Synes du evig ikke-eksistens er skummelt?

[Worrisome_plenty]

?

 

Hvorfor i så fall?

 

Jeg gjør ikke det. Det er nummer 2 på lista over etterliv-scenarioer for meg.

[Ikkeanonymnok]

Evig ikke-eksistens? Altså død?

[Worrisome_plenty]

Ikkeanonymnok skrev (Akkurat nå):

Evig ikke-eksistens? Altså død?

Etter døden. Altså fykter du evig ingenting den dagen du skal dø?

 

 

Endret 20. august av Worrisome_plenty

[AnonymBruker]

Worrisome_plenty skrev (15 minutter siden):

?

 

Hvorfor i så fall?

 

Jeg gjør ikke det. Det er nummer 2 på lista over etterliv-scenarioer for meg.

Hva er nummer 1?

Anonymkode: 27a60...b37

[Worrisome_plenty]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er nummer 1?

Anonymkode: 27a60...b37

Det er privat.

[Ikkeanonymnok]

Worrisome_plenty skrev (2 minutter siden):

Etter døden. Altså fykter du evig ingenting den dagen du skal dø?

 

 

Når jeg er død er jeg død. Da skjer det ingenting og godt er det. Det spetakkelet av et liv jeg har er nok, trenger ikke noe nachspiel.

[Musikk]

Døden er ikke skummelt synes jeg. 

[Musikk]

Worrisome_plenty skrev (1 time siden):

Etter døden. Altså fykter du evig ingenting den dagen du skal dø?

 

 

Nei, kommer til himmelen møter kjente og kjære igjen. 

[Vendi]

Nei, skjønner ikke helt at det går an å frykte ikke-eksistens? 

[Worrisome_plenty]

Vendi skrev (16 minutter siden):

Nei, skjønner ikke helt at det går an å frykte ikke-eksistens? 

Det er mange som gjør det. I hvert fall har jeg hørt mange si det.

[Drømmeautomat]

Konseptet skremmer meg, men jeg vet selvsagt at det er irrasjonelt, sida jeg per definisjon aldri vil kunne oppleve det.

[Martine]

Jeg frykter det ikke. Jeg ser på døden på samme måte som jeg ser på tiden før vi ble født. Vi vil bare bli borte og ikke merke noe som helst.

[psykedeliker]

Evig ikke-eksistens er en selvmotsigelse, altså ingenting å være redd for.

Jeg hørte en gang et ordtak om at et menneske dør 2 ganger. Den første gangen er når den fysiske kroppen dør. Den andre gangen er når menneskets navn blir nevnt for aller siste gang.

Mitt navn er allerede skrevet inn i minst én historiebok, så jeg satser på det siste. Må bare huske å slette nettleserhistorikken før jeg slukker lyset.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (54 minutter siden):

Evig ikke-eksistens er en selvmotsigelse, altså ingenting å være redd for.

Jeg hørte en gang et ordtak om at et menneske dør 2 ganger. Den første gangen er når den fysiske kroppen dør. Den andre gangen er når menneskets navn blir nevnt for aller siste gang.

Mitt navn er allerede skrevet inn i minst én historiebok, så jeg satser på det siste. Må bare huske å slette nettleserhistorikken før jeg slukker lyset.

Hvorfor må du slette nettleser-historikken før du slukker lyset?

Anonymkode: 578e8...ced

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor må du slette nettleser-historikken før du slukker lyset?

For at DOL-trollene skal ha noe å lure på.

[stjernestøv]

Jeg tror på eksistens i evighet men det er vel ikke noe nytt  

[Worrisome_plenty]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Jeg tror på eksistens i evighet men det er vel ikke noe nytt  

Men hvorfor skal vi da være født først? Det rimer ikke 

.

[stjernestøv]

Worrisome_plenty skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor skal vi da være født først? Det rimer ikke 

.

Jeg tror på reinkarnasjon så vi har levd mange mange liv, vi er her på jorden for å lære alt som er å lære. Vi har alle en del av universet inni oss som er her for å erfare seg selv som delt, erfare alt som er å erfare. Universet er uendelig og det er ikke bare ett univers, ja det er uendelig og bare fortsetter og fortsetter. Det er umulig for oss å forstå alt. 

[Decibel]

Nei; jeg tenker ikke på det som skummelt. Jeg tenker på det som et vakuum der alt er dempet/tomt. Jeg er fullt klar over at man ikke har noen bevissthet etter døden, men det er vanskelig å forestille seg «intet». Derfor blir det til at jeg visualiserer det som et vakuum. 

[Worrisome_plenty]

stjernestøv skrev (2 timer siden):

Jeg tror på reinkarnasjon så vi har levd mange mange liv, vi er her på jorden for å lære alt som er å lære. Vi har alle en del av universet inni oss som er her for å erfare seg selv som delt, erfare alt som er å erfare. Universet er uendelig og det er ikke bare ett univers, ja det er uendelig og bare fortsetter og fortsetter. Det er umulig for oss å forstå alt. 

Men hvis vi skal lære, hva er poenget når alt er glemt i neste liv?