Når man føler seg automatisk underdanig

[AnonymBruker]

Det er en viss person på jobben, som har mer erfaring enn jeg. Han er veldig flink, men har en dårlig effekt på meg, fordi når jeg er rundt han og snakker med ham, så føler heg meg automatisk underdanig og lettere tilbakestående ( beklager ordbruk her men det er det som beskriver følelsen best). Det handler nok om det at hun kan mer enn jeg, er flinkere i å ordlegge seg og kan alt, men også om hvordan hen snakker til meg og hvordan han er. Litt sånn arrogant på en måte. 

Jeg blir rett og slett dårligere i språk bare av å snakke med denne personen.Blir stressa og nervøs. Blir vel automatisk trigget og hjernen sier "du klarer ingenting" du er i selskap med "kongelige". Altså normalt når jeg er avslappet kan jeg være flink med ord, men denne personen gjør at jeg får ikke noe ut, føler jeg blir som et barn som trenger mye hjelp. Klarer omtrent ikke snakke. 

Denne personen har på en måte en måte å være på at hen peker ut feil på en måte som gjør litt vondt. Noen ganger litt belærende om ting jeg allerede vet. Men jeg er ikke i posisjon til å si ja det vet jeg om alt mulig. Så blir bare dummere og dummere.

Kan jo være litt slik som når man vet man snakker godt engelsk, men må snakke med en brite fra Oxford, så føler msn plutselig at man ikke får ett ord ut. 

Hvorfor føler jeg meg så underdanig? Hvordan klare å samarbeide med slike personer i lengden, når jeg føler andre er mer runde og lettere å være seg selv rundt? Jeg har vært i denne typ situasjon mange ganger. Jeg vet jeg utfører dårligere jobb når jeg samarbeider med folk som får meg til å føle meg " dårligere, eller for dårlig". 

Noen som vet hva dette er? Altså at man blir på en måte hemmet av at den andre personen er så god? At man rett og slett blir dårligere. Eller er det bare gapet jeg føler på? Jeg tror ikke det. 

Anonymkode: fb672...9d0

[psykedeliker]

Da er det bare å ta utfordringen, og bli minst like god i faget som vedkommende.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Da er det bare å ta utfordringen, og bli minst like god i faget som vedkommende.

Ja, er akkurat det jeg har tenkt. Men er granske kjip følelser akkurat nå, føle seg som et lite spebarn, når jeg burde være minst en tenåring. Har fortsatt et lite fjell å komme over, selv on fjellet er noe mindre nå. 

Anonymkode: fb672...9d0

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen råd, men synes du er veldig flink til å sette ord på situasjonen. Jeg har ofte følt det som deg, selv når jeg objektivt sett kan mer enn personen og har mer erfaring om det som snakkes om, lar jeg meg settes på plass som et barn og blir dummere. 

Anonymkode: b2dc4...6df