Gå til innhold

Utålmodig til å komme tilbake til livet etter depresjon


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært deprimert en stund nå og det begynner nå å lette. Jeg kjenner meg skikkelig utålmodig til å komme tilbake til livet og føle at livet mitt har mening. Det er så mye jeg har lyst til å fikse og endre på at det er ganske overveldende. Vet ikke helt hvor jeg bør begynne? Men jeg føler i alle fall på at jeg skulle hatt noe å gå til om dagene (jobb er satt på pause på ubestemt tid) som f.eks Fontenehuset eller lignende, at jeg skulle gått mer tur og vært mer sosial samt tatt opp igjen hobbyer som fotografering, maling, klatring og baking. Hvor er det lurt å begynne tror dere? Og hvordan passer man på at det ikke blir for mye?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
Sjø skrev (1 minutt siden):

Jeg har vært deprimert en stund nå og det begynner nå å lette. Jeg kjenner meg skikkelig utålmodig til å komme tilbake til livet og føle at livet mitt har mening. Det er så mye jeg har lyst til å fikse og endre på at det er ganske overveldende. Vet ikke helt hvor jeg bør begynne? Men jeg føler i alle fall på at jeg skulle hatt noe å gå til om dagene (jobb er satt på pause på ubestemt tid) som f.eks Fontenehuset eller lignende, at jeg skulle gått mer tur og vært mer sosial samt tatt opp igjen hobbyer som fotografering, maling, klatring og baking. Hvor er det lurt å begynne tror dere? Og hvordan passer man på at det ikke blir for mye?

Jeg ville begynt med å strukture dagen mtp søvn, hygiene, næring. Ville fokusert på å gå en tur hver dag og helst ha et sosialt treff/prat/telefon med en venn/familie/nabo.

Anonymkode: 12c93...88b

Skrevet
Sjø skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært deprimert en stund nå og det begynner nå å lette. Jeg kjenner meg skikkelig utålmodig til å komme tilbake til livet og føle at livet mitt har mening. Det er så mye jeg har lyst til å fikse og endre på at det er ganske overveldende. Vet ikke helt hvor jeg bør begynne? Men jeg føler i alle fall på at jeg skulle hatt noe å gå til om dagene (jobb er satt på pause på ubestemt tid) som f.eks Fontenehuset eller lignende, at jeg skulle gått mer tur og vært mer sosial samt tatt opp igjen hobbyer som fotografering, maling, klatring og baking. Hvor er det lurt å begynne tror dere? Og hvordan passer man på at det ikke blir for mye?

Hvorfor er det det, er det ikke akkurat nå du kunne hatt nytte av jobb? Jeg mener selvsagt ikke fulltid, det må jo være tilrettelagt, men det å ha noe å gjøre på dagtid kan vel tvert i mot være en god medisin for deg?

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville begynt med å strukture dagen mtp søvn, hygiene, næring. Ville fokusert på å gå en tur hver dag og helst ha et sosialt treff/prat/telefon med en venn/familie/nabo.

Anonymkode: 12c93...88b

Det høres lurt ut. Jeg skal prøve på det.

XbellaX skrev (1 time siden):

Hvorfor er det det, er det ikke akkurat nå du kunne hatt nytte av jobb? Jeg mener selvsagt ikke fulltid, det må jo være tilrettelagt, men det å ha noe å gjøre på dagtid kan vel tvert i mot være en god medisin for deg?

Jeg er enig med deg. Det er bare det at det stedet jeg jobbet har de et krav om at man må jobbe 50% og det klarer jeg ikke nå. Og er usikker på om jeg noen gang kommer til å klare det.

AnonymBruker
Skrevet
Sjø skrev (2 timer siden):

Det høres lurt ut. Jeg skal prøve på det.

Jeg er enig med deg. Det er bare det at det stedet jeg jobbet har de et krav om at man må jobbe 50% og det klarer jeg ikke nå. Og er usikker på om jeg noen gang kommer til å klare det.

Hva spesifikt hindrer deg? Jeg bare spør fordi jeg selv har vært i den situasjonen og det gikk ganske bra likevel (selv om jeg bruker meg ganske opp på jobb). 

Anonymkode: 12c93...88b

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva spesifikt hindrer deg? Jeg bare spør fordi jeg selv har vært i den situasjonen og det gikk ganske bra likevel (selv om jeg bruker meg ganske opp på jobb). 

Anonymkode: 12c93...88b

Det er vel i hovedsak det at jeg blir veldig sliten. Selv i mine gode perioder sliter jeg med at jeg blir utslitt av jobb. Hvis jeg fungerer noen lunde greit på jobb fungerer jeg ikke ellers, har ikke overskudd til å gjøre det som må gjøres hjemme eller det jeg har lyst til og må bruke så og si all fritid til å lade opp til neste arbeidsdag. Nå er jeg også deprimert så det gjør det jo ekstra vanskelig å fungere i tillegg.

AnonymBruker
Skrevet
Sjø skrev (2 timer siden):

Det er vel i hovedsak det at jeg blir veldig sliten. Selv i mine gode perioder sliter jeg med at jeg blir utslitt av jobb. Hvis jeg fungerer noen lunde greit på jobb fungerer jeg ikke ellers, har ikke overskudd til å gjøre det som må gjøres hjemme eller det jeg har lyst til og må bruke så og si all fritid til å lade opp til neste arbeidsdag. Nå er jeg også deprimert så det gjør det jo ekstra vanskelig å fungere i tillegg.

Hmm. Slik er det for meg også. Har svært lite å gi etter jobb...

Anonymkode: 12c93...88b

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hmm. Slik er det for meg også. Har svært lite å gi etter jobb...

Anonymkode: 12c93...88b

Skjønner. Jeg har kommet frem til at for meg er det minst like viktig å ha en meningsfull fritid som det er å ha en meningsfull jobb. Så jeg vil gjerne jobbe, men ikke for en hver pris.

Gjest Musikk
Skrevet
Sjø skrev (7 timer siden):

Jeg har vært deprimert en stund nå og det begynner nå å lette. Jeg kjenner meg skikkelig utålmodig til å komme tilbake til livet og føle at livet mitt har mening. Det er så mye jeg har lyst til å fikse og endre på at det er ganske overveldende. Vet ikke helt hvor jeg bør begynne? Men jeg føler i alle fall på at jeg skulle hatt noe å gå til om dagene (jobb er satt på pause på ubestemt tid) som f.eks Fontenehuset eller lignende, at jeg skulle gått mer tur og vært mer sosial samt tatt opp igjen hobbyer som fotografering, maling, klatring og baking. Hvor er det lurt å begynne tror dere? Og hvordan passer man på at det ikke blir for mye?

Jeg tror dine hobbyer er tingen og starte med🙂kjenner meg igjen😔lange dager er B-menneske😆

AnonymBruker
Skrevet
Sjø skrev (18 minutter siden):

Skjønner. Jeg har kommet frem til at for meg er det minst like viktig å ha en meningsfull fritid som det er å ha en meningsfull jobb. Så jeg vil gjerne jobbe, men ikke for en hver pris.

Ser den. Har aldri tenkt på det som et alternativ. Jobb kommer først, tenker jeg. 

Anonymkode: 12c93...88b

Skrevet
Musikk skrev (36 minutter siden):

Jeg tror dine hobbyer er tingen og starte med🙂kjenner meg igjen😔lange dager er B-menneske😆

Ja! Var ute og fotograferte i dag faktisk ☺️

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ser den. Har aldri tenkt på det som et alternativ. Jobb kommer først, tenker jeg. 

Anonymkode: 12c93...88b

Det kan jeg skjønne, jeg tenkte også det før.

Skrevet

Hva tenker dere om å begynne å trene når man er på vei ut av en depresjon? Er det bare bra eller bør man helst vente til man er helt ute av det først?

Ikkeanonymnok
Skrevet
Sjø skrev (2 timer siden):

Hva tenker dere om å begynne å trene når man er på vei ut av en depresjon? Er det bare bra eller bør man helst vente til man er helt ute av det først?

Fysisk fostring er aldri dumt, men det er nok lurt å tilpasse mengden utifra hvilket fysisk nivå du har nå til å begynne med. 
Eksempler:

• Om du veier 300 kg og har ligget på sofaen og gaflet i deg sukker i 3 år er det kanskje smartere å begynne med korte turer i nabolaget, svømming i basseng etc. 

• Om du generelt er sunn og normalt aktiv men «bare» deprimert ser jeg ingenting i veien for å begynne med noen enkle og korte visitt på treningssenter til å begynne med og deretter øke etterhvert. 

 

Skrevet
Sjø skrev (4 timer siden):

Hva tenker dere om å begynne å trene når man er på vei ut av en depresjon? Er det bare bra eller bør man helst vente til man er helt ute av det først?

Du trenger absolutt ikke å vente til du er helt ute av det først. Det synes jeg hadde vært like rart som å vente med å ta medisiner før man er ute av det. Trening er bra mot depresjon. 

AnonymBruker
Skrevet
Sjø skrev (4 timer siden):

Hva tenker dere om å begynne å trene når man er på vei ut av en depresjon? Er det bare bra eller bør man helst vente til man er helt ute av det først?

Det er kun sunt og bra for deg!

Anonymkode: 12c93...88b

Skrevet (endret)
Ikkeanonymnok skrev (5 timer siden):

Fysisk fostring er aldri dumt, men det er nok lurt å tilpasse mengden utifra hvilket fysisk nivå du har nå til å begynne med. 
Eksempler:

• Om du veier 300 kg og har ligget på sofaen og gaflet i deg sukker i 3 år er det kanskje smartere å begynne med korte turer i nabolaget, svømming i basseng etc. 

• Om du generelt er sunn og normalt aktiv men «bare» deprimert ser jeg ingenting i veien for å begynne med noen enkle og korte visitt på treningssenter til å begynne med og deretter øke etterhvert. 

 

Ja, det er nok lurt.

Glitter skrev (4 timer siden):

Du trenger absolutt ikke å vente til du er helt ute av det først. Det synes jeg hadde vært like rart som å vente med å ta medisiner før man er ute av det. Trening er bra mot depresjon. 

Godt poeng. Skal få til første treningsøkt i dag så satser jeg på at jeg får det til å bli varig.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er kun sunt og bra for deg!

Anonymkode: 12c93...88b

Ja.

Endret av Sjø

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...