Hvordan vet man om/når/hvordan man er autentisk?

[krøll9]

Alle har vi ulike roller her i livet. Å utøve den ene eller den andre, betyr ikke å bytte personlighet, jeg vet, men heller at man har antenner for hvilke sider og egenskaper man realiserer i ulike settinger. 

Allikevel lurer jeg på når jeg noensinne er autentisk. Vet du når du er autentisk?

Føler ting glir så greit ila dagene - jeg vet liksom nøyaktig hvordan en skal være og reagere på andre (med risiko for å overvurdere egne evner der 😝), men når jeg er for meg selv igjen virker det som om jeg må avreagere på mange ulike vis. Det virker som en er sliten, til tross for å i grunnen bare ha tedd seg slik en tenker er bra. Føler meg også som en løgner for å virke hel utad. For noe forbaska tull og føleri 😆 Men det tærer på. 

[psykedeliker]

Jeg er alltid autentisk, uansett hvilke roller jeg tar på meg. (Til og med når jeg følger manus, gjør jeg det på min egen måte.)

Endret 24. mai av psykedeliker

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (14 minutter siden):

Alle har vi ulike roller her i livet. Å utøve den ene eller den andre, betyr ikke å bytte personlighet, jeg vet, men heller at man har antenner for hvilke sider og egenskaper man realiserer i ulike settinger. 

Allikevel lurer jeg på når jeg noensinne er autentisk. Vet du når du er autentisk?

Føler ting glir så greit ila dagene - jeg vet liksom nøyaktig hvordan en skal være og reagere på andre (med risiko for å overvurdere egne evner der 😝), men når jeg er for meg selv igjen virker det som om jeg må avreagere på mange ulike vis. Det virker som en er sliten, til tross for å i grunnen bare ha tedd seg slik en tenker er bra. Føler meg også som en løgner for å virke hel utad. For noe forbaska tull og føleri 😆 Men det tærer på. 

Svar på spørsmål; nei jeg vet ikke når jeg er autentisk 

 

 

Anonymkode: 5a907...1b5

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (29 minutter siden):

Alle har vi ulike roller her i livet. Å utøve den ene eller den andre, betyr ikke å bytte personlighet, jeg vet, men heller at man har antenner for hvilke sider og egenskaper man realiserer i ulike settinger. 

Allikevel lurer jeg på når jeg noensinne er autentisk. Vet du når du er autentisk?

Føler ting glir så greit ila dagene - jeg vet liksom nøyaktig hvordan en skal være og reagere på andre (med risiko for å overvurdere egne evner der 😝), men når jeg er for meg selv igjen virker det som om jeg må avreagere på mange ulike vis. Det virker som en er sliten, til tross for å i grunnen bare ha tedd seg slik en tenker er bra. Føler meg også som en løgner for å virke hel utad. For noe forbaska tull og føleri 😆 Men det tærer på. 

Nei, jeg vet ikke når jeg er autentisk. Jeg baler mye med problemstillingen fordi ingenting kjennes ekte, og jeg jobber med å prøve å finne ut av det i terapi. 

 

Anonymkode: 24671...bd9