Erfaringer med å ikke gå inn i traumer/hendelser fra barndommen og allikevel bli bedre fra psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Har du erfaringer med bedring på depresjon og angst-symptomer selv om du har traumer eller sår fra barndom som du ikke har bearbeidet?

Jeg ble utsatt for noen seksuelle krenkelser som barn og har hatt det med meg inn i voksen alder. Ble da alvorlig deprimert og innlagt etter høy belastning og stress i lengre tid. Fortalte om krenkelsene for første gang. Siden har jeg hatt bilder i hodet av dem hver dag (ingen følelser-regner med at de er undertrykte). 

Psykodynamiker mener at alt ligger lagret i kroppen og foreslår å hente frem minnene for å få frem følelsene og få bearbeidet dem. Mitt spørsmål er om dette er den eneste eller beste måten å bli bedre fra depresjon og angst på? Hadde håpet å "slippe" det. Er unnvikende så det er meget ubehagelig å gå inn i. "Må" jeg det tar jeg utfordringen med klump i magen. Råd?

@nachnoo

Anonymkode: cae9f...354

[Drømmeautomat]

Du bør i det minste prøve, ellers bruker du lett mye psykisk energi på å skyve dette unna.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (5 timer siden):

Du bør i det minste prøve, ellers bruker du lett mye psykisk energi på å skyve dette unna.

Jeg håpte du ville svare noe annet, men mulig at du har rett.

Anonymkode: cae9f...354

[AnonymBruker]

«Life is often a choice between what hurts and what hurts worse». 

Anonymkode: 95603...3ed

[Drømmeautomat]

Grunnlaget for all psykisk sykdom er motviljen mot å oppleve legitim lidelse. (Carl Jung)

Tror han tok vel hardt i når han sa all psykisk sykdom, men jeg tror det er mye i det.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (3 timer siden):

Grunnlaget for all psykisk sykdom er motviljen mot å oppleve legitim lidelse. (Carl Jung)

Tror han tok vel hardt i når han sa all psykisk sykdom, men jeg tror det er mye i det.

Etter at jeg ble syk ser jeg bilder, av meg og person i hodet hver dag. Kanskje jeg har brukt mye energi i livet mitt på å undertrykke dette mens da jeg ble syk ramlet forsvaret ned?

Anonymkode: cae9f...354

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Etter at jeg ble syk ser jeg bilder, av meg og person i hodet hver dag. Kanskje jeg har brukt mye energi i livet mitt på å undertrykke dette mens da jeg ble syk ramlet forsvaret ned?

Det kan være. I alle tilfeller tror jeg du gjør lurt i å forsøke å nærme deg disse opplevelsene i terapi, heller enn å fortsette å skyve deg vekk. Og siden du sier du ser bilder av dette i hodet hver dag er dette vel uansett ikke noe du klarer å holde på avstand?

[AnonymBruker]

Jeg ble syk for fem år siden etter lang periode med ekstremt mye stress på jobb og hjemme. Fikk veldig utslag somatisk, så ble mye sykehus. I løpet av de oppholdene begynte gammelt grums å dukke frem i bevisstheten. Ting jeg hadde holdt unna et helt liv. Har brukt de neste fem årene på få forsøke å dytte det vekk igjen, men har innsett (i alle fall nesten) at det ikke er mulig. Er faktisk nødt til å ta tak i det og finne en annen strategi for å forholde meg til det. De siste fem årene har vært preget av mye både somatisk og psykisk sykdom. Nå er det somatiske bedre, men det psykiske stadig værre. Jeg fikk tilbud om hjelp underveis, men aldri riktig tilbud siden jeg nektet å vedkjenne meg min egen tilstand. Nå har jeg endelig innsett at jeg må ta tak i det, og nå får jeg endelig hjelp som jeg tror kanskje kan være ritt mer riktig. Nettopp startet opp, men jeg er nødt til å tro at det kan fungere selv om jeg er veldig delt. 
 

Jeg tror det er vanskelig å skyve unna ting som har dukket opp igjen etter så mange år. Det er vanskelig å få det helt ut av bevisstheten igjen. Mitt tips er å ta imot hjelp til å bearbeide, men samtidig være obs på at når man først begynner å hente frem minner så kan man bli ganske så kjørt av prosessen. Jeg blir stadig dårligere, men må stole på behandler når han sier at det skal kunne gå an å jobbe med dette. Vi har bare ikke funnet helt riktig metode ennå. Det er ekstremt mye underbevisst motstand i denne kroppen her mot å se på tidligere liv og konsekvenser. 

Anonymkode: b9801...177

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (På 7.5.2026 den 1.28):

Du bør i det minste prøve, ellers bruker du lett mye psykisk energi på å skyve dette unna.

Hvordan gjør man det hvis man ikke har noen spesifikke traumer sånn her da? Men bare er preget av livet?

Anonymkode: 88b08...385

[AnonymBruker]

Jeg har lest en del om nevroplastisk terapi for traumer og de snakker mye om at man ikke trenger å grave i ting, men mer forholde seg til følelsene her og nå. Blir forvirret selv 

Anonymkode: 88b08...385

[Fionys]

Jeg gikk aldri i dybden på traumene da jeg gikk til behandling. Var på stabiliseringskurs og lærte meg mye om kroppens reaksjoner og hvordan man kan håndtere de. Prøvde meg på emdr, men ga liten effekt. For min del ble det anbefalt å ikke gå i dybden på traumene siden jeg var blitt bedre og var stabil. For dette kunne gjøre meg sykere. Noen år siden jeg ble avsluttet av dps. Jeg må hele tiden passe på å gjøre tiltak for å ikke bli deprimert igjen. Heldigvis så kjenner jeg de tidlige tegnene på depresjon slik at jeg kan gjøre tiltak for å holde depresjon unna, men det er ikke lett. 

Uansett så kommer det an på person hva som er lurt å gjøre og ikke gjøre.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (17 timer siden):

Det kan være. I alle tilfeller tror jeg du gjør lurt i å forsøke å nærme deg disse opplevelsene i terapi, heller enn å fortsette å skyve deg vekk. Og siden du sier du ser bilder av dette i hodet hver dag er dette vel uansett ikke noe du klarer å holde på avstand?

Nei, det ser ut til at disse bildene i hodet er kommet for å bli. Takk for råd. Jeg har bestemt meg for å utforske dette i terapien.

Anonymkode: cae9f...354