Hvorfor er det så vanskelig å bli kvitt offer- mentalitet?

[AnonymBruker]

Kjenner mange som sliter har en kraftig offer mentalitet. 

Jeg har dette problemet selv. Det plager meg liksom fortsatt at jeg ikke er på samme sted økonomisk som andre på min alder og greia er st jeg hadde en spesiell og tildels vind og hemmende oppvekst. Så jeg vet hva årsakene er til mine problemer, da angst kan bli så sterk at jeg ikke reagerer. Men fått ptsd. 

Har en venn da som har en ekstrem offer mentalitet. Han har også ptsd. Han er hyggelig men drikker, og bare klager, bare snakker om sin ptsd som unnskyldning til alt og han kan ikke gjøre noe, på grunn av ditt og datt. 

Når jeg tenker meg om, så tror jeg nesten alle som jeg kjenner som sliter. Har en offer mentalitet. 

Går dette kanskje litt hånd i hånd? 

Hvorfor er det så vanskelig å bli kvitt?

Er offermentaliter bare unnskyldninger? Eller en god grunn til å gjøre lite?

Anonymkode: ad0c3...8a0

[AnonymBruker]

Offermentalitet er veldig behagelig. Fordi hvis man bare er et offer for omstendigheter og alt er andres/samfunnets feil, da trenger man ikke ta ansvar for eget liv. Det er heller ikke noe man kan gjøre for å få det bedre. 

Det er selvsagt et vondt sted å være, men det er kjent og tryggere enn å forsøke å gjøre noe for å få det bedre og kanskje feile. Den tanken er så skummel at da blir man heller værende og setter opp et forsvar om at man er uheldig og offer og ikke kan gjøre noe med situasjonen.

Anonymkode: a66e5...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Offermentalitet er veldig behagelig. Fordi hvis man bare er et offer for omstendigheter og alt er andres/samfunnets feil, da trenger man ikke ta ansvar for eget liv. Det er heller ikke noe man kan gjøre for å få det bedre. 

Det er selvsagt et vondt sted å være, men det er kjent og tryggere enn å forsøke å gjøre noe for å få det bedre og kanskje feile. Den tanken er så skummel at da blir man heller værende og setter opp et forsvar om at man er uheldig og offer og ikke kan gjøre noe med situasjonen.

Anonymkode: a66e5...37c

Ja jeg skjønner, personlig gjør jeg det jeg ksn stadig for å få det bedre iallefall og prøver å ta ansvar for mitt liv. På noen felt lykkes og andre ikke like godt og så ble den motsatte av offermentalitet en greie,,da jeg blir omtrent irritert på folk som ikke tar ansvar. Og bare har unnskyldninger. Men samtidig vet at jeg delvis henher igjen der selv. Jeg vet jo at disse, slik som min venn ksnskje prøver så godt de kan,, men det er irriterende fordi jeg selv har prøvd - hardere. Men vet jo at ptsd angsten ikke er lett å deale med og hva hjelper er vanskelig. Sånn sett kanskje man er bare der man fortjener. Jeg fikk beskjed etter diagnosen at jeg skulle finne en psykolog og gå i terapi. Psykologen jeg fikk var 1 times busstur unns. ( kjørte ikke bil på den tiden)  jeg gidder små barn og dårlig råd. Måtte på den tiden be om penger fra min nå ex ( var i kvinne felle og økonomisk mishandlet). Så det ble vanskelig med all ansvar og null støtte. Psykologen måtte også bli betalt av ham. Så jeg sluttet. Senere gått til ulike psykologer når angsten ble hemmende. Så det er jo lett å si, har du gått til behandling? Nei gikk ikke til behandling. Jeg vet ikke om det er en unnskyldning. Er iallefall en grunn. Terapitimer er veldig dyrt når man ikke har inntekt. 

Skulle jo selvfølgelig ønske at jeg også kunne slappe av en dag. Kose meg litt i livet, som alle andre. 

Anonymkode: ad0c3...8a0

[psykedeliker]

Offermentalitet blir man kvitt med å slutte å handle ut fra den. Hva det innebærer i praksis avhenger av individuelle faktorer, men man må uansett distansere seg fra andre med offermentalitet.

[AnonymBruker]

Fordi ved å være et offer får man omsorg og folk ser på deg som stakkars deg, som er mye lettere enn å vokse opp og ta tak i livet sitt selv.

Anonymkode: 02f61...2fc