underlig "feber"... hvorfor?

[feigingen]

Hei.

Jeg er en jente på 20 år, som siden august i år har slitt en del med feber. Denne feberen oppstår bare ved fysisk aktivitet, med noen unntak. Men det skal ikke mye til før den dukker opp. Det holder at jeg vasker gulvet eller sykler for å handle!

Jeg ser ikke ut etterpå, og føler meg elendig. Uvel, ofte kvalm og svimmel, og svært trett. kaldsvetter gjerne. Feberen stiger som regel ikke over 38.5, men den er høy nok til å skape ubalanse i livet mitt.

feberen oppstod etter at jeg hadde salmonella i fjor høst, men jeg er friskmeldt fra denne sykdommen nå. Likevel har legen min sendt meg videre til en indremedisiner, den samme jeg hadde da jeg var innlagt pga salmonella. De fokuserer ennå på at magen kan være grunnen, men jeg er ikke sikker på om dette er rett...

Har du noen tanker om hva dette kan være? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt denne plagsomme feberen? Jeg er ganske så lei av leger, så internett funker bedre enn å gå til legen selv... Vurderer å ikke møte opp til den timen hos spesialisten. Tror ikke han kan hjelpe meg likevel, hvis han bare fokuserer på tarmene mine...

Håper på svar.

[Gjest Miklos Degre, Dr Med Spesialist i mikrob]

Hei,

Det er hyggelig at du har mer tillitt til DOL legen enn til legene du har møtt, men litt trist også samtidig. Problemet er at vi som sitter her og svarer på spørsmål meget sjelden kan stille noen diagnose og enda mindre foreslo behandling. Det ville vært uansvarlig. Hvis jeg skal si noe om dine problemer så er det klart at feber kan bli utløst av mange forskjellige ting, og det med en gammel maveinfeksjon er neppe den eneste mulige grunn til det. Jeg ville i alle fall anbefale at det tas noen prøver for å se på om du virkelig har en infeksjonssykdom eller ikke: blodprøver på hvite blodlegemer, senkning, CRP, bare for å nevne noen. Er de positive bør det følges opp med klinisk undersøkelse med tanke på hvor infeksjnen sitter. Det kan være tarmen, men kan være andre organer også.

Vennlig hilsen

[feigingen]

Hei,

Det er hyggelig at du har mer tillitt til DOL legen enn til legene du har møtt, men litt trist også samtidig. Problemet er at vi som sitter her og svarer på spørsmål meget sjelden kan stille noen diagnose og enda mindre foreslo behandling. Det ville vært uansvarlig. Hvis jeg skal si noe om dine problemer så er det klart at feber kan bli utløst av mange forskjellige ting, og det med en gammel maveinfeksjon er neppe den eneste mulige grunn til det. Jeg ville i alle fall anbefale at det tas noen prøver for å se på om du virkelig har en infeksjonssykdom eller ikke: blodprøver på hvite blodlegemer, senkning, CRP, bare for å nevne noen. Er de positive bør det følges opp med klinisk undersøkelse med tanke på hvor infeksjnen sitter. Det kan være tarmen, men kan være andre organer også.

Vennlig hilsen

Hei..

Takk for svar. Det er klart at det er enklere å sitte trygt hjemme framfor pcen og skrive hva som virkelig plager deg... For meg er det i alle tilfelle slik at jeg plutselig kan få blackout når jeg sitter inne hos legen. Jeg glemmer plutselig hvorfor jeg er der. Når jeg kommer ut derifra, står jeg igjen med en følelse av maktesløshet og av at jeg ikke fikk frem min situasjon slik den egentlig er.

Jeg har prøvd mye rart for å unngå dette. Noen ganger har jeg skrevet ned det jeg vil si, men så vbryter legen meg og stiller spørsmål som gjør at jeg fort mister fatningen...

For å si det slik: Hvis du hadde stått framfor meg, hadde du ikke fått et fullverdig bilde av meg eller det som feiler meg. Hvis det er noe.

Helt til slutt kommer et spørsmål som jeg glemte sist... er det vanlig med 38.0- 38.5 i feber etter å ha vært og handlet? Jeg tror ikke det selv. Jeg var jo ikke slik før? Jeg vil så gjerne kunne leve normalt, uten til stadighet måtte ta hensyn til at kroppen ikke tåler det!!!

Jeg liker ikke den legen jeg går til. kanskje er det på tide å skifte lege. Kanskje det ville hjelpe meg på rett vei...?

Ikke vet jeg.

[Gjest Windsong]

Hei..

Takk for svar. Det er klart at det er enklere å sitte trygt hjemme framfor pcen og skrive hva som virkelig plager deg... For meg er det i alle tilfelle slik at jeg plutselig kan få blackout når jeg sitter inne hos legen. Jeg glemmer plutselig hvorfor jeg er der. Når jeg kommer ut derifra, står jeg igjen med en følelse av maktesløshet og av at jeg ikke fikk frem min situasjon slik den egentlig er.

Jeg har prøvd mye rart for å unngå dette. Noen ganger har jeg skrevet ned det jeg vil si, men så vbryter legen meg og stiller spørsmål som gjør at jeg fort mister fatningen...

For å si det slik: Hvis du hadde stått framfor meg, hadde du ikke fått et fullverdig bilde av meg eller det som feiler meg. Hvis det er noe.

Helt til slutt kommer et spørsmål som jeg glemte sist... er det vanlig med 38.0- 38.5 i feber etter å ha vært og handlet? Jeg tror ikke det selv. Jeg var jo ikke slik før? Jeg vil så gjerne kunne leve normalt, uten til stadighet måtte ta hensyn til at kroppen ikke tåler det!!!

Jeg liker ikke den legen jeg går til. kanskje er det på tide å skifte lege. Kanskje det ville hjelpe meg på rett vei...?

Ikke vet jeg.

Hei!

Det er trist å lese at du har det så vanskelig! Forstår godt at dette plager deg mye - I vår alder skal man jo liksom ha overskudd til å følge opp skole, venner osv. Og når du ikke vet hva det er samtidig med at det er vanskelig å kommunisere med legen, gjør det jo heller ikke lettere.

Kanskje kunne det være en ide vise legen innlegget du har skrevet her sammen med svaret fra dr. Degre, eller å skrive et brev til legen om hvordan du føler det? Jeg gjorde det en gang jeg skulle ta opp et vanskelig problem, og det fungerte fint. Legen fikk tid til å forberede seg.

Men om du ikke liker legen og du har mulighet for å bytte, vil jeg anbefale deg det. Noen leger kan dessverre ikke kunsten å kommunisere med pasientene, og det ødelegger alt.

Tenker på deg!

[feigingen]

Hei!

Det er trist å lese at du har det så vanskelig! Forstår godt at dette plager deg mye - I vår alder skal man jo liksom ha overskudd til å følge opp skole, venner osv. Og når du ikke vet hva det er samtidig med at det er vanskelig å kommunisere med legen, gjør det jo heller ikke lettere.

Kanskje kunne det være en ide vise legen innlegget du har skrevet her sammen med svaret fra dr. Degre, eller å skrive et brev til legen om hvordan du føler det? Jeg gjorde det en gang jeg skulle ta opp et vanskelig problem, og det fungerte fint. Legen fikk tid til å forberede seg.

Men om du ikke liker legen og du har mulighet for å bytte, vil jeg anbefale deg det. Noen leger kan dessverre ikke kunsten å kommunisere med pasientene, og det ødelegger alt.

Tenker på deg!

Det er akkurat det jeg mener. Det er det jeg savner mest; energien til skolen og venner er som sunket i jorda, og konsentrasjonsevnen er på bunn! Slik var det aldri før...

Og det med brev har jeg allerede prøvd, men det funket ikke... Takk...