Fikse forholdet mitt til mat - hvor viktig er det og hvor stor plass bør det få i terapien?

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg sikkert bør vite svaret på dette selv men jeg er veldig usikker egentlig. Jeg sliter altså med overspising og perioder med underspising (kan gå 1-2 dager helt uten mat). Jeg spurte om hjelp på DPS for dette for 2 år siden men ble ikke tatt på alvor da. Betyr det at det ikke er så viktig sånn egentlig? Andre problemer jeg har er depresjon, selvhat, tilbakeholdenhet, angst. Hva tror dere? Kan det være det ikke er vits å bruke tid på i terapi?

Anonymkode: bb401...d6c

[Glitter]

Jeg tenker at å få bukt med spiseforstyrrelsen din er viktig. Ved å få kontroll på spiseforstyrrelsen så vil du muligens oppleve mindre selvhat som igjen kan føre til mindre depresjon og angst og når du mestrer hverdagen uten spiseforstyrret adferd så kan det være du vil oppleve mindre tilbakeholdenhet (hva du nå enn legger i det begrepet). Å få jobbet deg ut av SF kan med andre ord føre til en domino-effekt i positivt retning. Så jeg synes absolutt at du bør prioritere det i terapi. Eventuelt kan du søke veiledning og samtaler hos ROS. Vet det er ei på forumet her som har hatt stort utbytte av ROS. Det kan hun i så fall fortelle om selv. 

Endret 38 minutter siden av Glitter