Vanskeligere å holde ut

[AnonymBruker]

Jeg er lei av å ha det vondt. Og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde ut de vonde periodene, synes jeg. Jeg nærmer meg 50 år og har vært psykisk syk store deler av livet. Har allikevel fått til en del ting som utdanning og barn. Men traumer og dårlig psyke har ført meg inn i total isolasjon og redsel for all kontakt med andre. Jeg har fått mye feil behandling, møtt mange terapeuter som ikke har hjulpet, noen har gjort det verre. Har også fått noe behandling som har hjulpet. Men de mørke periodene kommer igjen og igjen. Og nå kjenner jeg at det blir tyngre og tyngre og klare de. Jeg har også fått en større likegyldighet til å motstå selvmordstankene nå enn før. Lenge har jeg hatt et håp om at livet skal bli annerledes, men nå innser jeg jo at dette snevre livet er det jeg må deale med resten av livet. 
Barna er også store nå så jeg føler ikke like stort ansvar lenger for å bli i livet for dem. 
Nå har jeg muligens fått rett diagnose og fått en terapeut som det er litt tak i, men det er så utrolig smertefullt å være i behandling også. Og jeg har ingen å lene meg på utenom behandling. 
Har du noe håp og dele med meg? Noen gode råd? Er det mulig å snu skuta i så høy alder? 

Anonymkode: 4f092...718

[AnonymBruker]

Du sier at de mørke periodene kommer igjen og igjen, er det tilbakevendende depressiv lidelse du har? 

Anonymkode: 55429...22d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du sier at de mørke periodene kommer igjen og igjen, er det tilbakevendende depressiv lidelse du har? 

Anonymkode: 55429...22d

Komplekse traumer, men har vært innom de fleste diagnoser før det. 

Anonymkode: 4f092...718

[Livetsperle]

Men de traumene du sliter med.. har de bare blitt verre pga årene eller er det fordi du driver å pirker i dem med psykologene hele tiden? Jeg vet at å gå snakke om traumene hjelper osv men å snakke om det i flere år er ikke bra. En dag må du og behandler snakke om dagen i dag og fremover. Å rote i ting som har skjedd trur jeg ødelegger mye og for deg i dag. Fortiden for du ikke gjort noe med, men fremtiden kan du. Jeg vet bare av å hørt flere andre også snakke om det samme, at de ikke blir bedre selv om de snakker om det. Ikke for å virke hard eller noe men jeg tru og det er viktig for deg og ta ett punkt der du bestemmer deg at nok er nok. At nå har de fått farget livet ditt vondt i alt for mange år, nå er det dine år igjen som teller. Å gå fra offer til kriger. Å grave i gammelt støv har ingen nytte for deg fremover. Jeg ønsker deg virkelig all det beste og håper at du kan få noen gode år fremover ❤️ det fortjener du❤️

Endret 24. august av Livetsperle

[AnonymBruker]

Har ikke fått hjelp for traumene. Fokuset har vært på å se fremover og det jeg kan endre her og nå. At traumene har blitt oversett har gjort ting verre. Og siden behandlingen ikke har tatt hensyn til at jeg har traumer så har den også, til tider, gjort ting verre. 
takk ❤️

Anonymkode: 4f092...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ikke fått hjelp for traumene. Fokuset har vært på å se fremover og det jeg kan endre her og nå. At traumene har blitt oversett har gjort ting verre. Og siden behandlingen ikke har tatt hensyn til at jeg har traumer så har den også, til tider, gjort ting verre. 
takk ❤️

Anonymkode: 4f092...718

Jeg har lite kunnskap om traumer generelt. Men jeg har fått fordelt en del følelser når jeg har snakket om krenkelser fra barn-og ungdomstiden. Jeg er i 40-årene. Ble først syk som voksen. Hvilke type behandling har du fått? Har du anvendt verktøyene du har tilegnet deg i terapien?

 

Anonymkode: 891d9...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lite kunnskap om traumer generelt. Men jeg har fått fordelt en del følelser når jeg har snakket om krenkelser fra barn-og ungdomstiden. Jeg er i 40-årene. Ble først syk som voksen. Hvilke type behandling har du fått? Har du anvendt verktøyene du har tilegnet deg i terapien?

 

Anonymkode: 891d9...d43

Fått mye forskjellig behandling. Både innlagt og poliklinisk. For det meste poliklinisk. Samtaler som ikke har ført meg noe sted og heller ikke gitt meg noen verktøy. Jeg har pushet meg selv mye og fått til mye selvom jeg har vært veldig redd. Men nå orker jeg ikke gjøre ting når jeg er så redd lenger. 

Anonymkode: 4f092...718

[Livetsperle]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2026 den 2.13):

Har ikke fått hjelp for traumene. Fokuset har vært på å se fremover og det jeg kan endre her og nå. At traumene har blitt oversett har gjort ting verre. Og siden behandlingen ikke har tatt hensyn til at jeg har traumer så har den også, til tider, gjort ting verre. 
takk ❤️

Anonymkode: 4f092...718

Huff da skjønner jeg at det er vanskeligt å komme seg videre❤️ har du prøvet å få hjelp utenom for det offentlige? Noen som er mer spesialisert i traume behandling? Jeg føler det offentlige ikke er bra nok. Jeg forstår hvis du ikke har råd fordi det er veldig dyrt. Har du prøvet psykomotorisk fysioterapi? Der snakker man oftes 1 time før selve behandlingen. Jeg har ikke prøvet og man har ulike erfaringer i fra det men ville bare nevne det❤️ men husk du er verdifull uannsett og du gjør ditt beste ut ifra det du har nå ❤️

[AnonymBruker]

Livetsperle skrev (21 timer siden):

Huff da skjønner jeg at det er vanskeligt å komme seg videre❤️ har du prøvet å få hjelp utenom for det offentlige? Noen som er mer spesialisert i traume behandling? Jeg føler det offentlige ikke er bra nok. Jeg forstår hvis du ikke har råd fordi det er veldig dyrt. Har du prøvet psykomotorisk fysioterapi? Der snakker man oftes 1 time før selve behandlingen. Jeg har ikke prøvet og man har ulike erfaringer i fra det men ville bare nevne det❤️ men husk du er verdifull uannsett og du gjør ditt beste ut ifra det du har nå ❤️

Har dessverre ikke råd til å gå privat. Har vurdert psykomotorisk fysioterapi, men er redd for at det skal bli for triggende. Alt som har med kropp å gjøre er vanskelig. Men har hørt mange snakke veldig godt om det! 
tusen takk ❤️

Anonymkode: 4f092...718