Hvordan forholder jeg meg til bilder i hodet av selvmord?

[Den forsvunne diamanten]

Jeg synes dette er vanskelig å forklare. Men jeg vil absolutt ikke dø for å få det klart. Problemet mitt er at jeg studerer noe jeg synes er vanskelig nå. Var veldig motivert helt til jeg fikk helt knekken etter en prøve. Og etter det har jeg opplevd at jeg blir fylt med negative tanker om meg selv og alt. Hver gang jeg prøver å forbedre meg ved å starte å studere igjen. Sitter feks med et regnestykke også plutselig får jeg bilder av hodet av at jeg tar mitt eget liv i klasserommet mens jeg sitter i klasserommet. Jeg vil ikke dø men jeg tror det er hjernen som synes det er så vanskelig at den prøver å finne alternativer selv om det er et helt grusomt alternativ.
 

Jeg har også masse ufrivillige tanker om meg selv. At jeg er mislykket, at jeg skuffer familien og jeg er verdiløs og alt mulig. Akkurat nå så prøver jeg så godt jeg kan å ikke tenkte sånn. Og fokusere! Men det er vanskelig å styre hjernen til det man vil den skal tenkte på. Jeg tror jo den som kommer på en måte for å stoppe slike tanker sikkert ville vunnet Nobelprisen i et eller annet. Men er det noen som har noe tips? Hvordan kan jeg snu dette negative sporet? Jeg ønsker ikke å tenke slike tanker. Men noen ganger føles det som om tankene skriker til meg og at det ikke er jeg som eier de en gang.

[Vendi]

Huff.. uten at jeg har så greie på det så tenker jeg at dette kanskje er tvangstanker? Aner ikke hvordan få bukt med dem, men det er det forhåpentligvis andre som har her inne, og som kan gi deg hjelp. Det med at du føler at tankene ikke er dine, er noe jeg kjenner meg igjen i. Det har vært et par "episoder" av det den aller seneste tid, men har greid å "hente meg inn igjen". Hvis du merker at ting går over styr, så bør du søke hjelp. Ønsker deg alt det beste! ❤️

[Den forsvunne diamanten]

Vendi skrev (20 minutter siden):

Huff.. uten at jeg har så greie på det så tenker jeg at dette kanskje er tvangstanker? Aner ikke hvordan få bukt med dem, men det er det forhåpentligvis andre som har her inne, og som kan gi deg hjelp. Det med at du føler at tankene ikke er dine, er noe jeg kjenner meg igjen i. Det har vært et par "episoder" av det den aller seneste tid, men har greid å "hente meg inn igjen". Hvis du merker at ting går over styr, så bør du søke hjelp. Ønsker deg alt det beste! ❤️

Takk for omtanke  Det er jo kanskje en slags tvangstanke. Jeg skal be om hjelp hvis det går over styr. Nå er det bare plagsomt. Og gjør at jeg mister fokus. Jeg er jo ganske lei meg så tankene er jo preget av mine følelser.

[stjernestøv]

Den forsvunne diamanten skrev (45 minutter siden):

Jeg tror jo den som kommer på en måte for å stoppe slike tanker sikkert ville vunnet Nobelprisen i et eller annet.

Eckhart Tolle kan det og underviser om det og skriver bøker om det. 

[krøll9]

Den forsvunne diamanten skrev (5 timer siden):

Takk for omtanke  Det er jo kanskje en slags tvangstanke. Jeg skal be om hjelp hvis det går over styr. Nå er det bare plagsomt. Og gjør at jeg mister fokus. Jeg er jo ganske lei meg så tankene er jo preget av mine følelser.

Har hatt mye av det der. Tror også det er tvangstanker. Selv om det bare er det og ikke tegn på ekte impulser så vil jeg fortsatt bemerke at disse tankene var mest plagsomme i perioder jeg har vært i dårlig forfatning mentalt. Altså hvordan står det til? Skjønner at du også vil dra deg gjennom og til enhver pris ut på andre siden med en grad i hånda, men ikke snuble for hardt på veien da.

[Den forsvunne diamanten]

krøll9 skrev (9 timer siden):

Har hatt mye av det der. Tror også det er tvangstanker. Selv om det bare er det og ikke tegn på ekte impulser så vil jeg fortsatt bemerke at disse tankene var mest plagsomme i perioder jeg har vært i dårlig forfatning mentalt. Altså hvordan står det til? Skjønner at du også vil dra deg gjennom og til enhver pris ut på andre siden med en grad i hånda, men ikke snuble for hardt på veien da.

Jeg opplever det også sånn. At det er et tegn på at ting er vanskelig. Jeg skal prøve å tenke litt snille tanker i dag. Jeg skal prøve å se litt sånn utover den prøven. At jeg ikke står på den er ikke verdens undergang. Selv om det føles sånn.

[XbellaX]

Den forsvunne diamanten skrev (1 time siden):

Jeg opplever det også sånn. At det er et tegn på at ting er vanskelig. Jeg skal prøve å tenke litt snille tanker i dag. Jeg skal prøve å se litt sånn utover den prøven. At jeg ikke står på den er ikke verdens undergang. Selv om det føles sånn.

Du er ikke en ekte student før du har gått ganske så solid på trynet noen ganger. Det hører med i innvielsen.

[Den forsvunne diamanten]

XbellaX skrev (4 timer siden):

Du er ikke en ekte student før du har gått ganske så solid på trynet noen ganger. Det hører med i innvielsen.

Det har du nok helt rett i. Har det litt bedre i dag. 

[Gjest Musikk]

Den forsvunne diamanten skrev (22 timer siden):

Jeg synes dette er vanskelig å forklare. Men jeg vil absolutt ikke dø for å få det klart. Problemet mitt er at jeg studerer noe jeg synes er vanskelig nå. Var veldig motivert helt til jeg fikk helt knekken etter en prøve. Og etter det har jeg opplevd at jeg blir fylt med negative tanker om meg selv og alt. Hver gang jeg prøver å forbedre meg ved å starte å studere igjen. Sitter feks med et regnestykke også plutselig får jeg bilder av hodet av at jeg tar mitt eget liv i klasserommet mens jeg sitter i klasserommet. Jeg vil ikke dø men jeg tror det er hjernen som synes det er så vanskelig at den prøver å finne alternativer selv om det er et helt grusomt alternativ.
 

Jeg har også masse ufrivillige tanker om meg selv. At jeg er mislykket, at jeg skuffer familien og jeg er verdiløs og alt mulig. Akkurat nå så prøver jeg så godt jeg kan å ikke tenkte sånn. Og fokusere! Men det er vanskelig å styre hjernen til det man vil den skal tenkte på. Jeg tror jo den som kommer på en måte for å stoppe slike tanker sikkert ville vunnet Nobelprisen i et eller annet. Men er det noen som har noe tips? Hvordan kan jeg snu dette negative sporet? Jeg ønsker ikke å tenke slike tanker. Men noen ganger føles det som om tankene skriker til meg og at det ikke er jeg som eier de en gang.

Trist og lese dette om deg😔livet er ikke lett. 

[Worrisome_plenty]

Dette høres ut som tvangslidelse. Det finnes jo medisiner mot det. 
 

Er det slik at tankene trigger angst og du ‘kjemper imot? Og havner i en runddans? Da tror jeg det er tvang. Skal ikke være skråsikker da.

Endret 26. august av Worrisome_plenty

[Den forsvunne diamanten]

Musikk skrev (På 26.8.2026 den 16.03):

Trist og lese dette om deg😔livet er ikke lett. 

Nei det er jammen ikke det 😕

[Den forsvunne diamanten]

Worrisome_plenty skrev (På 26.8.2026 den 16.23):

Dette høres ut som tvangslidelse. Det finnes jo medisiner mot det. 
 

Er det slik at tankene trigger angst og du ‘kjemper imot? Og havner i en runddans? Da tror jeg det er tvang. Skal ikke være skråsikker da.

Jeg tror det er mer at det er en reaksjon på noe vondt. Og ikke noe som kan medisineres vekk. Jeg går allerede på litium og abilify.

[XbellaX]

Den forsvunne diamanten skrev (17 timer siden):

Jeg tror det er mer at det er en reaksjon på noe vondt. Og ikke noe som kan medisineres vekk. Jeg går allerede på litium og abilify.

Klarer du å jobbe med hodet ditt, å normalisere det som skjer mht skole eller kjennes det helt overveldende?