Råd til å takle morgenen bedre

[Angstlei]

Jeg trenger litt kognitive samt praktiske råd til å takle morgenangsten/depresjonen.
Har vært ille lenge, men blitt verre. I det jeg våkner begynner kroppen å riste etterfulgt av kaldsvetting.
Kaldsvettingen pleide å gi seg etter jeg dusjet, men ikke nå lenger, kan også få blaff av kaldsvetting utover dagen.
Er nærmest panisk for å komme meg ut døra, så sitter ikke engang ned for å spise to brødskiver, bare stapper de i munnen og tygger mens jeg tar på yttertøyet etc.
Er så ufattelig brutalt å våkne slik hver dag og ha slike morgener, er aldri bedre. Når jeg legger meg føler jeg meg ganske bra og kan se positivt på ting, men dette forsvinner hver morgen. Har jo fast rutine og drar på Fontenehuset, og trives der, da letter angsten en del, men blir da ganske trøtt da kroppen slapper litt mer av.
Vet jeg er inne i en dårlig periode nå, men morgen har vært sånn siden mamma døde for over 4 år siden, skjønner ikke hva jeg kan gjøre.

Noen som har innspill og råd?

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (1 time siden):

Jeg trenger litt kognitive samt praktiske råd til å takle morgenangsten/depresjonen.
Har vært ille lenge, men blitt verre. I det jeg våkner begynner kroppen å riste etterfulgt av kaldsvetting.
Kaldsvettingen pleide å gi seg etter jeg dusjet, men ikke nå lenger, kan også få blaff av kaldsvetting utover dagen.
Er nærmest panisk for å komme meg ut døra, så sitter ikke engang ned for å spise to brødskiver, bare stapper de i munnen og tygger mens jeg tar på yttertøyet etc.
Er så ufattelig brutalt å våkne slik hver dag og ha slike morgener, er aldri bedre. Når jeg legger meg føler jeg meg ganske bra og kan se positivt på ting, men dette forsvinner hver morgen. Har jo fast rutine og drar på Fontenehuset, og trives der, da letter angsten en del, men blir da ganske trøtt da kroppen slapper litt mer av.
Vet jeg er inne i en dårlig periode nå, men morgen har vært sånn siden mamma døde for over 4 år siden, skjønner ikke hva jeg kan gjøre.

Noen som har innspill og råd?

Jeg ville bare si at det virker som om du prøver å rømme fra angsten/vonde følelser. Er det ikke slik med angst at man la følelsene passere (registrere de, men ikke agere)?

Anonymkode: 72886...098

[Angstlei]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg ville bare si at det virker som om du prøver å rømme fra angsten/vonde følelser. Er det ikke slik med angst at man la følelsene passere (registrere de, men ikke agere)?

Anonymkode: 72886...098

Prøver å si til meg selv at «dette er angst» for å anerkjenne at det ikke er farlig, men unnvikende strategier er jo noe jeg har brukt siden jeg var 10 år så er tar vel litt tid. 

[Sokk]

Angstlei skrev (1 time siden):

Jeg trenger litt kognitive samt praktiske råd til å takle morgenangsten/depresjonen.
Har vært ille lenge, men blitt verre. I det jeg våkner begynner kroppen å riste etterfulgt av kaldsvetting.
Kaldsvettingen pleide å gi seg etter jeg dusjet, men ikke nå lenger, kan også få blaff av kaldsvetting utover dagen.
Er nærmest panisk for å komme meg ut døra, så sitter ikke engang ned for å spise to brødskiver, bare stapper de i munnen og tygger mens jeg tar på yttertøyet etc.
Er så ufattelig brutalt å våkne slik hver dag og ha slike morgener, er aldri bedre. Når jeg legger meg føler jeg meg ganske bra og kan se positivt på ting, men dette forsvinner hver morgen. Har jo fast rutine og drar på Fontenehuset, og trives der, da letter angsten en del, men blir da ganske trøtt da kroppen slapper litt mer av.
Vet jeg er inne i en dårlig periode nå, men morgen har vært sånn siden mamma døde for over 4 år siden, skjønner ikke hva jeg kan gjøre.

Noen som har innspill og råd?

Har du tatt opp dette med fastlegen din for å undersøke årsaken til at du har det sånn (og at det har blitt verre)? Kanskje det er noe å gjøre medikamentelt (f.eks trappe ned eller ta vekk noe)?

Hvorfor er du panisk for å komme ut døra, blir det bedre da? 

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (18 minutter siden):

Prøver å si til meg selv at «dette er angst» for å anerkjenne at det ikke er farlig, men unnvikende strategier er jo noe jeg har brukt siden jeg var 10 år så er tar vel litt tid. 

Har du gått i terapi og eventuelt hva lærte du der?

Anonymkode: 72886...098

[Angstlei]

Sokk skrev (40 minutter siden):

Har du tatt opp dette med fastlegen din for å undersøke årsaken til at du har det sånn (og at det har blitt verre)? Kanskje det er noe å gjøre medikamentelt (f.eks trappe ned eller ta vekk noe)?

Hvorfor er du panisk for å komme ut døra, blir det bedre da? 

Ja, har en egen tråd så behøver ikke ta det i denne. 
Er panisk da jeg ikke klarer slappe av om morgenen, særlig på hverdager. Blir bedre når jeg kommer meg ut på sykkelen. 

[Angstlei]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har du gått i terapi og eventuelt hva lærte du der?

Anonymkode: 72886...098

Har aldri gått til skikkelig kognitiv terapi. Går nå 45 min annenhver uke til en psykiatrisk sykepleier hvor vi jobber med det, men hun understreker at hun ikke er utdannet innen kognitiv behandling, men har lært en del, men mangler mye. Hun har vært syk så er over en måned siden jeg var his henne. 

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (6 minutter siden):

Har aldri gått til skikkelig kognitiv terapi. Går nå 45 min annenhver uke til en psykiatrisk sykepleier hvor vi jobber med det, men hun understreker at hun ikke er utdannet innen kognitiv behandling, men har lært en del, men mangler mye. Hun har vært syk så er over en måned siden jeg var his henne. 

Hmm. Skeptisk! Har fastlegen sendt henvisning til DPS noen gang?

Anonymkode: 72886...098

[Angstlei]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hmm. Skeptisk! Har fastlegen sendt henvisning til DPS noen gang?

Anonymkode: 72886...098

Ja, men har tatt opp dette i en annen tråd. 
Har vært på DPS opp igjennom årene, men fått avslag nå. 

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (7 timer siden):

Ja, men har tatt opp dette i en annen tråd. 
Har vært på DPS opp igjennom årene, men fått avslag nå. 

Gå privat og få bedre behandling?

Anonymkode: 72886...098

[Angstlei]

Fikk vært på DPS i går etter legevakta ikke kunne hjelpe. De tok seg tid og gjorde vel egentlig alt de kunne. De mente jeg ikke burde starte SSRI da jeg er så sensitiv og at kognitiv terapi er veien å gå. Fikk ros for at jeg gjorde veldig mye riktig. 
Spurte om Quetiapin i lavdose kunne ha noe for seg og de var de enige i. 
Har gitt beskjed til psykologen at jeg vil jobbe kognitiv noe hun kunne. Så må bare holde ut. Har enormt med nerver nå i dag. Har ligget i fosterstilling i sofaen, men kom meg ut og går en tur, sitter på en benk nå.