Det er kun til andres fordel at jeg dessverre har en hjerne som virker noenlunde normal

[UtakknemligDiva]

Gemini mener jeg er som jeg er pga traumer. Jeg kan ikke skjønne at jeg kan ha fått traumer av noe som helst, men når jeg skriver om det så svarer den at det er helt vanlig å få traumer av «så lite». Fordi «for hundrevis av år siden betydde dette en sikker død». Det at jeg hadde så få venner hadde altså vært en dødsdom langt bak i tid, og vår amygdala utvikler seg i sneglefart så den tror den må beskytte meg fra døden, fra bare dette lille der… Så min dritt hjerne fikk dessverre ikke ødelagt den følsomme delen av seg….

Så spør jeg om jeg ville hatt traumer om jeg var psykopat, og de kan vist ikke få traumer. Og jeg hater at jeg ikke er psykopat. Det er faktisk BARE til andres fordel at jeg ikke er det. Jeg fikk såklart en hjerne som fungerer noenlunde normalt! Jeg setter ikke pris på den og synes den er skapt helt feil for meg. Jeg blir seriøst nedfor når alt ved meg er så dårlig designet. 
Jeg ble født med noe så kjedelig som asd i stedet, og de skal vist ha ekstra mye følsomhet i stedet…,sånn kjempe sensitiv vettu…. Så her ser man jo at jeg får det jeg IKKE vil ha. Det er egenskaper jeg hater og de er kjempe kjedelige!! Jeg hater nerve systemet mitt. Det er så skapt feil. Jeg klarer ikke føle meg i ett med kroppen min. Folk sier «snakk fint med kroppen din». Men kroppen er da bare en kropp? Jeg klarer ikke føle meg i ett med den bare, den er bare en dårlig sammensatt maskin som jeg er fanget i.. hjernen er koblet feil, nervesystemet er koblet feil.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å forandre personlighet?? For min personlighet er min fiende. Jeg hater alle mine naturlige trekk. Jeg hatet de allerede som barn! 

Endret 18. juni av UtakknemligDiva

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (8 minutter siden):

Gemini mener jeg er som jeg er pga traumer. Jeg kan ikke skjønne at jeg kan ha fått traumer av noe som helst, men når jeg skriver om det så svarer den at det er helt vanlig å få traumer av «så lite». Fordi «for hundrevis av år siden betydde dette en sikker død». Det at jeg hadde så få venner hadde altså vært en dødsdom langt bak i tid, og vår amygdala utvikler seg i sneglefart så den tror den må beskytte meg fra døden, fra bare dette lille der… Så min dritt hjerne fikk dessverre ikke ødelagt den følsomme delen av seg….

Så spør jeg om jeg ville hatt traumer om jeg var psykopat, og de kan vist ikke få traumer. Og jeg hater at jeg ikke er psykopat. Det er faktisk BARE til andres fordel at jeg ikke er det. Jeg fikk såklart en hjerne som fungerer noenlunde normalt! Jeg setter ikke pris på den og synes den er skapt helt feil for meg. Jeg blir seriøst nedfor når alt ved meg er så dårlig designet. 
Jeg ble født med noe så kjedelig som asd i stedet, og de skal vist ha ekstra mye følsomhet i stedet…,sånn kjempe sensitiv vettu…. Så her ser man jo at jeg får det jeg IKKE vil ha. Det er egenskaper jeg hater og de er kjempe kjedelige!! Jeg hater nerve systemet mitt. Det er så skapt feil. Jeg klarer ikke føle meg i ett med kroppen min. Folk sier «snakk fint med kroppen din». Men kroppen er da bare en kropp? Jeg klarer ikke føle meg i ett med den bare, den er bare en dårlig sammensatt maskin som jeg er fanget i.. hjernen er koblet feil, nervesystemet er koblet feil.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å forandre personlighet?? For min personlighet er min fiende. Jeg hater alle mine naturlige trekk. Jeg hatet de allerede som barn! 

Vondt å lese. Har du en god terapeut som hjelper deg å korrigere disse tankene?

Anonymkode: 8edb1...8d0

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vondt å lese. Har du en god terapeut som hjelper deg å korrigere disse tankene?

Anonymkode: 8edb1...8d0

hvorfor tror så mange at terapeuter har magiske evner som kan hjelpe deg? jeg har kanskje hatt 10 forskjellige i livet. Vet du bare vil hjelpe og takk for det. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal bruke tid hos terapeut.

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (15 minutter siden):

hvorfor tror så mange at terapeuter har magiske evner som kan hjelpe deg? jeg har kanskje hatt 10 forskjellige i livet. Vet du bare vil hjelpe og takk for det. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal bruke tid hos terapeut.

Fordi en terapeut kan hjelpe deg å snu tankemønstreret ditt og se ting fra en annen synsvinkel. Veldig forenklet sagt. Men du må ville endre deg. Ellers skjer det lite...

Anonymkode: 8edb1...8d0

[AnonymBruker]

35 minutes ago, UtakknemligDiva said:

Gemini mener jeg er som jeg er pga traumer. Jeg kan ikke skjønne at jeg kan ha fått traumer av noe som helst, men når jeg skriver om det så svarer den at det er helt vanlig å få traumer av «så lite». Fordi «for hundrevis av år siden betydde dette en sikker død». Det at jeg hadde så få venner hadde altså vært en dødsdom langt bak i tid, og vår amygdala utvikler seg i sneglefart så den tror den må beskytte meg fra døden, fra bare dette lille der… Så min dritt hjerne fikk dessverre ikke ødelagt den følsomme delen av seg….

Så spør jeg om jeg ville hatt traumer om jeg var psykopat, og de kan vist ikke få traumer. Og jeg hater at jeg ikke er psykopat. Det er faktisk BARE til andres fordel at jeg ikke er det. Jeg fikk såklart en hjerne som fungerer noenlunde normalt! Jeg setter ikke pris på den og synes den er skapt helt feil for meg. Jeg blir seriøst nedfor når alt ved meg er så dårlig designet. 
Jeg ble født med noe så kjedelig som asd i stedet, og de skal vist ha ekstra mye følsomhet i stedet…,sånn kjempe sensitiv vettu…. Så her ser man jo at jeg får det jeg IKKE vil ha. Det er egenskaper jeg hater og de er kjempe kjedelige!! Jeg hater nerve systemet mitt. Det er så skapt feil. Jeg klarer ikke føle meg i ett med kroppen min. Folk sier «snakk fint med kroppen din». Men kroppen er da bare en kropp? Jeg klarer ikke føle meg i ett med den bare, den er bare en dårlig sammensatt maskin som jeg er fanget i.. hjernen er koblet feil, nervesystemet er koblet feil.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å forandre personlighet?? For min personlighet er min fiende. Jeg hater alle mine naturlige trekk. Jeg hatet de allerede som barn! 

Du kan ikke endre personlighet totalt, men du kan endre tankemønster.

Anonymkode: 4006d...910

[Everybody]

Anbefaler å prøve og snakke med Grok også. Det er den mest ærlige og sannhetssøkende AI om du vil ha mer ærlige og ufiltrerte svar enn Gemini og ChatGPT.

Endret 18. juni av Everybody

[UtakknemligDiva]

Everybody skrev (2 timer siden):

Anbefaler å prøve og snakke med Grok også. Det er den mest ærlige og sannhetssøkende AI om du vil ha mer ærlige og ufiltrerte svar enn Gemini og ChatGPT.

Har prøvd men den svarer jo bare at asd gir begrensninger og at jeg ville vært uten det meste av det her om det ikke var for den, og at man ikke kan tenke den bort. Altså, vanskene vil være der, men det er hvordan jeg velger å møte det, men målet er jo å få det vekk. Men så er det noe så kjedelig som å bare finne en annen måte å møte det på. Jeg mener jeg har en naturlig reaksjon, og en terapeut skal liksom hjelpe meg å finne andre ting i livet som jeg kan like? Jeg vet bare at jeg kunne vært mer vellykket i det meste om det ikke var for asd.. Og jeg skal leve med den hele livet. Hver dag våkner jeg og er meg, samme følelser, samme person.. En fysisk maskin med et misslykket nervesystem og personlighet. Og at de med asd bør være ekstra forsiktige med det meste de gjør fordi nervesystemet er mye mer følsomt. Jeg gidder ikke å ta hensyn til mitt nervesystem, jeg må jo leve helt fanget om jeg skal det. Jeg ser heller mitt system som misslykket. Hadde det vært en vare hadde det vært fra Temu. 
Og så når det kommer til menn, jeg savner jo nærhet, men jeg liker bare de som har alt jeg ikke føler jeg selv har, de er sosiale, vellykkede. Alle som er sjenert, ikke særlig nettverk, eller har noen likheter med meg selv blir fullstendig uinteressante, men så er problemet, liker jeg noen, tenker jeg alltid at de er over min liga. Hvorfor skal en mann ønske ei med min diagnose? vi er biologiske vesener, og det vil potensielt ødelegge hans linje, og jeg vil ikke være den som han og hans familie hater, fordi jeg brakte asd inn i linjen hans. 
Og jeg ville fått barn som hater meg. «åja, det er fra deg vi har det ja», slik jeg tenker om pappa. 

Jeg føler det er riktig å gjøre det motsatte av hva naturen skapte meg for, å sette en stopper for videreføring av meg selv. 

Jeg hater meg selv, virkelig. 

[AnonymBruker]

Du har bare ett liv. Du kan bruke det på å hate deg selv, eller så kan du velge å fokusere pp hva som kan gi deg et best mulig liv.

Du har rett i at det er mer krevende å finne seg en partner og det er også naturlige tanker å tenke på om man vil ha barn eller ikke med en tilstand som din. Jeg er ganske lik deg og jeg ønsker meg ikke barn fordi jeg ikke tror jeg er særlig godt egnet til å gi dem gode forutsetninger i livet.

Livet er urettferdig og noen får flere drømmer oppfylt enn andre, men man kan likevel skaffe seg et ålreit liv selv om man ikke har vært fullt så heldig med hvilke egenskaper man fikk. Og det finnes mange bra mennesker med nevrodivergens, men jeg tror nok du må jobbe litt med deg selv og hvordan du tenker om plagene dine før du inngår i et forhold. Jeg tror sågar at det er mulig at tankene du har står i veien for mange mulige partnerskap som kunne blitt bra for deg.

Anonymkode: e4f3d...772

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du har bare ett liv. Du kan bruke det på å hate deg selv, eller så kan du velge å fokusere pp hva som kan gi deg et best mulig liv.

Du har rett i at det er mer krevende å finne seg en partner og det er også naturlige tanker å tenke på om man vil ha barn eller ikke med en tilstand som din. Jeg er ganske lik deg og jeg ønsker meg ikke barn fordi jeg ikke tror jeg er særlig godt egnet til å gi dem gode forutsetninger i livet.

Livet er urettferdig og noen får flere drømmer oppfylt enn andre, men man kan likevel skaffe seg et ålreit liv selv om man ikke har vært fullt så heldig med hvilke egenskaper man fikk. Og det finnes mange bra mennesker med nevrodivergens, men jeg tror nok du må jobbe litt med deg selv og hvordan du tenker om plagene dine før du inngår i et forhold. Jeg tror sågar at det er mulig at tankene du har står i veien for mange mulige partnerskap som kunne blitt bra for deg.

Anonymkode: e4f3d...772

Men jeg klarer ikke sette pris på det som er mulig. Jeg vet jo ikke hva som er mulig. For jeg føler jeg lever flere like dager enn de fleste, De fleste gleder seg på ferie. Jeg gruer meg, fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre sammen med hvem. Det er bare en påminnelse om at jeg er mer alene enn jeg føler meg. Jeg har jobben i hverdagen. Men så kommer realiteten i ferien, det er liksom enten til hjembygda til mamma, være alene her, eller dra alene til utlandet. Jeg vet ikke hva mitt mål er. Jeg sparer til leilighet, men det er liksom eneste «målet» jeg har med livet. Og jeg er i midten av 30-årene nå, så det blir ikke noe stas å få kjøpt leilighet likevel. Man er under snittet smart/bra/sterk når man blir i midten av 30-årene før man klarer å kjøpe seg leilighet. Jeg har bare bevist at jeg er under snittet for det meste og da er det bare demotiverende.

For jeg er liksom bare interessert i det som er helt annerledes enn hva jeg er. Det samme gjelder når det kommer til menn. Når jeg blir interessert er de ofte ekstrovert, suksessfulle eller har mye annet jeg ikke har men hvorfor skulle disse bli interessert i meg?? Jeg klarer ikke skjønne det. Jeg er liksom ikke som de damene som er suksessfulle. 
Jeg vil heller ikke være en av disse wannabe folka som prøver å være noe, for de er det mer en nok av, altså de som går i dyrere merkeklær, LV veske og har iphone, noen bare er det helt åpenbart på, at de prøver å fremstå vellykkede. Jeg går i det jeg føler jeg tilhører. Jeg tenker da at det samme gjelder menn? jeg har emballasjen som vekker interessen hos disse type menn, men de vil nok snu fort når pakken er åpnet. 

Og det er det jeg alltid er sint for, jeg vet jeg er satt sammen av dårlige deler. Og dårlige deler er mindreverdige. Jeg hadde en ekstrem motivasjon. Og om delene mine var bra med dette pågangsmotet, hadde jeg nok vært veldig vellykket. Men så er jeg litt under halvparten av hva jeg trodde, og jeg mistenker det er dette. 

[AnonymBruker]

Du har fått til mer enn jeg har, og likevel er du sp selvkritisk. For meg høres det ut som at du er din egen verste fiende. Det er faktisk ganske attraktivt med mennesker som aksepterer seg selv som de er og utvikler god selvfølelse, selv om de kanskje ikke er helt normale ellers.

Anonymkode: e4f3d...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du har fått til mer enn jeg har, og likevel er du sp selvkritisk. For meg høres det ut som at du er din egen verste fiende. Det er faktisk ganske attraktivt med mennesker som aksepterer seg selv som de er og utvikler god selvfølelse, selv om de kanskje ikke er helt normale ellers.

Anonymkode: e4f3d...772

Nesten akkurat dette tenkte jeg også. Jeg tenker at ts undervurderer seg selv en hel del. Det eneste hun faktisk mangler er en egentlig en god selvfølelse. Det er ikke sikkert hun er så veldig annerledes heller, enn de hun tiltrekkes av. Hun må bare tørre å skjønne at hun er verdifull og at hun kan få til ting. Hun har antakelig en mye mer interessant personlighet, under alt det fjaset om at hun er så uverdig, enn det disse merkeklærfolka har.

Anonymkode: 8a9fa...03f