AnonymBruker Skrevet i går, 05:20 Skrevet i går, 05:20 Eller er det ikke nødvendig at man diskuterer/benevner tilstanden, men heller bare jobber med de ulike problemstillingene? Anonymkode: 9c195...0b2 0 Siter
AnonymBruker Skrevet i går, 05:48 Skrevet i går, 05:48 Diagnosen i seg selv har aldri vært et tema i min terapi i hvert fall. Men vi jobber jo kontinuerlig med mønstrene, selv om det ikke er diagnosefokus. Anonymkode: 31407...d56 0 Siter
AnonymBruker Skrevet i går, 06:11 Skrevet i går, 06:11 AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Diagnosen i seg selv har aldri vært et tema i min terapi i hvert fall. Men vi jobber jo kontinuerlig med mønstrene, selv om det ikke er diagnosefokus. Anonymkode: 31407...d56 Ja, akkurat. Da er det nok tilfelle her også. Terapeut har tidligere utrykket at han ikke er opptatt av diagnoser. Anonymkode: 9c195...0b2 0 Siter
XbellaX Skrevet i går, 07:43 Skrevet i går, 07:43 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Eller er det ikke nødvendig at man diskuterer/benevner tilstanden, men heller bare jobber med de ulike problemstillingene? Anonymkode: 9c195...0b2 Jeg tenker: ja takk begge deler, litt avhengig av hvor du er i prosessen. Diagnoser kan brukes aktivt for å få oversikt over mønstre du har og dermed også en mulighet til å lære hvordan fastlåste mønstre kan utfordres og brytes. Samt til å redusere noe av den skammen og følelsen av å være unormal som mange kan kjenne på. På samme tid er et menneske alltid mer enn en diagnose, en skal heller ikke bli teori-forklart hver gang en går inn i terapirommet. Det er lite poeng å bruke mengder med tid på å snakke om selve diagnosen når man heller kan ta utgangspunkt i konkrete her og nå situasjoner. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet i går, 07:49 Skrevet i går, 07:49 XbellaX skrev (6 minutter siden): Jeg tenker: ja takk begge deler, litt avhengig av hvor du er i prosessen. Diagnoser kan brukes aktivt for å få oversikt over mønstre du har og dermed også en mulighet til å lære hvordan fastlåste mønstre kan utfordres og brytes. Samt til å redusere noe av den skammen og følelsen av å være unormal som mange kan kjenne på. På samme tid er et menneske alltid mer enn en diagnose, en skal heller ikke bli teori-forklart hver gang en går inn i terapirommet. Det er lite poeng å bruke mengder med tid på å snakke om selve diagnosen når man heller kan ta utgangspunkt i konkrete her og nå situasjoner. Det høres fornuftig ut! Anonymkode: 9c195...0b2 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.