Råd til å takle morgenen bedre

[Angstlei]

Jeg trenger litt kognitive samt praktiske råd til å takle morgenangsten/depresjonen.
Har vært ille lenge, men blitt verre. I det jeg våkner begynner kroppen å riste etterfulgt av kaldsvetting.
Kaldsvettingen pleide å gi seg etter jeg dusjet, men ikke nå lenger, kan også få blaff av kaldsvetting utover dagen.
Er nærmest panisk for å komme meg ut døra, så sitter ikke engang ned for å spise to brødskiver, bare stapper de i munnen og tygger mens jeg tar på yttertøyet etc.
Er så ufattelig brutalt å våkne slik hver dag og ha slike morgener, er aldri bedre. Når jeg legger meg føler jeg meg ganske bra og kan se positivt på ting, men dette forsvinner hver morgen. Har jo fast rutine og drar på Fontenehuset, og trives der, da letter angsten en del, men blir da ganske trøtt da kroppen slapper litt mer av.
Vet jeg er inne i en dårlig periode nå, men morgen har vært sånn siden mamma døde for over 4 år siden, skjønner ikke hva jeg kan gjøre.

Noen som har innspill og råd?

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (1 time siden):

Jeg trenger litt kognitive samt praktiske råd til å takle morgenangsten/depresjonen.
Har vært ille lenge, men blitt verre. I det jeg våkner begynner kroppen å riste etterfulgt av kaldsvetting.
Kaldsvettingen pleide å gi seg etter jeg dusjet, men ikke nå lenger, kan også få blaff av kaldsvetting utover dagen.
Er nærmest panisk for å komme meg ut døra, så sitter ikke engang ned for å spise to brødskiver, bare stapper de i munnen og tygger mens jeg tar på yttertøyet etc.
Er så ufattelig brutalt å våkne slik hver dag og ha slike morgener, er aldri bedre. Når jeg legger meg føler jeg meg ganske bra og kan se positivt på ting, men dette forsvinner hver morgen. Har jo fast rutine og drar på Fontenehuset, og trives der, da letter angsten en del, men blir da ganske trøtt da kroppen slapper litt mer av.
Vet jeg er inne i en dårlig periode nå, men morgen har vært sånn siden mamma døde for over 4 år siden, skjønner ikke hva jeg kan gjøre.

Noen som har innspill og råd?

Jeg ville bare si at det virker som om du prøver å rømme fra angsten/vonde følelser. Er det ikke slik med angst at man la følelsene passere (registrere de, men ikke agere)?

Anonymkode: 72886...098

[Angstlei]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg ville bare si at det virker som om du prøver å rømme fra angsten/vonde følelser. Er det ikke slik med angst at man la følelsene passere (registrere de, men ikke agere)?

Anonymkode: 72886...098

Prøver å si til meg selv at «dette er angst» for å anerkjenne at det ikke er farlig, men unnvikende strategier er jo noe jeg har brukt siden jeg var 10 år så er tar vel litt tid.