Bidrar du til utforming av behandlingsplan?

[AnonymBruker]

Bidrar du aktivt til utforming av benhandlingsplanen din, eller overlater du det til behandler? Hvor ofte evaluerer dere planen? 
 

Forholder dere dere kun til det som er nevnt i planen, eller tar dere også tak i eventuelle andre problemstillinger som dukker opp underveis?

 

 

Anonymkode: d7a87...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bidrar du aktivt til utforming av benhandlingsplanen din, eller overlater du det til behandler? Hvor ofte evaluerer dere planen? 
 

Forholder dere dere kun til det som er nevnt i planen, eller tar dere også tak i eventuelle andre problemstillinger som dukker opp underveis?

 

 

Anonymkode: d7a87...f24

Gikk på DPS i 3 år. Ingen behandlingsplan. Visste ikke at det var en "greie".

Anonymkode: 21c49...268

[Ftss]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gikk på DPS i 3 år. Ingen behandlingsplan. Visste ikke at det var en "greie".

Anonymkode: 21c49...268

Samme, det har jeg aldri fått spørsmål om.

[Sjø]

Da jeg gikk i behandling på DPS snakket vi om hvilke mål jeg hadde, men var aldri snakk om behandlingsplan eller evaluering av den.

[Glitter]

Jeg opplever for første gang å bidra mer med behandlingsplanen, eller målene. Ikke at jeg aldri har snakket om mål før, men nå er det liksom rettesnoren som vi følger i hver eneste samtale. Har gjort litt framskritt allerede. Men vet ikke om det holder når jeg kommer hjem. Er jo lettere når man er innlagt. 

Men ellers tidligere har det ikke vært fokus på behandlingsplan. 

Endret 12. juni av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Jeg opplever for første gang å bidra mer med behandlingsplanen, eller målene. Ikke at jeg aldri har snakket om mål før, men nå er det liksom rettesnoren som vi følger i hver eneste samtale. Har gjort litt framskritt allerede. Men vet ikke om det holder når jeg kommer hjem. Er jo lettere når man er innlagt. 

Men ellers tidligere har det ikke vært fokus på behandlingsplan. 

Kanskje det setter seg litt i ryggmargen din. Har du vurdert å flytte til en omsorgsbolig?

Anonymkode: 21c49...268

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje det setter seg litt i ryggmargen din. Har du vurdert å flytte til en omsorgsbolig?

Anonymkode: 21c49...268

Ja har vurdert det, men det er lite av det i min kommune. Folk venter i 5-6 år på å få bolig, og tror de er sykere enn meg. Men jeg har flyttet ett min gåing unna min mor. Hun hjelper meg mye. Kan komme til meg når jeg trenger hjelp. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja har vurdert det, men det er lite av det i min kommune. Folk venter i 5-6 år på å få bolig, og tror de er sykere enn meg. Men jeg har flyttet ett min gåing unna min mor. Hun hjelper meg mye. Kan komme til meg når jeg trenger hjelp. 

Jeg forstår. Det blir fint for dere begge å ha den korte avstanden. Tenker du slik at det er helt naturlig at hun skal hjelpe deg fordi hun er din mor; eller kjenner du på at du kan være en belastning i hennes eldre dager? Jeg bare spør, ikke for å gi deg dårlig samvittighet, bare sammenligner med meg selv. Jeg holder avstand når jeg egentlig innerst inne trenger kontakt. Livredd for å være til bry.

Anonymkode: 21c49...268

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår. Det blir fint for dere begge å ha den korte avstanden. Tenker du slik at det er helt naturlig at hun skal hjelpe deg fordi hun er din mor; eller kjenner du på at du kan være en belastning i hennes eldre dager? Jeg bare spør, ikke for å gi deg dårlig samvittighet, bare sammenligner med meg selv. Jeg holder avstand når jeg egentlig innerst inne trenger kontakt. Livredd for å være til bry.

Anonymkode: 21c49...268

Jeg er mer til bry for henne når jeg trekker meg unna. Hun ønsker å hjelpe meg og hun ønsker å ha kontroll. Når jeg er innlagt vil hun snakke med min behandler og hun er veldig opptatt av å "monitorere" meg, om jeg begynner å bli dårlig. Hun er ikke i jobb lenger så hun har nok av overskudd. Men en dag kan det jo hende at rollene snus om. Hun er veldig glad for at jeg til slutt hørte på henne og flyttet nærmere. 

Endret 12. juni av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Jeg er mer til bry for henne når jeg trekker meg unna. Hun ønsker å hjelpe meg og hun ønsker å ha kontroll. Når jeg er innlagt vil hun snakke med min behandler og hun er veldig opptatt av å "monitorere" meg, om jeg begynner å bli dårlig. Hun er ikke i jobb lenger så hun har nok av overskudd. Men en dag kan det jo hende at rollene snus om. Hun er veldig glad for at jeg til slutt hørte på henne og flyttet nærmere. 

Åh, det hadde stresset meg veldig om mine foreldre skulle holde kontroll. Vi er mer unnvikende typer. Det måtte nesten bli sånn for dere; høres klokt ut at hun får mulighet til å være så tett på.

Anonymkode: 21c49...268

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Åh, det hadde stresset meg veldig om mine foreldre skulle holde kontroll. Vi er mer unnvikende typer. Det måtte nesten bli sånn for dere; høres klokt ut at hun får mulighet til å være så tett på.

Anonymkode: 21c49...268

Det kan være litt irriterende i blant, men hun mener det godt og jeg hadde ikke klart meg uten henne de siste årene. Men skal sies at innimellom undervurderer hun meg. Hun er bare så redd for at jeg skal bli overbelastet. Og hun vet jeg fort blir stresset. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Det kan være litt irriterende i blant, men hun mener det godt og jeg hadde ikke klart meg uten henne de siste årene. Men skal sies at innimellom undervurderer hun meg. Hun er bare så redd for at jeg skal bli overbelastet. Og hun vet jeg fort blir stresset. 

Jeg ser den. Sykdom gjør alt litt mer anstrengt. Har dere vært nære hele livet? Jeg har ikke vært emosjonelt nær mine, mer de siste årene.

Anonymkode: 21c49...268