Spøkelsesnatt...

[fudge]

Føler meg så totalt alene i natt... Det er bare meg og spøkelser overalt. Så tenker jeg over det - og finner ut at jeg faktisk _er_ ganske så alene... Så blir jeg enda mer redd.... Noen ganger er det som jeg nesten glemmer hvorfor jeg flyttet opp hit i ødemarken, og irriterer meg over det. Alle er så langt borte.

Men alle spøkelsene følger etter meg uansett hvor jeg drar. Jeg kan ikke reise fra dem. Jeg er så redd...

Jeg kjenner det river i meg og jeg prøver virkelig å snu meg bort! Men det går ikke... Det er sterkere enn meg i natt...

Vil ikke ned dit.....

[Sør]

Kjære Fudge,

Du er IKKE alene på DOL - det er mange som er her.

MEN!

Du er LANGT sterkere enn all verdens spøkelser, fordi du eksisterer og du er et reelt og flott menneske.

Aldri glem det!

*klem hvis du vil ha*

[thinkerbell]

til deg...

Du er et herlig menneske lille fudge... og spøkelsene skal vi jage bort.. Du er ikke alene der ute i natten.... Jeg er glad i deg.. ikke glem det..

*holder godt rundt fudge`n og stryker over håret..*

[fudge]

til deg...

Du er et herlig menneske lille fudge... og spøkelsene skal vi jage bort.. Du er ikke alene der ute i natten.... Jeg er glad i deg.. ikke glem det..

*holder godt rundt fudge`n og stryker over håret..*

Tusen takk.... du er så god...

Glad i deg også.... unnskyld for at jeg er en feig pyse... Ønsker å bare være sterk...

*klem*

[fudge]

Kjære Fudge,

Du er IKKE alene på DOL - det er mange som er her.

MEN!

Du er LANGT sterkere enn all verdens spøkelser, fordi du eksisterer og du er et reelt og flott menneske.

Aldri glem det!

*klem hvis du vil ha*

Takk... Bare å "se" noen her hjelper...

Føler meg ikke så flott, jeg.. Jeg føler meg ussel og svak. Men tusen takk for dine ord!

Tar gjerne en klem, og gir en igjen om du vil ha.

*klem*

[thinkerbell]

Tusen takk.... du er så god...

Glad i deg også.... unnskyld for at jeg er en feig pyse... Ønsker å bare være sterk...

*klem*

du er alt annet enn feig kjære du......alt annet!

er her for deg..... anytime..

*klemmer godt*

[Sør]

Takk... Bare å "se" noen her hjelper...

Føler meg ikke så flott, jeg.. Jeg føler meg ussel og svak. Men tusen takk for dine ord!

Tar gjerne en klem, og gir en igjen om du vil ha.

*klem*

*tar gjerne imot en klem*

Du er verken feig eller svak. Du skriver her, og du forsøker å "gjøre noe med" det som plager deg.

Du er sterkere enn du tror, Fudge, og du fortjener å ha det godt! (Både at andre behandler deg godt, og at du selv synes at du fortjener å ha det godt!)

PS: Fortell de lakenkledte at det blir kokvask på 95 grader hvis de viser seg igjen! ;-)

*klem*

[fudge]

*tar gjerne imot en klem*

Du er verken feig eller svak. Du skriver her, og du forsøker å "gjøre noe med" det som plager deg.

Du er sterkere enn du tror, Fudge, og du fortjener å ha det godt! (Både at andre behandler deg godt, og at du selv synes at du fortjener å ha det godt!)

PS: Fortell de lakenkledte at det blir kokvask på 95 grader hvis de viser seg igjen! ;-)

*klem*

*smilte nesten*

Skjønner ikke hvordan du kan si slik om meg når du ikke kjenner meg, jeg... Jeg vil ikke være "henne"... hun som er nå.

Jeg leser svarene jeg gir til andre og slår meg selv i hodet for at jeg kan se andres situajon så godt og ikke aner hvordan jeg kan takle min egen... Det får meg til å føle meg utilstrekkelig og feig.. Som om alt jeg sier til andre blir anullert, for jeg klarer jo ikke selv. Da er det uten betydning. Hvem er jeg som kan gi råd når jeg ikke en gang kan takle meg selv!? Hvorfor skulle noen ville høre på mine ord når jeg så viser hvor elendig jeg er på å leve.... Jeg burde kanskje heller være enten - eller?

[Gjest Liza i London]

Vi er mange som er her sammen med deg!

der det finnes kjærlighet, trives ikke spøkelser

Klem,

[fudge]

Vi er mange som er her sammen med deg!

der det finnes kjærlighet, trives ikke spøkelser

Klem,

Tusen takk, kjære Liza...

Dere er så uendelig gode alle sammen..

*klem*

[Sør]

*smilte nesten*

Skjønner ikke hvordan du kan si slik om meg når du ikke kjenner meg, jeg... Jeg vil ikke være "henne"... hun som er nå.

Jeg leser svarene jeg gir til andre og slår meg selv i hodet for at jeg kan se andres situajon så godt og ikke aner hvordan jeg kan takle min egen... Det får meg til å føle meg utilstrekkelig og feig.. Som om alt jeg sier til andre blir anullert, for jeg klarer jo ikke selv. Da er det uten betydning. Hvem er jeg som kan gi råd når jeg ikke en gang kan takle meg selv!? Hvorfor skulle noen ville høre på mine ord når jeg så viser hvor elendig jeg er på å leve.... Jeg burde kanskje heller være enten - eller?

Kjære Fudge,

Det er kanskje noe av det vanskeligste for nesten alle på denne siden: å se at man selv er et verdifullt menneske. At en selv fortjener å ha det godt. At "det som gjelder for andre, også gjelder for deg".

Du er ikke noe unntak - hverken fra "å finne det vanskelig" eller fra "å fortjene å ha det godt".

Og at du ikke klarer å leve opp til dine råd, gjør ikke dine råd "feil". Jeg har sett at du har skrevet mye flott til andre.

Pass godt på deg selv!

*klem*

[Singularity]

Spøkelser er et ord man gjerne bruker på fenomener som man ikke helt kan forklare - som man ikke har kunnskaper om - noe "ukjent".

Noen problemer kan man flytte fra - andre følger med en. Og de som følger med en er man før eller senere pent nødt til å konfrontere.

Når "spøkelsene" er i skyggene, bak gardiner, i skap og mørke kroker må man ta de for seg der de er.

Man må ufarliggjøre de ved å skru på lyset, se inn i de mørke krokene og snakke med noen om de følelsene det medfører.

Etterhvert vil de blekne - de vil ikke lenger frembringe samme grad av de nedbrytende følelsene. De vil være der, og du vil av og til tenke tilbake på de opplevelsene som skapte de - og på tiden da de skremte deg. Men det vil ikke lenger være like tungt - og de tankene vil bli unntaket heller enn regelen.

Det gjelder å begynne med å konfrontere de - å ta en større eller en mindre konfrontasjon...

*klem*

[fudge]

Spøkelser er et ord man gjerne bruker på fenomener som man ikke helt kan forklare - som man ikke har kunnskaper om - noe "ukjent".

Noen problemer kan man flytte fra - andre følger med en. Og de som følger med en er man før eller senere pent nødt til å konfrontere.

Når "spøkelsene" er i skyggene, bak gardiner, i skap og mørke kroker må man ta de for seg der de er.

Man må ufarliggjøre de ved å skru på lyset, se inn i de mørke krokene og snakke med noen om de følelsene det medfører.

Etterhvert vil de blekne - de vil ikke lenger frembringe samme grad av de nedbrytende følelsene. De vil være der, og du vil av og til tenke tilbake på de opplevelsene som skapte de - og på tiden da de skremte deg. Men det vil ikke lenger være like tungt - og de tankene vil bli unntaket heller enn regelen.

Det gjelder å begynne med å konfrontere de - å ta en større eller en mindre konfrontasjon...

*klem*

Jeg tenker mye på det du sier... På å starte en konfrontasjon med spøkelsene. Men samtidig vil en del av meg løpe vekk når jeg leser og får høre ting som det du sier nå.

Jeg vil bare skrive ned det første som kom inn i tankene min da jeg leste svaret ditt:

"Call in three months' time, and I'll be fine, I know! Well, maybe not that fine, but I'll survive - anyhow...

I won't recall the names and places of these sad occasions, but that's no consulation - here and now."

[Singularity]

Jeg tenker mye på det du sier... På å starte en konfrontasjon med spøkelsene. Men samtidig vil en del av meg løpe vekk når jeg leser og får høre ting som det du sier nå.

Jeg vil bare skrive ned det første som kom inn i tankene min da jeg leste svaret ditt:

"Call in three months' time, and I'll be fine, I know! Well, maybe not that fine, but I'll survive - anyhow...

I won't recall the names and places of these sad occasions, but that's no consulation - here and now."

Jeg tror du blir mer og mer motivert for den konfrontasjonen, jeg.

Jo mer du tenker på det, jo nærmere kommer du...

*klem*

[girlunknown]

sender deg en varm klem og håper du kom noenlunde helskinnet gjennom natten. godt at det var noen her til å svare deg.

vi snakkes vennen

[girlunknown]

*tar gjerne imot en klem*

Du er verken feig eller svak. Du skriver her, og du forsøker å "gjøre noe med" det som plager deg.

Du er sterkere enn du tror, Fudge, og du fortjener å ha det godt! (Både at andre behandler deg godt, og at du selv synes at du fortjener å ha det godt!)

PS: Fortell de lakenkledte at det blir kokvask på 95 grader hvis de viser seg igjen! ;-)

*klem*

det var smart sagt Sør! den ideen tror jeg at jeg også kan få bruk for :-)

>PS: Fortell de lakenkledte at det blir >kokvask på 95 grader hvis de viser seg >igjen! ;-)

[girlunknown]

*tar gjerne imot en klem*

Du er verken feig eller svak. Du skriver her, og du forsøker å "gjøre noe med" det som plager deg.

Du er sterkere enn du tror, Fudge, og du fortjener å ha det godt! (Både at andre behandler deg godt, og at du selv synes at du fortjener å ha det godt!)

PS: Fortell de lakenkledte at det blir kokvask på 95 grader hvis de viser seg igjen! ;-)

*klem*

det var smart sagt Sør! den ideen tror jeg at jeg også kan få bruk for :-)

>PS: Fortell de lakenkledte at det blir >kokvask på 95 grader hvis de viser seg >igjen! ;-)

[huufsa]

Håper du til slutt fikk sove, vennen min...

*mange styrkeklemmer sendes til deg*

**tenker på deg**

[Ritva]

Alle mennesker vil dann og vann føle seg alene og ensom selv om man har noen rundt seg eller ikke. Noen ganger trenger man det...noen ganger ikke. Jeg er veldig enig med Sing..for spøkelsene blir ikke borte uansett hvor du er eller hva du gjør..det vil jage deg..inntil du tar en "konfrontasjon". Så hva er egentlig reelt? Du kan la dem headhunte deg resten av livet eller du kan ta et oppgjør..og det er faktisk opp til deg. Jeg vet at dette er utrolig vanskelig, men på et eller annet nivå så må man ta opp kampen - uansett hvor urettferdig det synes og føles. Tro aldri at overgriper vil ta den kampen for deg! Så det du gjør nå er å la de/det ta makten over deg..fortjener de/det det? Du må face din egen angst...Tenk etter i hvilken situasjon du er i dag...er det spøkelser eller er det reelt....Du har noen du kan snakke med, du har noen å henvende deg til..du har noen som kan hjelpe deg...det eneste er at det står på deg! Det er du som må velge...enten å gå videre i livet eller ikke. Ikke tenk på hvilke valg du har tatt og gjort i din fortid...la heller de valg du da har gjort være en "lærepenge" og gjør andre valg nå. ..Det viktigste er at du følger, gjør og tar de valg i livet som du ønske for deg og ikke alle andres...

Klem fra

[Gjest trampe]

Mooseklemmer litt jeg... Neste gang så tar du hånda mi, så kan vi fronte de sammen?? Jeg er gjerne med deg, vennen!!!

Håper denne natta blir bedre!!!!

*varme og gode klemmer fra meg...*