Fikse forholdet mitt til mat - hvor viktig er det og hvor stor plass bør det få i terapien?

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg sikkert bør vite svaret på dette selv men jeg er veldig usikker egentlig. Jeg sliter altså med overspising og perioder med underspising (kan gå 1-2 dager helt uten mat). Jeg spurte om hjelp på DPS for dette for 2 år siden men ble ikke tatt på alvor da. Betyr det at det ikke er så viktig sånn egentlig? Andre problemer jeg har er depresjon, selvhat, tilbakeholdenhet, angst. Hva tror dere? Kan det være det ikke er vits å bruke tid på i terapi?

Anonymkode: bb401...d6c

[Glitter]

Jeg tenker at å få bukt med spiseforstyrrelsen din er viktig. Ved å få kontroll på spiseforstyrrelsen så vil du muligens oppleve mindre selvhat som igjen kan føre til mindre depresjon og angst og når du mestrer hverdagen uten spiseforstyrret adferd så kan det være du vil oppleve mindre tilbakeholdenhet (hva du nå enn legger i det begrepet). Å få jobbet deg ut av SF kan med andre ord føre til en domino-effekt i positivt retning. Så jeg synes absolutt at du bør prioritere det i terapi. Eventuelt kan du søke veiledning og samtaler hos ROS. Vet det er ei på forumet her som har hatt stort utbytte av ROS. Det kan hun i så fall fortelle om selv. 

Endret 7. august av Glitter

[Ikkeanonymnok]

Min erfaring er at verken DPS eller helsevesen forøvrig bryr seg om denne typen problematikk så lenge en har andre ting som brenner mer. Jeg har lignende problem som deg. 
 

[AnonymBruker]

De bryr seg ikke. Eneste de bryr seg om, er om du er sykelig undervektig. 

Anonymkode: 0eded...e5b

[emilie321]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet jeg sikkert bør vite svaret på dette selv men jeg er veldig usikker egentlig. Jeg sliter altså med overspising og perioder med underspising (kan gå 1-2 dager helt uten mat). Jeg spurte om hjelp på DPS for dette for 2 år siden men ble ikke tatt på alvor da. Betyr det at det ikke er så viktig sånn egentlig? Andre problemer jeg har er depresjon, selvhat, tilbakeholdenhet, angst. Hva tror dere? Kan det være det ikke er vits å bruke tid på i terapi?

Anonymkode: bb401...d6c

Her er jeg helt enig med @Glitter . 

Har selv en spiseforstyrrelse og har opplevd at sykehus/DPS/behandler ikke bryr seg noe særlig om denne problemstillingen. Selv ser jeg at det har en klar sammenheng med hvordan jeg har det og hvordan jeg sover.  

Hvis du har en behandler som kan nok om spiseforstyrrelser, så kan det hende at du kan få hjelp til dette. Vel verdt å ta det opp

Hvis du bor inærheten av et sykehus som har en avdeling for spiseforstyrrelser, så kan du be fastlegen om å henvise deg dit. Der kan det være hjelp å få. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed om å bruke sukkerfrie pastiller.... dette var på DPS.

Anonymkode: 9d464...642

[krøll9]

Grunner til å ikke fokusere på spiseforstyrrelser i behandlingen, sett fra antatt mulig behandler perspektiv som jeg seff bare kan spekulere i men som samtidig kunne vært plausible mtp både effektivitet, fordommer m.m. 

- Spiseforstyrrelser er såpass vanlig at det ikke tas tak i med mindre det oppleves som synlig alvorlig, målbart uforsvarlig, og virker være sentralt i det sammensatte sykdomsbildet. 

- Spiseforstyrrelser vil kunne forverres og bedres i takt med andre symptomer, dvs. at bedring vil kunne skje dersom man får bedring innen symptomer eller sammenhenger som påvirker dette aspektet. 

- Fokus på temaet vil bare bekrefte pasientens oppheng i temaet, pas vil bli verre (se meg selv meg - klisjeen...) og det kan gå fra å være ubetydelig sett utenfra, til å bli intensivert. 

- Pas er ikke jente i alder 13-27 år. 

- Det brenner på dass..First thing first. 

- Behandler vet ikke noe om temaet eller liker ikke temaet. 

[krøll9]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk beskjed om å bruke sukkerfrie pastiller.... dette var på DPS.

Anonymkode: 9d464...642

Nevnte de at de kan virke lakserende? 🧐😆 
Hva var dette løsningsforslag på? Overspising? 😆LOLZ

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg fikk beskjed om å bruke sukkerfrie pastiller.... dette var på DPS.

Fungerte det?

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (5 timer siden):

Nevnte de at de kan virke lakserende? 🧐😆 
Hva var dette løsningsforslag på? Overspising? 😆LOLZ

Ja, overspising/fedme. Jeg ble paff og klarte ikke å respondere. Dette var en overlege i psykiatri....

Anonymkode: 9d464...642

[AnonymBruker]

Jeg har vært pasient I psykiatrien i mange år. Sykehuset fant og diagnotiserte uspesifisert spiseforstyrrelse, men de ville ikke behandle det. De har ikke fokusert på det i det hele tatt. Jeg valgte selv å begynne å gå hos Ros. Der gikk jeg til samtaler hver uke i et år. Jeg ble frisk fra spiseforstyrrelsen (som jeg hadde hatt I tretti år) og det hadde en kjempestor innvirkning på livet mitt. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å jobbe med den. I mitt hode har Ros hjulpet meg mye mer gjennom det året hos dem enn åtte år hos DPS.

Anonymkode: 049d8...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har vært pasient I psykiatrien i mange år. Sykehuset fant og diagnotiserte uspesifisert spiseforstyrrelse, men de ville ikke behandle det. De har ikke fokusert på det i det hele tatt. Jeg valgte selv å begynne å gå hos Ros. Der gikk jeg til samtaler hver uke i et år. Jeg ble frisk fra spiseforstyrrelsen (som jeg hadde hatt I tretti år) og det hadde en kjempestor innvirkning på livet mitt. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å jobbe med den. I mitt hode har Ros hjulpet meg mye mer gjennom det året hos dem enn åtte år hos DPS.

Anonymkode: 049d8...13f

Hvorfor ville de ikke behandle det? Og hvordan utartet spiseforstyrrelsen seg? Godt du fikk hjelp og ble frisk et annet sted. 

Anonymkode: 0eded...e5b

[krøll9]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ja, overspising/fedme. Jeg ble paff og klarte ikke å respondere. Dette var en overlege i psykiatri....

Anonymkode: 9d464...642

Virker som en nokså flåsete kommentar. Hårreisende. Skulle det være løsningen på alle dine problemer da? Man aner ingenting annet under overflaten som kanskje er grunnen til overspisingen? "Eyeroll" 

Tror ikke psykiatrien kan hjelpe alle, med alt, ei eller finner noen løsning de heller på mye. Men man får passe kjeften sin og i alle fall ikke gjøre vondt verre dersom man ikke ser anledning til å hjelpe. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvorfor ville de ikke behandle det? Og hvordan utartet spiseforstyrrelsen seg? Godt du fikk hjelp og ble frisk et annet sted. 

Anonymkode: 0eded...e5b

De behandler vel sjeldent spiseforstyrrelser som ikke er livstruende. 

Anonymkode: 049d8...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De behandler vel sjeldent spiseforstyrrelser som ikke er livstruende. 

Anonymkode: 049d8...13f

Ja, jeg har skjønt det. Jeg bare lurte på om de ga deg en spesiell begrunnelse. De burde jo gitt deg behandling når det hadde så stor innvirkning på livet ditt. Glad du er frisk fra det i alle fall. 

Anonymkode: 0eded...e5b

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 7.8.2026 den 3.42):

Jeg tenker at å få bukt med spiseforstyrrelsen din er viktig. Ved å få kontroll på spiseforstyrrelsen så vil du muligens oppleve mindre selvhat som igjen kan føre til mindre depresjon og angst og når du mestrer hverdagen uten spiseforstyrret adferd så kan det være du vil oppleve mindre tilbakeholdenhet (hva du nå enn legger i det begrepet). Å få jobbet deg ut av SF kan med andre ord føre til en domino-effekt i positivt retning. Så jeg synes absolutt at du bør prioritere det i terapi. Eventuelt kan du søke veiledning og samtaler hos ROS. Vet det er ei på forumet her som har hatt stort utbytte av ROS. Det kan hun i så fall fortelle om selv. 

Jeg tenker du har et godt poeng, jeg skal sterkt vurdere å ta kontakt med ROS.

Ikkeanonymnok skrev (På 7.8.2026 den 5.16):

Min erfaring er at verken DPS eller helsevesen forøvrig bryr seg om denne typen problematikk så lenge en har andre ting som brenner mer. Jeg har lignende problem som deg. 
 

Det tenker jeg er nok rett. Leit å høre at du også sliter med lignende problem. Kan jeg spørre hva du selv tenker om problemet og hvordan du forholder deg til det, altså forsøker du jobbe med det på egenhånd eller jobber du heller med de andre tingene med hjelp fra psykiatrien og fokuserer på det heller? Jeg er usikker på hva jeg skal/burde gjøre...

AnonymBruker skrev (På 7.8.2026 den 9.10):

De bryr seg ikke. Eneste de bryr seg om, er om du er sykelig undervektig. 

Anonymkode: 0eded...e5b

Det tror jeg også egentlig og dessverre. Jeg er overvektig så...

emilie321 skrev (På 7.8.2026 den 9.30):

Her er jeg helt enig med @Glitter . 

Har selv en spiseforstyrrelse og har opplevd at sykehus/DPS/behandler ikke bryr seg noe særlig om denne problemstillingen. Selv ser jeg at det har en klar sammenheng med hvordan jeg har det og hvordan jeg sover.  

Hvis du har en behandler som kan nok om spiseforstyrrelser, så kan det hende at du kan få hjelp til dette. Vel verdt å ta det opp

Hvis du bor inærheten av et sykehus som har en avdeling for spiseforstyrrelser, så kan du be fastlegen om å henvise deg dit. Der kan det være hjelp å få. Lykke til!

Jeg aner ikke hva behandler kan om spiseforstyrrelser, men kanskje jeg skulle prøve ta det opp med henne neste time? Jeg tenker at det er verdt et forsøk i det minste?

krøll9 skrev (På 7.8.2026 den 11.58):

Grunner til å ikke fokusere på spiseforstyrrelser i behandlingen, sett fra antatt mulig behandler perspektiv som jeg seff bare kan spekulere i men som samtidig kunne vært plausible mtp både effektivitet, fordommer m.m. 

- Spiseforstyrrelser er såpass vanlig at det ikke tas tak i med mindre det oppleves som synlig alvorlig, målbart uforsvarlig, og virker være sentralt i det sammensatte sykdomsbildet. 

- Spiseforstyrrelser vil kunne forverres og bedres i takt med andre symptomer, dvs. at bedring vil kunne skje dersom man får bedring innen symptomer eller sammenhenger som påvirker dette aspektet. 

- Fokus på temaet vil bare bekrefte pasientens oppheng i temaet, pas vil bli verre (se meg selv meg - klisjeen...) og det kan gå fra å være ubetydelig sett utenfra, til å bli intensivert. 

- Pas er ikke jente i alder 13-27 år. 

- Det brenner på dass..First thing first. 

- Behandler vet ikke noe om temaet eller liker ikke temaet. 

Jeg tenker du har noen gode poenger her. Skulle dog ønske jeg ble tatt mer på alvor den gangen jeg tok det opp.

AnonymBruker skrev (På 7.8.2026 den 19.14):

Jeg har vært pasient I psykiatrien i mange år. Sykehuset fant og diagnotiserte uspesifisert spiseforstyrrelse, men de ville ikke behandle det. De har ikke fokusert på det i det hele tatt. Jeg valgte selv å begynne å gå hos Ros. Der gikk jeg til samtaler hver uke i et år. Jeg ble frisk fra spiseforstyrrelsen (som jeg hadde hatt I tretti år) og det hadde en kjempestor innvirkning på livet mitt. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å jobbe med den. I mitt hode har Ros hjulpet meg mye mer gjennom det året hos dem enn åtte år hos DPS.

Anonymkode: 049d8...13f

Så godt å høre om din positive erfaring, takk for at du deler. Det motiverer meg til å forsøke få hjelp for det igjen.

Anonymkode: bb401...d6c

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2026 den 3.22):

Jeg vet jeg sikkert bør vite svaret på dette selv men jeg er veldig usikker egentlig. Jeg sliter altså med overspising og perioder med underspising (kan gå 1-2 dager helt uten mat). Jeg spurte om hjelp på DPS for dette for 2 år siden men ble ikke tatt på alvor da. Betyr det at det ikke er så viktig sånn egentlig? Andre problemer jeg har er depresjon, selvhat, tilbakeholdenhet, angst. Hva tror dere? Kan det være det ikke er vits å bruke tid på i terapi?

Anonymkode: bb401...d6c

Hvis du allerede går i terapi, så bør du så avgjort også snakke om dette. Men om du ikke går i behandling, så kan du kanskje like gjerne starte med å ta kontakt med ROS eller SPISFO og i første omgang få rådgivning der. 

Et veldig konkret råd som kan bedre spiseatferden du beskriver, er å sørge for å spise regelmessig og tilstrekkelig jevnt og trutt. Både overspising og underspising vil forverre problemene, og begge deler forebygges gjennom regelmessig og tilstrekkelig næringsinntak. 

Hvor viktig tematikken er for deg, avhenger av i hvilken grad opptattheten av spising og kropp dominerer livet ditt. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2026 den 17.26):

Ja, overspising/fedme. Jeg ble paff og klarte ikke å respondere. Dette var en overlege i psykiatri....

Anonymkode: 9d464...642

Det er ikke et råd tatt helt ut av løse lufta. Dersom man har en tendens til å småspise hele tiden, så kan bruken av sukkerfrie pastiller redusere matinntaket.  Hva tenker du er det beste tiltaket?

[frosken]

krøll9 skrev (På 8.8.2026 den 12.39):

Virker som en nokså flåsete kommentar. Hårreisende. Skulle det være løsningen på alle dine problemer da? Man aner ingenting annet under overflaten som kanskje er grunnen til overspisingen? "Eyeroll" 

Tror ikke psykiatrien kan hjelpe alle, med alt, ei eller finner noen løsning de heller på mye. Men man får passe kjeften sin og i alle fall ikke gjøre vondt verre dersom man ikke ser anledning til å hjelpe. 

Å gi et lite råd i forhold til en spesifikk problematikk, er jo ikke det samme som å mene at dette skal løse alle problemene en person har.  Folk har ofte mange ulike problemer, og det å vite hva som skal tas tak i først, er ikke alltid like enkelt. Spiseproblematikk er for mange kun ett av flere problemområder. 

Hørte en psykolog si at "de fleste kvinner har jo det man kan kalle en kulturell spiseforstyrrelse, dvs. et større oppheng i mat og kropp enn hva som er konstruktivt- men noen har i tillegg en spiseforstyrrelse i medisinsk forstand." Den siste gruppen trenger målrettet behandling for sf, andre trenger kanskje at fokuset ligger på helt andre ting.