Helt overveldet av følelser mellom terapitimene

[AnonymBruker]

Undertrykte følelser gjennom flere år forløses og skaper en veldig intens storm av ulike følelser inni meg. Våkner om nettene og strever meg gjennom dagene. Er det kun avledning som gjelder for å få det på avstand? Jeg jobber på dagtid, har begynt å lytte til musikk natt og dag, går korte turer (har utmattelse) osv.

Anonymkode: d6d23...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Undertrykte følelser gjennom flere år forløses og skaper en veldig intens storm av ulike følelser inni meg. Våkner om nettene og strever meg gjennom dagene. Er det kun avledning som gjelder for å få det på avstand? Jeg jobber på dagtid, har begynt å lytte til musikk natt og dag, går korte turer (har utmattelse) osv.

Anonymkode: d6d23...6f1

Hvorfor skal du ha det på avstand? Hvorfor er du i terapi? Du skriver at undertrykte følelser forløses og skaper ulike følelser. Siden du har undertrykt de så lenge er det vel ikke noe poeng å undertrykke de litt til nå som du først endelig klarer å kjenne på dem? 

Anonymkode: 6e44e...802

[frosken]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Undertrykte følelser gjennom flere år forløses og skaper en veldig intens storm av ulike følelser inni meg. Våkner om nettene og strever meg gjennom dagene. Er det kun avledning som gjelder for å få det på avstand? Jeg jobber på dagtid, har begynt å lytte til musikk natt og dag, går korte turer (har utmattelse) osv.

Anonymkode: d6d23...6f1

Dette er det viktig å snakke om i terapi. Det finnes alternativer til kun avledning. Denne nettsiden skriver ganske mye om temaet, kanskje du finner noe du kan ha nytte av: Overveldende følelser? Lær å håndtere dem effektivt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor skal du ha det på avstand? Hvorfor er du i terapi? Du skriver at undertrykte følelser forløses og skaper ulike følelser. Siden du har undertrykt de så lenge er det vel ikke noe poeng å undertrykke de litt til nå som du først endelig klarer å kjenne på dem? 

Anonymkode: 6e44e...802

Jeg vil veldig gjerne forløse dem. Hadde bare håpet at jeg "skulle slippe" at det kom med slik en kraft. Strever med å fungere.

Anonymkode: d6d23...6f1

[AnonymBruker]

frosken skrev (25 minutter siden):

Dette er det viktig å snakke om i terapi. Det finnes alternativer til kun avledning. Denne nettsiden skriver ganske mye om temaet, kanskje du finner noe du kan ha nytte av: Overveldende følelser? Lær å håndtere dem effektivt

Tusen takk!

Anonymkode: d6d23...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg vil veldig gjerne forløse dem. Hadde bare håpet at jeg "skulle slippe" at det kom med slik en kraft. Strever med å fungere.

Anonymkode: d6d23...6f1

Om noen dør, forventer du at det ikke gjør vondt, at du skal fungere helt fint hele tiden?

Husk at følelser kommer i bølger. Når den første bølgen er over, vil den neste ikke bli like sterk og lang. Det vil avta på sikt når du ikke undertrykker men godtar at smerte er en del av livet. 

Anonymkode: 6e44e...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om noen dør, forventer du at det ikke gjør vondt, at du skal fungere helt fint hele tiden?

Husk at følelser kommer i bølger. Når den første bølgen er over, vil den neste ikke bli like sterk og lang. Det vil avta på sikt når du ikke undertrykker men godtar at smerte er en del av livet. 

Anonymkode: 6e44e...802

Takk. Jeg har ingen forventning at "ingenting " skal gjøre vondt, nei. Nå er det kaos og angst hele døgnet. Har mistet søvnen og våkner i panikk.

Anonymkode: d6d23...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk. Jeg har ingen forventning at "ingenting " skal gjøre vondt, nei. Nå er det kaos og angst hele døgnet. Har mistet søvnen og våkner i panikk.

Anonymkode: d6d23...6f1

Angst og følelser er to ulike ting. Da bør du snakke med terapeuten om hvordan du kan redusere angst og kjenne følelser. Kanskje dere ikke skal gå så raskt frem. 

Ellers om noen nære dør f.eks., tenker jeg at det ikke er unaturlig at det er kaos, dårlig søvn og det du ellers beskriver, en periode. 

Anonymkode: 6e44e...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Angst og følelser er to ulike ting. Da bør du snakke med terapeuten om hvordan du kan redusere angst og kjenne følelser. Kanskje dere ikke skal gå så raskt frem. 

Ellers om noen nære dør f.eks., tenker jeg at det ikke er unaturlig at det er kaos, dårlig søvn og det du ellers beskriver, en periode. 

Anonymkode: 6e44e...802

Takk for råd💚

Anonymkode: d6d23...6f1

[XbellaX]

Dette synes jeg du skal adressere i terapi neste gang du er der. Selv om jeg er helt enig med anonym 802 i det hen skriver, så er det å sitte i full emosjonell gjennomtrekk hver dag en ganske heavy belastning. Behandleren din kan forsøke hjelpe deg med å "lukke døren" etter samtaleøkten. Men du må ta det opp med vedkommende. Linken til frosken er også svært nyttig i slike situasjoner. Jeg ville også forsøkt å skrive terapidagbok. Skriv ned dette kaoset du sitter med, formuler hele setninger. Ta boken med deg til terapitimene.

[krøll9]

Forstår så godt at du føler på den avslutningen. Vi kan godt ha i mente at det å nevne at det er veldig vanskelig først på slutten av timen ikke var det lureste, men nok om det. Det føles jo vanskelig og forvirrende å høre "ring om det er vanskelig" når du nettopp har sagt at det er tilfellet her og nå. 

Når hun har foreslått innleggelse i lignende situasjoner tidligere forstår jeg at du ser på det som en målestokk på om hun forstår hvor tungt du har det, selv om du ikke hadde tenkt til å svare ja så forstår jeg hvor du vil hen med det.

Det kan hende at hun forsto at du har det tilsvarende vanskelig, men at innleggelse ikke ble foreslått fordi hun ikke anser det som noe som får deg videre. Hvem vet, men tenker at spørsmål om innleggelse og terskelen for det kan endre seg over tid, avhengig av flere faktorer, men blant annet så kan det være at du har det helt forferdelig og samtidig ikke er i livsfare, ut fra hennes erfaring med deg. Hva tenker du selv?

Dersom du tenker at det er reell fare for at du handler på følelsene dine og kan komme til å skade deg selv fysisk, så skal du ta kontakt slik hun sier, men hvis du tenker at du kommer deg gjennom helga uten at noe skjer, så stå i det. Ikke fordi du ikke fortjener hjelp, men fordi et mål er å klare å hjelpe seg selv. Det er et tungt ansvar å bære, men er en del av en modnings- og mestrings prosess, tenker jeg. 

 

 

Endret 21. august av krøll9

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (2 timer siden):

Dette synes jeg du skal adressere i terapi neste gang du er der. Selv om jeg er helt enig med anonym 802 i det hen skriver, så er det å sitte i full emosjonell gjennomtrekk hver dag en ganske heavy belastning. Behandleren din kan forsøke hjelpe deg med å "lukke døren" etter samtaleøkten. Men du må ta det opp med vedkommende. Linken til frosken er også svært nyttig i slike situasjoner. Jeg ville også forsøkt å skrive terapidagbok. Skriv ned dette kaoset du sitter med, formuler hele setninger. Ta boken med deg til terapitimene.

Takk! Jeg skal ta det opp🙌Vi pleier å snakke helt til siste minutt. Tenker jeg egentlig trenger hjelp til/tid til stabilisering på slutten av timen. Har bare ikke skjønt det selv. 

Anonymkode: d6d23...6f1