Jeg skjønner ikke hva som feiler meg

[ISW]

Jeg vet at jeg har angst for angst. Jeg prøver å ikke la denne ødelegge livet mitt. Går til behandling i metakognitiv terapi (flink privat psykolog) og føler det hjelper på angsten for angsten. Trodde jeg var klar for å avslutte terapien nå etter 5 timer. 

Men noe skjer med meg innimellom. Det varer ikke lenge, det er snakk om sekunder eller et halvt minutt. Men plutselig ser jeg alt annerledes/mørkt, kjenner meg bare engstelig, urolig, fortvilet, som at jeg aldri kan stole på meg selv fordi jeg får dette på helt uforutsigbare tidspunkt. Så går det over, og jeg tenker helt annerledes igjen. 

Jeg har ingen hjertebank. Ingen vondt i brystet, ingen hyperventilering. Hvis jeg er engstelig etterpå kan jeg ha kalde hender og føtter. Men det kjennes ikke som panikk, det kjennes som en ekstremt kortvarig derealisering. Eller nesten at jeg blir gal. Men av ren psykisk eller følelsesmessig karakter. 

Jeg finner egentlig ingen klar utløsende faktor. AP kan gjøre det bedre. Mye koffein kan gjøre det verre, men trenger absolutt ikke gjøre det. Hadde vakta fra helvete på frivilligarbeidet mitt på søndag. Men sto ellers opp klokken 05.30 i dag og gledet meg til dagen. Fram til dette skjedde og kom kastet over meg.

Spørsmålet jeg stiller meg:

1. Er det bare jeg som har psykisk helseangst og stresser meg veldig opp over normale følelsesmessige variasjoner?

2. Hva er det som skjer med meg? Kan panikktilløp arte seg sånn, med at man bare føler seg «gal»? 

3. Er det noe å gjøre med det? 

Jeg bruker 100 mg Zoloft og 2 mg Fluanxol. 

@nachnoo eller @frosken har dere evt også noen innspill? Alle er selvsagt velkomne til å svare og jeg setter pris på all hjelp.

[XbellaX]

Du sier ikke noe om hyppigheten på dette, det synes jeg er relevant. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (8 minutter siden):

Jeg vet at jeg har angst for angst. Jeg prøver å ikke la denne ødelegge livet mitt. Går til behandling i metakognitiv terapi (flink privat psykolog) og føler det hjelper på angsten for angsten. Trodde jeg var klar for å avslutte terapien nå etter 5 timer. 

Men noe skjer med meg innimellom. Det varer ikke lenge, det er snakk om sekunder eller et halvt minutt. Men plutselig ser jeg alt annerledes/mørkt, kjenner meg bare engstelig, urolig, fortvilet, som at jeg aldri kan stole på meg selv fordi jeg får dette på helt uforutsigbare tidspunkt. Så går det over, og jeg tenker helt annerledes igjen. 

Jeg har ingen hjertebank. Ingen vondt i brystet, ingen hyperventilering. Hvis jeg er engstelig etterpå kan jeg ha kalde hender og føtter. Men det kjennes ikke som panikk, det kjennes som en ekstremt kortvarig derealisering. Eller nesten at jeg blir gal. Men av ren psykisk eller følelsesmessig karakter. 

Jeg finner egentlig ingen klar utløsende faktor. AP kan gjøre det bedre. Mye koffein kan gjøre det verre, men trenger absolutt ikke gjøre det. Hadde vakta fra helvete på frivilligarbeidet mitt på søndag. Men sto ellers opp klokken 05.30 i dag og gledet meg til dagen. Fram til dette skjedde og kom kastet over meg.

Spørsmålet jeg stiller meg:

1. Er det bare jeg som har psykisk helseangst og stresser meg veldig opp over normale følelsesmessige variasjoner?

2. Hva er det som skjer med meg? Kan panikktilløp arte seg sånn, med at man bare føler seg «gal»? 

3. Er det noe å gjøre med det? 

Jeg bruker 100 mg Zoloft og 2 mg Fluanxol. 

@nachnoo eller @frosken har dere evt også noen innspill? Alle er selvsagt velkomne til å svare og jeg setter pris på all hjelp.

Hei jeg kjenner meg igjen i det du du beskriver. Det er som en bryter plutselig slår på noe inni hodet ditt og roter det til med mørke, synsforandring, kroppsforandring, engstelig og urolig på et øyeblikk, så glir det over og er tilbake i normalen igjen. Dette er  angst symptomer vet jeg, har hatt dette mange ganger tidligere, så du er ikke alene om det. Ubehagelig men ikke farlig. Er som et liten outblock.

Anonymkode: 604ad...7b3

[stjernestøv]

ISW skrev (28 minutter siden):

Jeg vet at jeg har angst for angst. Jeg prøver å ikke la denne ødelegge livet mitt. Går til behandling i metakognitiv terapi (flink privat psykolog) og føler det hjelper på angsten for angsten. Trodde jeg var klar for å avslutte terapien nå etter 5 timer. 

Men noe skjer med meg innimellom. Det varer ikke lenge, det er snakk om sekunder eller et halvt minutt. Men plutselig ser jeg alt annerledes/mørkt, kjenner meg bare engstelig, urolig, fortvilet, som at jeg aldri kan stole på meg selv fordi jeg får dette på helt uforutsigbare tidspunkt. Så går det over, og jeg tenker helt annerledes igjen. 

Jeg har ingen hjertebank. Ingen vondt i brystet, ingen hyperventilering. Hvis jeg er engstelig etterpå kan jeg ha kalde hender og føtter. Men det kjennes ikke som panikk, det kjennes som en ekstremt kortvarig derealisering. Eller nesten at jeg blir gal. Men av ren psykisk eller følelsesmessig karakter. 

Jeg finner egentlig ingen klar utløsende faktor. AP kan gjøre det bedre. Mye koffein kan gjøre det verre, men trenger absolutt ikke gjøre det. Hadde vakta fra helvete på frivilligarbeidet mitt på søndag. Men sto ellers opp klokken 05.30 i dag og gledet meg til dagen. Fram til dette skjedde og kom kastet over meg.

Spørsmålet jeg stiller meg:

1. Er det bare jeg som har psykisk helseangst og stresser meg veldig opp over normale følelsesmessige variasjoner?

2. Hva er det som skjer med meg? Kan panikktilløp arte seg sånn, med at man bare føler seg «gal»? 

3. Er det noe å gjøre med det? 

Jeg bruker 100 mg Zoloft og 2 mg Fluanxol. 

@nachnoo eller @frosken har dere evt også noen innspill? Alle er selvsagt velkomne til å svare og jeg setter pris på all hjelp.

Det er nok angst og den kan arte seg på mange måter, jeg kan føle at jeg er gal innimellom og spesielt om jeg sover lite og da blir angsten verre. Det er veldig ubehagelig å ha det sånn men sikkert noe vi må leve med, vi kan jo ikke ta benzo 24/7 heller.