Sommeren er det vondeste årstiden å ha psykisk uhelse på

[AnonymBruker]

Det er forventet at man skal ha det såååå bra og at man skal dra på en spennende ferie. Jeg trenger å komme i balanse,  få orden på søvnen og ikke minst generelt minske den intense, psykiske smerten. Jeg prøver å gjøre positive ting for meg selv, jeg synes IKKE synd på meg selv, men smerten er altoppslukende. 

Anonymkode: ff65d...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er forventet at man skal ha det såååå bra og at man skal dra på en spennende ferie. Jeg trenger å komme i balanse,  få orden på søvnen og ikke minst generelt minske den intense, psykiske smerten. Jeg prøver å gjøre positive ting for meg selv, jeg synes IKKE synd på meg selv, men smerten er altoppslukende. 

Anonymkode: ff65d...e88

Ja, sommeren er ekstra vond og vanskelig enig i det. 

Anonymkode: 502bf...f5f

[Grendel]

Jeg synes det høres ut som en god ide å prioritere søvn og balanse. Ikke stress med at du skulle vært på en masete reise. Det er helt greit å syns litt synd på seg selv også, selv om det kanskje ikke er konstruktivt.

Det er vel akkurat dette "Nå kommer vinteren" handler om, hvis det er noen trøst. 

 

[AnonymBruker]

Enig, sommeren kan være vanskelig. Jeg har alltid trivdes best med mørke kvelder og regnvær. Selv om jeg ønsker sol om sommeren, fordi den er så kort. Det viktige tror jeg er å sette seg egne realistiske mål, ta skritt for skritt, og nyte de små tingene. Husk at glede er noe du kan skape selv, inni deg. Det må ikke koste penger, det må ikke være stort. Du kan glede deg mye mer over små ting dersom du klarer å se verdiene, og ikke måle ting i penger. Vær glad du lever, det er det beste utgangspunkt, og veldig ofte nok. Livet kan være fullt av små fine overraskelser, om du leter etter positive ting og senker tempoet, til ditt eget tempo. Da kan du komme langt. 

Anonymkode: 816c6...cf4

[AnonymBruker]

Den forventningen legger du på deg selv. Jeg har ikke vært på ferie på mange år og har ingen problemer med det.

Ellers har jeg det inntrykk at hele året er "vondeste tiden". 

Påske er vondt, 17.mai er vondt, sommer er vondt, jul er vondt... 

Anonymkode: 936d6...559

[Fru2020]

Helt enig. De årene jeg var sykest var sommeren uutholdelig.

[AnonymBruker]

Jeg syntes våren var verst. Folk tøt frem fra boligene sine, grillet i parken, tok utepils, planla sommerferie, samlet seg på stranda etc. Plutselig ble alt jeg ikke hadde, og aktivetier jeg ikke deltok på, så veldig tydelig. 

Anonymkode: 8a334...32b

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er forventet at man skal ha det såååå bra og at man skal dra på en spennende ferie. Jeg trenger å komme i balanse,  få orden på søvnen og ikke minst generelt minske den intense, psykiske smerten. Jeg prøver å gjøre positive ting for meg selv, jeg synes IKKE synd på meg selv, men smerten er altoppslukende. 

Anonymkode: ff65d...e88

Slik er det med alle perioder av året som det er knyttet forventninger til. Kanskje du skal jobbe litt med hva du legger i sommerferie og hva du knytter til begrepet. Det trenger slettes ikke bety alt du ramser opp, men istedet se på det som å gå litt i hi, pleie og ivareta, rehabilitere. Dermed kan tiden etter ferien bli en slags ny start. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

jeg synes IKKE synd på meg selv, men smerten er altoppslukende. 

Anonymkode: ff65d...e88

Synes det er trist at man skal kjenne på et behov for å si dette hver gang man snakker om at man har det dårlig. 

Anonymkode: b97e7...246