Erfaringer med å ikke gå inn i traumer/hendelser fra barndommen og allikevel bli bedre fra psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Har du erfaringer med bedring på depresjon og angst-symptomer selv om du har traumer eller sår fra barndom som du ikke har bearbeidet?

Jeg ble utsatt for noen seksuelle krenkelser som barn og har hatt det med meg inn i voksen alder. Ble da alvorlig deprimert og innlagt etter høy belastning og stress i lengre tid. Fortalte om krenkelsene for første gang. Siden har jeg hatt bilder i hodet av dem hver dag (ingen følelser-regner med at de er undertrykte). 

Psykodynamiker mener at alt ligger lagret i kroppen og foreslår å hente frem minnene for å få frem følelsene og få bearbeidet dem. Mitt spørsmål er om dette er den eneste eller beste måten å bli bedre fra depresjon og angst på? Hadde håpet å "slippe" det. Er unnvikende så det er meget ubehagelig å gå inn i. "Må" jeg det tar jeg utfordringen med klump i magen. Råd?

@nachnoo

Anonymkode: cae9f...354