Hvordan klarer å ikke ha negativt selvbilde med cptsd og stadig ikke klarer ting?

[AnonymBruker]

Jeg hater meg selv. 

Har c ptsd. Prøvd så godt jeg klarer ikke livet. Får stadig høre at jeg er flink men har for dårlig selvtillitt. 

Nå har jeg nådd midt i livet og hukommelsen og forståelse for nye ting er ødelagt. Jeg får angst lett for helt rare ting til tider. 

Tviler snart på hva mitt eget navn er. 

Så har jeg alltid havnet i vanskelige jobber blitt utbrent flere ganger. 

Får jeg angst som hemmer meg i å gjøre min jobb ordentlig. Blir surrete og rar.Glemmer hvilen dag det er etc. Må dobbeltsjekke ting flere ganger ( samme tingen) Fortsatt tviler en time senere om jeg så riktig. Glemmer ord. 

Så er det sånn at folk sier (når de ikke vet hva jeg sliter med) men du har bare for høye krav til deg selv, og er du kanskje perfeksjonist? det er lov å gjøre feil. Jeg er ikke perfeksjonist jeg er på ekte håpløs. 

Hater å feile og har da tendens for å kaste fra meg alt, begynne med noe annet. Så når jeg feiler blir selvkritikken så høy at jeg vil flykte langt vekk der ingen kan finne meg. Bytte navn eller verre. 

Jeg tror jeg også føler en viss stolthet fra familien at jeg har klart meg så bra og de mener jeg skal fortsette og er stolt av meg. Så det å ikke klare meg likevel og heller jobbe som overkvalifisert renholdsmedarbeider på hotell vil få meg til å føle at jeg har sviktet dem på noe måte i tillegg til å svikte meg selv fordi jeg jobbet veldig hardt og gikk gjennom mye for ingenting da. 

Jeg er ikke sikker på om problemene med hodet kan fikses. Ellers hadde jeg fikset det. Men hvordan kan jeg unngå å bli deprimert på grunn av bortkastet strev og selvkritisk/ selvhatende og føler jeg sviktet alle rundt meg om jeg godtar meg selv som " ødelagt vare" og velger å jobbe som stuepike istedet for ingeniør (eksempel)? Dessuten er det jo mye dårligere betalt. 

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 8dc22...01d