeg ikke med meg alt som sies i timene, så derfor litt diffust. Men det jeg har fått med meg i hovedtrekk er at jeg tydelig endrer karakter, stemningsleie, toneleie, fremtoning i løpet av timen, avhengig av tema og stressnivå. Jeg kan noen ganger kommunisere; andre ganger ikke. Jeg klarer ikke komme tilbake til nåtiden hvis jeg først forsvinner. Jeg husker timene bare delvis og overflatisk. 
 

Har tilsvarende opplevelser også i hverdagen; men tilsvarende tåkete hukommelse. 
 

Sikkert en drøss med andre ting også, men utfordringene er at jeg ikke klarer å forholde meg til noe av dette. Det oppleves skremmende og skamfullt. Jeg ønsker ikke å ha det slik, for det oppleves helt ute av kontroll. Jeg klarer ikke skifte mellom de ulike tilstandene av egen fri vilje. For enkelte av tilstandene er følelsene helt overveldende og kaotisk. Noen ganger er jeg fanget i følelser fra barndommen, og det er absolutt ikke ønskelig. Jeg forsøker å rømme fra meg selv, men er fanget.

 

Høres noe av dette gjenkjennbare for noen? Noen med erfaring? Regner med at behandling sikkert kan hjelpe, men akkurat nå er alt bare kaos og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Aller helst vil jeg at det skal forsvinne. Jeg forstår ikke så mye av dette, så derfor ganske rotete.

Anonymkode: fb516...66f

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Utredes/behandles for blant annet kompleks  PTSD. Behandler har i tillegg lagt frem for meg at jeg trolig har en diagnose innen dissosiasjons-et-eller-annet. Nettopp på grunn av dissosiasjon får jeg ikke med meg alt som sies i timene, så derfor litt diffust. Men det jeg har fått med meg i hovedtrekk er at jeg tydelig endrer karakter, stemningsleie, toneleie, fremtoning i løpet av timen, avhengig av tema og stressnivå. Jeg kan noen ganger kommunisere; andre ganger ikke. Jeg klarer ikke komme tilbake til nåtiden hvis jeg først forsvinner. Jeg husker timene bare delvis og overflatisk. 
 

Har tilsvarende opplevelser også i hverdagen; men tilsvarende tåkete hukommelse. 
 

Sikkert en drøss med andre ting også, men utfordringene er at jeg ikke klarer å forholde meg til noe av dette. Det oppleves skremmende og skamfullt. Jeg ønsker ikke å ha det slik, for det oppleves helt ute av kontroll. Jeg klarer ikke skifte mellom de ulike tilstandene av egen fri vilje. For enkelte av tilstandene er følelsene helt overveldende og kaotisk. Noen ganger er jeg fanget i følelser fra barndommen, og det er absolutt ikke ønskelig. Jeg forsøker å rømme fra meg selv, men er fanget.

 

Høres noe av dette gjenkjennbare for noen? Noen med erfaring? Regner med at behandling sikkert kan hjelpe, men akkurat nå er alt bare kaos og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Aller helst vil jeg at det skal forsvinne. Jeg forstår ikke så mye av dette, så derfor ganske rotete.

Anonymkode: fb516...66f

Det er helt normalt at alt er kaos akkurat nå, du er slik sett på riktig sted. Utredninger kan være krevende, men du må ha tålmodighet. Bare et lite tips, bruk opptaksfunksjonen på mobilen din i timene. Så får du med deg alt. (Men spør for all del behandleren først om det er ok for vedkommende). På den måten kan du få litt mer sammenheng og kanskje kan timene oppleves noe mer nyttig.