Depresjon eller perimenopause?

[Fru2020]

Jeg har nå hatt en depresjon som har vart i ca to måneder. Det sammenfaller med avslutning av lamictal.

Da siste rest av lamictal var ute av kroppen våknet jeg opp en morgen med et veldig sinne i kroppen. Det er der enda. Jeg har gått gjennom mange prøverørsforsøk og følelsen er veldig lik da jeg ble satt i kunstig overgangsalderen da. Så jeg tenker sinne er perimenopause som ble skjult av lamictal (og venlaflaxin som jeg sluttet på en måned tidligere)

Det utviklet seg også depressive symptomer. Jeg går rundt med en dyp følelse av sorg i kroppen og kjenner på håpløshetsfølelselser. Dette har altså vart i to måneder. Jeg har hatt en kort lavterskelsinnleggelse, men I motsetning til tidligere hadde den ingen effekt. 

Denne tunge følelsen I kroppen er også et vanlig me relatert symptom hos meg så jeg var i utgangspunktet forberedt på at det ville komme en slik periode pga at jeg var på flere ferier i sommer og brukte mer krefter enn jeg har.

 

Men dette har nå vart lenger enn det pleier. Jeg har gjerne tre fire slike depresjoner i året, men sjeldent lenger enn 4-6 uker. Nå lurer jeg på om dette er depresjon som burde blitt behandlet av medisiner for depresjon eller med hormoner for perimenopause. Det er jo vanlig med nedtrykt stemning ved perimenopause. 

Jeg er henvist til gynekolog og skal uansett nok prøve ut hormoner.  Men det er slitsomt med en slik langvarig depresjon. 

Jeg har gått på Cipramil, Cipralex, Fonteks, Wellbutrin, Tolvon, Brintellix og Efexor (samtidig med lamictal)  uten at dette har beskyttet meg mot depresjoner før så jeg har ikke helt troen på medisiner. Men nå er jeg en smule desperat. 

Hva tenker dere? 

(Ps: Jeg har ikke bipolar selv om jeg har gått på lamictal)

[Glitter]

Virker jo som at medisinene hjalp litt likevel? 

[Fru2020]

Mulig. Men hvis de egentlig bare maskerte perimenopause så er jo hormoner riktigere behandling?

Så tenker jeg at selv om to ting skjer samtidig (avslutning av medisiner og depresjon) så har det ikke nødvendigvis en sammenheng. Jeg har jo hatt svært mange depresjoner på medisiner. Som jeg sa på sykehuset så har jeg vært innlagt 40 ganger mens jeg har stått på medisiner og bare to uten medisiner.

[Sokk]

Jeg har ikke så mye klokt å si om din situasjon, men jeg husker jeg fikk en skikkelig kjip depresjon høsten 2024 etter å ha seponert Lamictal uten å bytte den ut med noe annet. Det var min siste store depresjon, kanskje fordi jeg begynte på litium senere den høsten.

Jeg tenker at når man er tilvendt medisiner, så kan det ha skjedd justeringer i mengden reseptorer, pluss evt andre tilpasninger, slik at man ikke står helt på null rett etter seponering. Det vil si at det kan hende denne depresjonen er en slags engangshendelse før du er tilbake til utgangspunktet.

Jeg tenker også at det er bare å prøve seg frem med hormonbehandling og se om du opplever positive effekter av det. Det går jo an å ha plager som følge av perimenopause samtidig som man har en «vanlig» depresjon. Det må ikke nødvendigvis være enten eller.

Er du en aktuell kandidat for ketaminbehandling? Det ville ikke hjulpet deg så mye til å unngå fremtidige depresjoner, men kanskje kunne det gitt deg et løft ut av denne, uten å måtte begynne på en ny medisin fast? Bare en idé.

[Fru2020]

Sokk skrev (11 minutter siden):

Jeg har ikke så mye klokt å si om din situasjon, men jeg husker jeg fikk en skikkelig kjip depresjon høsten 2024 etter å ha seponert Lamictal uten å bytte den ut med noe annet. Det var min siste store depresjon, kanskje fordi jeg begynte på litium senere den høsten.

Jeg tenker at når man er tilvendt medisiner, så kan det ha skjedd justeringer i mengden reseptorer, pluss evt andre tilpasninger, slik at man ikke står helt på null rett etter seponering. Det vil si at det kan hende denne depresjonen er en slags engangshendelse før du er tilbake til utgangspunktet.

Jeg tenker også at det er bare å prøve seg frem med hormonbehandling og se om du opplever positive effekter av det. Det går jo an å ha plager som følge av perimenopause samtidig som man har en «vanlig» depresjon. Det må ikke nødvendigvis være enten eller.

Er du en aktuell kandidat for ketaminbehandling? Det ville ikke hjulpet deg så mye til å unngå fremtidige depresjoner, men kanskje kunne det gitt deg et løft ut av denne, uten å måtte begynne på en ny medisin fast? Bare en idé.

Jeg fikk jo en veldig jumpstart på følelsene da jeg gikk av lamictal. Hadde store positive og sinte følelser på en gang i noen uker før det ble depresjon. Jeg kan jo håpe at det er engangs.

Jeg har mest lyst til å vente på hormoner, men jeg vet ikke hvor lang tid jeg må vente. Det er tre uker siden henvisningen ble sendt og jeg har ikke fått time enda. Det er utrolig slitsomt å kjenne på denne tungheten og å måtte jobbe så hardt mot håpløshetsfølelsene så jeg vil jo helst begynne med en gang.

Jeg tror ikke ketaminbehandling er aktuelt. Må man ikke være alvorlig deprimert for å motta slik behandling? Jeg er bare moderat deprimert så da gjøres det vel ikke slike behandlinger.

[AnonymBruker]

Nå har du brukt mange forskjellige medisiner over en lang tid. Det tar tid for kroppen og venne seg til og klare seg uten.
Det virker som om du ønsker en kvikk fiks av problemene. Og starte på hormoner ved perimenopause kan også være utfordrende/krevende.
Hva om du tenker at dette er en del av livet og se det litt an. Ved og slutte på medisiner og så starte på hormoner vet du til slutt ikke hva som gir positiv virkning eller ikke.

Anonymkode: ed5a4...a2a

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nå har du brukt mange forskjellige medisiner over en lang tid. Det tar tid for kroppen og venne seg til og klare seg uten.
Det virker som om du ønsker en kvikk fiks av problemene. Og starte på hormoner ved perimenopause kan også være utfordrende/krevende.
Hva om du tenker at dette er en del av livet og se det litt an. Ved og slutte på medisiner og så starte på hormoner vet du til slutt ikke hva som gir positiv virkning eller ikke.

Anonymkode: ed5a4...a2a

Hormonbehandling skal jeg starte opp på etter anbefaling fra DPS. Jeg hadde ikke tenkt tanken om perimenopause engang før legen på poliklinikken på dps mente at det sannsynligvis var en del av bildet. Hun mener at det er en grunn til at de psykdommene som jeg har hatt siden ungdomstiden plutselig ble unhåndterbare etter at jeg ble 40 kan skyldes at jeg da kom i perimenopause i tillegg.

 

[Havfruen]

Fru2020 skrev (42 minutter siden):

Jeg fikk jo en veldig jumpstart på følelsene da jeg gikk av lamictal. Hadde store positive og sinte følelser på en gang i noen uker før det ble depresjon. Jeg kan jo håpe at det er engangs.

Jeg har mest lyst til å vente på hormoner, men jeg vet ikke hvor lang tid jeg må vente. Det er tre uker siden henvisningen ble sendt og jeg har ikke fått time enda. Det er utrolig slitsomt å kjenne på denne tungheten og å måtte jobbe så hardt mot håpløshetsfølelsene så jeg vil jo helst begynne med en gang.

Jeg tror ikke ketaminbehandling er aktuelt. Må man ikke være alvorlig deprimert for å motta slik behandling? Jeg er bare moderat deprimert så da gjøres det vel ikke slike behandlinger.

Jeg har lest at Ketamin nå gis, på noen sykehus, i Norge på pasienter som er selvmordstruet ved alvorlig depresjon. Selv tok jeg 5 behandlinger ved privatklinikk i Oslo. Er det noe som er aktuelt for deg? Jeg betalte ca 50.000 kr for det. Gav dessverre ikke den store effekten jeg hadde håpet på.

[Fru2020]

Havfruen skrev (38 minutter siden):

Jeg har lest at Ketamin nå gis, på noen sykehus, i Norge på pasienter som er selvmordstruet ved alvorlig depresjon. Selv tok jeg 5 behandlinger ved privatklinikk i Oslo. Er det noe som er aktuelt for deg? Jeg betalte ca 50.000 kr for det. Gav dessverre ikke den store effekten jeg hadde håpet på.

Oi. 50 000 kronet er langt utenfor mitt budsjett. Synd at du ikke opplevde den effekten du ønsket.

[Havfruen]

Fru2020 skrev (14 timer siden):

Oi. 50 000 kronet er langt utenfor mitt budsjett. Synd at du ikke opplevde den effekten du ønsket.

Ja, det var synd. Enig at det er for dyrt! Jeg kjente på en veldig varme inni kroppen etter behandling, men det tenker jeg egentlig er fra støtten av familie og venner. Har forstått det slik at man må vedlikeholde eventuell effekt med jevnlige behandlinger.

[Fru2020]

Havfruen skrev (30 minutter siden):

Ja, det var synd. Enig at det er for dyrt! Jeg kjente på en veldig varme inni kroppen etter behandling, men det tenker jeg egentlig er fra støtten av familie og venner. Har forstått det slik at man må vedlikeholde eventuell effekt med jevnlige behandlinger.

Jeg tror egentlig ikke at noen behandling vil hjelpe. Jeg tenker om meg selv at kroppen min er ødelagt så det blir bare tapre forsøk for å ikke gi opp liksom. Men sannheten er jo at jeg har gitt opp. Dette er det jeg har.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Jeg tror egentlig ikke at noen behandling vil hjelpe. Jeg tenker om meg selv at kroppen min er ødelagt så det blir bare tapre forsøk for å ikke gi opp liksom. Men sannheten er jo at jeg har gitt opp. Dette er det jeg har.

Det er en vond følelse å ha! Har lest at mange blir friske fra ME?

Anonymkode: a637f...d69

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det er en vond følelse å ha! Har lest at mange blir friske fra ME?

Anonymkode: a637f...d69

Da har du nok lest feil. Ca 10% blir friske fra me. Men man kan lære å leve med det på en slik måte at man unngår kræsj. Det tar ofte mange år før man klarer det. Men funksjonsnivået vil være like lavt.