Hørtes dette ut som bipolar?

[AnonymBruker]

Jeg fikk bipolar diagnose hovedsakelig basert på insomni og sex trang. 

Forstår ikke helt, fordi sex trang også kan oppstå på grunn av insomni hos normale mennesker også. 

Psykologen har stadig spurt om  jeg har opplevd å ha for mye energi?  Jeg syns det er vanskelig å svare på men har alltid svart nei. Men så ksnskje ja, fordi når man ikke kan" skru av" så kan det føles som man har for mye energi. Jeg har likevel alltid vært nøye på å si at jeg var utslitt og ville ingenting annet enn å sove, men kunne bare ikke skru av. Det var alt annet enn en lykkelig tilstand.

Nå har jeg på mystisk vis begynt å sove normalt. Ikke sånn kjempe lenge, men merker at forskjellen er søvnighet. Det jeg manglet i ca 3 år var å bli søvnig. Kunne ikke skru av. 

Jeg har jo tidligere skrevet her om dette. Jeg gikk på 100mg quetiapin, som sluttet plutselig fungere. Etter 10 år pluss. Dette startet etter. Helt grusom insomni, dager ( jeg tør ikke si hvor mange netter etter hverandre jeg ikke sov, det er ingen som tror på meg). Deretter tre år med søvn problemer. Jeg sov ekstremt dårlig.  Netter helt uten søvn. Netter med 5 timer søvn, Netter med 3 timer søvn. Noen få Netter i løpet av året med 8+ timer. Hele saken var at det føles som jeg manglet av og på bryter. Eller den var der men var ikke koblet til strøm. Strømmen var sannsynligvis quetiapin. 

Prøvde mange ulike typer sovemedisin. Med ulike dårlige effekter. 

Jeg ble psykotisk ja, men er ikke det ganske normalt når man sover så lite over til slutt flere år? 

Jeg var i en god jobb, som jeg til dette ikke taklet på grunn av dårlig søvn, tatt neg flere jobber underveis, men ikke taklet de fordi min hjerne er helt ødelagt og på grunn av dårlig søvn. 

Jeg lå der vridde og vendte på meg, med ødelagt av og på knapp. Men hadde også hatt økende hjertebank og svimmelhet av kvetiapin. Så det var godt å slutte på. Fikk også diabetes og lipider og forhøyet kolesterol. 

Jeg tror ikke dette var bipolar, jeg tror at jeg var på en sterk medisin i veldig mange år, den sluttet å fungere. Jeg klarte som resultat ikke å sove. Fikk alvorlig insomni ( der legene har vært lite interessert i hvir alvorlig pg hvor lenge det varte). Ble psykotisk av lite søvn. 

Når legen spør da om jeg for eksempel opplevde å ikke være meg selv, eller skifte personlighet. Selvfølgelig er man ikke seg selv, når man lever med ekstrem insomnia? Man er jo utslitt i hodet?

Nå sover normalt igjen etter over 3 år. Fått tilbake strømmen og søvn trang.

Måtte bare skrive dette fordi søvnighet er tilbake. Nå føler jeg meg søvnig og doven, men er ikke deprimert. Jeg lurer på om det er slik energien er under mani? Fordi jeg har vært desperat på å sove. Og det hele var mareritt aktig, ikke godt eller herlig. Var satt som en mixen state, under diagnose. Hadde ingen eufori. Men har forklart st jeg har hatt eufori, under (ensidig)forelskelse. 3 går i livet. 

Nå føler jeg som livet mitt er helt ødelagt. Er ikke den samme. Men søvnighetens retur er godt. 

Etter mange Netter uten søvn ble min største frykt at jeg skulle aldri sovne igjen. Og ville bli gal hoppe fra en høy bygning..  

Anonymkode: 0cd6c...43f

[nachnoo]

Man får diagnosen BP2 om man både har hatt en depresjon og en hypomani. Man får diagnosen BP1 om man både har hatt depresjon og mani. Det er ekstremt sjelden at noen har mani uten å bli innlagt.

Så enkelt eller vanskelig er dette.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (11 minutter siden):

Man får diagnosen BP2 om man både har hatt en depresjon og en hypomani. Man får diagnosen BP1 om man både har hatt depresjon og mani. Det er ekstremt sjelden at noen har mani uten å bli innlagt.

Så enkelt eller vanskelig er dette.

Ok jeg fikk bp1. Ikke vært innlagt. Jeg forstår men jeg vet ikke hvordan de kan mene/ bevise at jeg har hatt mani. Det stemmer overhode ikke. 

Anonymkode: 0cd6c...43f

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår men jeg vet ikke hvordan de kan mene/ bevise at jeg har hatt mani. Det stemmer overhode ikke. 

Da har du ikke BP1.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 minutter siden):

Da har du ikke BP1.

Nei har ikke det. Er bare slitsomt nå å måtte bevise/ overbevise ny behandler. Ikke særlig lett å bli kvitt slike diagnoser når de først er gitt. 

Alle mine nærmeste venner og familie har sagt de aldri har tenkt at jeg var bipolar. 

Jeg var innlagt frivillig fordi jeg ba om det, fordi jeg syntes det var for skummelt å gå over 100 mg seroquel, siden jeg følte meg så svimmel og rar. Så va om innleggelse, sånn at jeg ikke trengte være alene. På dps var jeg nok en enkel pasient, pratet med personale, strikket etc. 

Var innlagt en gang over 10 år siden, det også fordi jeg ba om det. 

 

Anonymkode: 0cd6c...43f