4 av 10 gutter kan ikke lese Ole Brumm. De er funksjonelle analfabeter. Tenk på det!

[AnonymBruker]

Jeg husker at vi på barneskolen alltid ble lest barnebøker for de ti-femten første minuttene av lunsjen. Er det helt slutt på det? 

Anonymkode: d9550...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg husker at vi på barneskolen alltid ble lest barnebøker for de ti-femten første minuttene av lunsjen. Er det helt slutt på det? 

Anonymkode: d9550...30a

Ja, det er det stort sett slutt på. Det er et tap. Tiden man sitter med elevene når de spiser er ofte ikke regulert. Det vil si at det er ikke undervisningstid eller tid som styres av rektor. Det vil si at det er 20 min som lærer egentlig skal styre helt fritt selv. Men så blir man beordrer til å bli i klasserommet. Derfor bruker lærerne ofte den tiden til å jobbe når det er mulig. 

Nå vises ofte nyhetene for elevene. Som jo er veldig nyttig. Men man går glipp av boka. I perioder med høyt lesefokus er det likevel mange som bruker lydbok. Men det slår jo aldri opplevelsen av at læreren leste.

Anonymkode: b3032...806

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg husker at vi på barneskolen alltid ble lest barnebøker for de ti-femten første minuttene av lunsjen. Er det helt slutt på det? 

Anonymkode: d9550...30a

Det gjorde våre lærere på barneskolen også og vi elsket det! Satt som tente lys, husker jeg. Hvorvidt det gjøres i dag tror jeg kommer an på læreren og hvordan dagen er lagt opp.

[laban]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi sluttet jo med lærebøker i skolen så den metoden ble mindre brukt. Da jeg gikk på skolen selv trengte ikke lærerne forberede seg til undervisningen fordi den bestod av å lese tekst fra læreboken og svare på spørsmål uansett. 

Da jeg ble lærer ble denne metoden sett ned på av oss nye lærere. Vi oppfattet de gamle lærerne som late. Nå tenker jeg at vi nok hadde endel rett i at man skal bruke mange metoder i klasserommet, men det ble et tap at vi gikk helt bort fra metoden.

Metodevalget må sees i forhold til elevenes modenhet og forhåndskunnskaper. Det er ikke alle som kan hoppe over den elementære tilnærmingen det er å lese tekst og hente ut essensen derfra. Refleksjon, formulering av egne tanker og problemstillinger etc. må ha noe å bygge på. Elever som ikke har erfaringer fra bøker, museumsbesøk o.l. hjemmefra, kan ikke nødvendigvis gå rett dit. 

Vi satt jo heller ikke og kopierte svar fra læreboka på høyere trinn, men vi hadde såpass øvelse i det at vi forsto f.eks. hvordan kilder skal brukes for å skrive egne tekster, og vi kunne skjelne mellom mer og mindre forenklede tilnærminger til et emne. Hvis man aldri har skrevet et referat, er det tungt å gå rett på å skrive en selvstendig oppgave om et emne man skal avgrense selv, slik man må på høyere nivå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, det er det stort sett slutt på. Det er et tap. Tiden man sitter med elevene når de spiser er ofte ikke regulert. Det vil si at det er ikke undervisningstid eller tid som styres av rektor. Det vil si at det er 20 min som lærer egentlig skal styre helt fritt selv. Men så blir man beordrer til å bli i klasserommet. Derfor bruker lærerne ofte den tiden til å jobbe når det er mulig. 

Nå vises ofte nyhetene for elevene. Som jo er veldig nyttig. Men man går glipp av boka. I perioder med høyt lesefokus er det likevel mange som bruker lydbok. Men det slår jo aldri opplevelsen av at læreren leste.

Anonymkode: b3032...806

Ja, nyheter er viktig. Kanskje ikke for de minste. Men enda mer skjerm altså, attpåtil under måltidet... 😧🤔

Anonymkode: d9550...30a

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (2 timer siden):

Det gjorde våre lærere på barneskolen også og vi elsket det! Satt som tente lys, husker jeg. Hvorvidt det gjøres i dag tror jeg kommer an på læreren og hvordan dagen er lagt opp.

Ja, alle var rolige og fulgte med da. Jeg husker spesielt godt det ble lest Mio, min Mio, brødrene Løvehjerte og Mathilda. 

Anonymkode: d9550...30a

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, alle var rolige og fulgte med da. Jeg husker spesielt godt det ble lest Mio, min Mio, brødrene Løvehjerte og Mathilda. 

Anonymkode: d9550...30a

Min lærer leste "Ulvehunden" av Jack London husker jeg. Og min datters lærer leste "Mio, min Mio" og ungene ville at jeg skulle lese den hjemme etterpå. Det var med gråten i halsen enkelte steder der altså...!

[Ekstra]

Jeg er glad mine barn ikke hadde smarttelefoner da de var små. De hadde imidlertid både håndholdte dataspill og spillkonsoll til TV'n, men bruken var ganske begrenset, med relativt klare regler. Dette var jo lettere å håndheve enn bruk av smarttelefoner, som barna alltid har med seg. I "mangel" av smarttelefon og iPad, og begrenset adgang til spilling, ble lesing en fritidssyssel de koste seg med.

De første to årene mine barn gikk på skolen var en av leksene å lese et kvarter med foresatte hver eneste dag. Er det slutt på dette? Dette var jo for det meste (ikke alltid) en kosestund etter de andre leksene. De ble etter hvert glade i å lese, og noen år pløyde de gjennom alt av fantasy-bøker på bibliotek og via egne ønskelister, både på norsk og engelsk. I dag er de studenter, og leser nok ikke så mye skjønnlitteratur, men diverse annet. Regner med de finner tilbake til skjønnlitteraturen etter hvert.

Selv var jeg også glad i å lese som barn, og pløyde gjennom alt Frøken Detektiv, Fem-bøkene, Hardybøkene etc. på et tidlig tidspunkt, til min mors frustrasjon, som syntes dette var dårlig litteratur. Hun kom med mer høyverdige bøker til meg fra biblioket, som jeg ikke var interessert i 😅. Mine barn har fått lese hva de vil, jeg har tenkt kvantitet er viktig.

[Lillemus]

Ekstra skrev (19 minutter siden):

De første to årene mine barn gikk på skolen var en av leksene å lese et kvarter med foresatte hver eneste dag. Er det slutt på dette?

Her hos oss har flere skoler et kvarters stillelesing i egen valgt bok hver dag.  Lekser har jeg ikke peiling på lengre, men voksne barn.

[laban]

Ekstra skrev (22 minutter siden):

Selv var jeg også glad i å lese som barn, og pløyde gjennom alt Frøken Detektiv, Fem-bøkene, Hardybøkene etc. på et tidlig tidspunkt, til min mors frustrasjon, som syntes dette var dårlig litteratur.

Den debatten husker jeg også. Det var ikke alle i klassen som fikk lov til å lese de bokseriene, flere av dem var også syndikat-produserte. Men jeg var lærerbarn og fikk lov. Min mor, som var spesiallærer, sa kategorisk at det spiller ingen rolle hva de leser, bare de leser. De kan lære mye av Donald. (Og det stemte faktisk på 1960-tallet.)

I dag finnes det heldigvis barnebøker om alt mulig, ikke bare om amerikanske barn som aldri feiler og aldri blir eldre. Noen gutter vil lese om ballspill, andre om dinosaurer. Derfor er det viktig at de veiledes inn i riktig bokhylle. 

[frosken]

laban skrev (33 minutter siden):

Den debatten husker jeg også. Det var ikke alle i klassen som fikk lov til å lese de bokseriene, flere av dem var også syndikat-produserte. Men jeg var lærerbarn og fikk lov. Min mor, som var spesiallærer, sa kategorisk at det spiller ingen rolle hva de leser, bare de leser. De kan lære mye av Donald. (Og det stemte faktisk på 1960-tallet.)

I dag finnes det heldigvis barnebøker om alt mulig, ikke bare om amerikanske barn som aldri feiler og aldri blir eldre. Noen gutter vil lese om ballspill, andre om dinosaurer. Derfor er det viktig at de veiledes inn i riktig bokhylle. 

Jeg leste også alle disse bøkene som ikke var høyverdig litteratur. Fem-serien, Bobsey barna, Hardy-guttene, Frøken Detektiv, Puk-bøkene mm - og ikke minst slukte jeg Evi Bøgnesbøkene, som jo også ikke var bra nok litteratur for barn og unge. Til og med Otto Hamre sin Blå 2 hopp ut, ble utsatt for omfattende kritikk - men ut fra et litt annet perspektiv, den var ikke i tilstrekkelig grad preget av feminine verdier. Litt mer kvalitet hadde visst Jalna-serien, som jeg også leste på barneskolen. For å bøte på alle skadevirkningene av denne dårlige litteraturen, så utstyrte skolebibliotekaren meg med Falkbergets Ann Magritt i sommerferien mellom 5. og 6. klasse, noe som IKKE bidro til å opprettholde leselysten - selv om min bestefar gjerne ville ha meningsfylte samtaler om innholdet i boken, og ikke var helt fornøyd med hva jeg fikk ut av den lesingen;-) Men skolebibliotekaren ga meg også Axel Jensen sin Line i 5. klasse, så hun forsøkte virkelig å utvide mine perspektiver!

Jeg er imidlertid fortsatt tilhenger av bokserier for barn. For tiden leser jeg Dinosaurgjengen sammen med en 4 åring, og vi har nå kommet til bok 8. Særlig for de minste så fryder gjentagelser, som når Bestemor Rex spiser opp bestevennen til Rasmus i hver eneste bok - men må spytte ham ut igjen på oppfordring fra Rasmus;-) 4-åringen bor på en annen kant av landet, men vi har interessante samtaler på facetime om hva disse dinosaurene foretar seg. Det finnes veldig mye bra barnebøker (og fortsatt mye dårlig også), så det å utforske bøker med ferske mennesker er veldig fint. Jeg tenker tilbake på bøkenes verden i min barndom, som noe som ga mye glede. Jeg fant forøvrig en løsning på manglende økonomi til å kjøpe alle bøkene jeg ønsket; hver lørdag gikk jeg inn i den lokale bokhandelen og ble der et par timer mens jeg leste i en bok. Uka etter kom jeg tilbake og leste ut boken. Var aldri noen butikkansatte som kjeftet:-)

[Nicklusheletida]

Ekstra skrev (1 time siden):

Jeg er glad mine barn ikke hadde smarttelefoner da de var små. De hadde imidlertid både håndholdte dataspill og spillkonsoll til TV'n, men bruken var ganske begrenset, med relativt klare regler. Dette var jo lettere å håndheve enn bruk av smarttelefoner, som barna alltid har med seg. I "mangel" av smarttelefon og iPad, og begrenset adgang til spilling, ble lesing en fritidssyssel de koste seg med.

De første to årene mine barn gikk på skolen var en av leksene å lese et kvarter med foresatte hver eneste dag. Er det slutt på dette? Dette var jo for det meste (ikke alltid) en kosestund etter de andre leksene. De ble etter hvert glade i å lese, og noen år pløyde de gjennom alt av fantasy-bøker på bibliotek og via egne ønskelister, både på norsk og engelsk. I dag er de studenter, og leser nok ikke så mye skjønnlitteratur, men diverse annet. Regner med de finner tilbake til skjønnlitteraturen etter hvert.

Selv var jeg også glad i å lese som barn, og pløyde gjennom alt Frøken Detektiv, Fem-bøkene, Hardybøkene etc. på et tidlig tidspunkt, til min mors frustrasjon, som syntes dette var dårlig litteratur. Hun kom med mer høyverdige bøker til meg fra biblioket, som jeg ikke var interessert i 😅. Mine barn har fått lese hva de vil, jeg har tenkt kvantitet er viktig.

Dette husker jeg også. De måtte lese høyt hver kveld i 20 minutter. For å få sønnen leseinteressert, måtte jeg la han få lov til å lese grøssere. 

 

[Ekstra]

laban skrev (1 time siden):

Den debatten husker jeg også. Det var ikke alle i klassen som fikk lov til å lese de bokseriene, flere av dem var også syndikat-produserte. Men jeg var lærerbarn og fikk lov. Min mor, som var spesiallærer, sa kategorisk at det spiller ingen rolle hva de leser, bare de leser. De kan lære mye av Donald. (Og det stemte faktisk på 1960-tallet.)

I dag finnes det heldigvis barnebøker om alt mulig, ikke bare om amerikanske barn som aldri feiler og aldri blir eldre. Noen gutter vil lese om ballspill, andre om dinosaurer. Derfor er det viktig at de veiledes inn i riktig bokhylle. 

Jeg var også lærerbarn, og tenkte det var nettopp derfor jeg ikke fikk lov. Dvs., jeg ble ikke nektet å lese slikt, men jeg fikk i hvert fall ingen anerkjennelse for det.

[laban]

Ekstra skrev (2 minutter siden):

Jeg var også lærerbarn, og tenkte det var nettopp derfor jeg ikke fikk lov. Dvs., jeg ble ikke nektet å lese slikt, men jeg fikk i hvert fall ingen anerkjennelse for det.

Jeg fikk noen veldig pedagogiske bøker av mine foreldre til jul og bursdag. De hadde historisk handling og fenget meg på ingen måte. Jeg pløyde vel gjennom dem, men husker ingenting 🥱 Heldigvis fikk jeg andre bøker også. 

[påskelilje]

Ekstra skrev (8 minutter siden):

Jeg var også lærerbarn, og tenkte det var nettopp derfor jeg ikke fikk lov. Dvs., jeg ble ikke nektet å lese slikt, men jeg fikk i hvert fall ingen anerkjennelse for det.

Haha 😅 Lærerbarn her og! Jeg leste Lykkebarna, Bobseybarna, Hardyguttene og Fem-serien, og husker at jeg fikk noen ymt om at ikke de bøkene var av særlig god kvalitet,  men jeg ble ikke nektet å lese dem.

Leste MASSE hele barne-og ungdomstiden 🥰

[frosken]

påskelilje skrev (4 timer siden):

Haha 😅 Lærerbarn her og! Jeg leste Lykkebarna, Bobseybarna, Hardyguttene og Fem-serien, og husker at jeg fikk noen ymt om at ikke de bøkene var av særlig god kvalitet,  men jeg ble ikke nektet å lese dem.

Leste MASSE hele barne-og ungdomstiden 🥰

For ikke å glemme "Historien om"-serien - men den tror jeg kanskje var regnet som litt bedre kvalitet. Jeg husker enda detaljer jeg lærte om Mozart, Beethoven, Helen Keller, Franklin D. Roosvelt, Marie Curie, Kennedy mfl. Men jeg har aldri klart å få noen yngre lesere til å bli interessert i de bøkene;-)

[emilie321]

frosken skrev (6 minutter siden):

For ikke å glemme "Historien om"-serien - men den tror jeg kanskje var regnet som litt bedre kvalitet. Jeg husker enda detaljer jeg lærte om Mozart, Beethoven, Helen Keller, Franklin D. Roosvelt, Marie Curie, Kennedy mfl. Men jeg har aldri klart å få noen yngre lesere til å bli interessert i de bøkene;-)

"Historien om..." serien var fin. 

[Lillemus]

frosken skrev (30 minutter siden):

For ikke å glemme "Historien om"-serien - men den tror jeg kanskje var regnet som litt bedre kvalitet. Jeg husker enda detaljer jeg lærte om Mozart, Beethoven, Helen Keller, Franklin D. Roosvelt, Marie Curie, Kennedy mfl. Men jeg har aldri klart å få noen yngre lesere til å bli interessert i de bøkene;-)

Det kom en serie som het "Fortellingen om..." for 15-20 år siden, veldig fin. Er nyere personer i den da, Barack Obama, Michael Jackson, Marit Bjørgen, ulike fotballspillere og -lag og noen gamle helter også.

[Nicklusheletida]

Det er en ting ungene lærer seg på skolen i dag som jeg ikke kan huske at det var noe fokus på da jeg gikk på skolen. Det er å holde muntlige foredrag. Ungdommen i dag reiser seg opp som den største selvfølgelighet og holder en tale i begravelser, konfirmasjon brylupp osv . Da mener jeg ikke bare egne unger ( som også gjør det ) , men har lagt merke til at dette virker lett for de fleste unge.  Selv var jeg meget godt voksen før jeg turte å holde en tale. 

[frosken]

Nicklusheletida skrev (25 minutter siden):

Det er en ting ungene lærer seg på skolen i dag som jeg ikke kan huske at det var noe fokus på da jeg gikk på skolen. Det er å holde muntlige foredrag. Ungdommen i dag reiser seg opp som den største selvfølgelighet og holder en tale i begravelser, konfirmasjon brylupp osv . Da mener jeg ikke bare egne unger ( som også gjør det ) , men har lagt merke til at dette virker lett for de fleste unge.  Selv var jeg meget godt voksen før jeg turte å holde en tale. 

Ja, de øver mye mer på dette enn vi gjorde. Men jeg kan huske at jeg fikk «gleden» av å kåsere om de 4 kornslagene i Norge på skoleavslutningen med foreldre i 4. klasse. Jeg var relativt sjalu på de som fikk underholde med morsomme sketsjer i stedet! Tror ikke jeg mottok noen øredøvende applaus akkurat…