Hvor interessert er det vanlig å være i psykisk helse som psykisk syk? Kan det være negativt å være for interessert og kunne for mye?

[AnonymBruker]

Jeg har siden jeg ble psykisk syk for første gang hatt interesse for å lære så mye som mulig om psykisk sykdom, om menneskesinnet og om meg selv og andre som psykisk syke. Jeg har tatt til meg all type informasjon over alt kan en nok si. Altså i tillegg til å gå i terapi og hørt mye fra behandlere har jeg lest meg opp på journalnotater, artikler i aviser, blogger, bøker, youtube, podcast, forum.

Jeg har fått høre i behandling at jeg er kunnskapsrik, reflektert og selvbevisst men jeg lurer på om det kan bli for mye av det gode? Kan det rett og slett bli negativt å være for interessert og kunne "for mye"?

 

Anonymkode: 048e9...a20

[Glitter]

Jeg er også veldig interessert i psykisk helse. Kan ikke helt se hvorfor det skulle være negativt? 

[nachnoo]

Jeg anbefaler kjøp av denne boken:

https://www.akademika.no/medisin-helse-og-psykologi/psykiatri/laerebok-i-psykiatri/9788205494633

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 timer siden):

Jeg er også veldig interessert i psykisk helse. Kan ikke helt se hvorfor det skulle være negativt? 

Det jeg tenkte var om det rett og slett går an å bli for bevisst og opptatt av det? For å bruke meg selv som eksempel har jeg blitt veldig opptatt av at den ene diagnosen jeg har føles feil for meg. Har hatt det i tankene i flere år, men ikke turt å gjøre noe med det fordi jeg er redd behandler(e) skal tenke jeg er bedreviter.

Anonymkode: 048e9...a20

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (4 timer siden):

Jeg anbefaler kjøp av denne boken:

https://www.akademika.no/medisin-helse-og-psykologi/psykiatri/laerebok-i-psykiatri/9788205494633

Jeg tolker svaret ditt som at det ikke er negativt å kunne mye?

Anonymkode: 048e9...a20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det jeg tenkte var om det rett og slett går an å bli for bevisst og opptatt av det? For å bruke meg selv som eksempel har jeg blitt veldig opptatt av at den ene diagnosen jeg har føles feil for meg. Har hatt det i tankene i flere år, men ikke turt å gjøre noe med det fordi jeg er redd behandler(e) skal tenke jeg er bedreviter.

Anonymkode: 048e9...a20

Hvilken diagnose er det?

Anonymkode: aec31...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvilken diagnose er det?

Anonymkode: aec31...3d8

Høytfungerende autisme.

Anonymkode: 048e9...a20

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tolker svaret ditt som at det ikke er negativt å kunne mye?

Anonymkode: 048e9...a20

Det er positivt så lenge man bruker seriøse kilder. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (56 minutter siden):

Det er positivt så lenge man bruker seriøse kilder. 

Veldig godt poeng! 

Anonymkode: 048e9...a20

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har siden jeg ble psykisk syk for første gang hatt interesse for å lære så mye som mulig om psykisk sykdom, om menneskesinnet og om meg selv og andre som psykisk syke.

hva ønsker du å lære/forstå? Hvilken funksjon tenker du at psykiatri som fag har for deg?

- Hva annet kunne du tenke deg å lese/høre om, annet enn psykiatrifag?

nachnoo skrev (31 minutter siden):

Det er positivt så lenge man bruker seriøse kilder. 

Jeg tenker også det samme. Flere fagpersoner legger ut/deltar i godt innhold, men det meste skraper så vidt i overflaten.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (19 minutter siden):

hva ønsker du å lære/forstå? Hvilken funksjon tenker du at psykiatri som fag har for deg?

- Hva annet kunne du tenke deg å lese/høre om, annet enn psykiatrifag?

Jeg tenker også det samme. Flere fagpersoner legger ut/deltar i godt innhold, men det meste skraper så vidt i overflaten.

Det er et godt spørsmål jeg ikke helt vet hva svaret er. Jeg ønsker vel i hovedsak forstå meg selv bedre og utvikle meg og bli et bedre menneske.

Det er ikke så mange teoretiske ting jeg er interessert i. Men kunne gjerne likt å lære og høre mer om klatring og surfing.

Hvor finner m an godt innhold som ikke bare skraper så vidt i overflaten men går i dybden?

Anonymkode: 048e9...a20

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor finner m an godt innhold som ikke bare skraper så vidt i overflaten men går i dybden?

Anonymkode: 048e9...a20

Om du ønsker å fordype deg,tror jeg det kan bli vanskelig uten å finne frem bøker.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (24 minutter siden):

Om du ønsker å fordype deg,tror jeg det kan bli vanskelig uten å finne frem bøker.

Sant. Tenkte ikke på det. Har du lest noen bra psykiatribøker selv? Enten fakta eller roman? Jeg leste Instukid for ikke så lenge siden og synes den var veldig god og tok opp et viktig tema. Den er skrevet at en psykolog som var tidligere tvangsbehandlet på ungdomspsykiatrisk.

Anonymkode: 048e9...a20

[nachnoo]

Psykiatribøker? Hva er du mest interessert i?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Sant. Tenkte ikke på det. Har du lest noen bra psykiatribøker selv? Enten fakta eller roman?

Jeg har de siste 6-7 årene med noen få unntak,  fokusert på fagbøker/sakprosa. Jeg leser ca. en til to bøker i uken, men er bevisst på å variere innholdet. Om ikke blir det for ensidig.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg leste Instukid for ikke så lenge siden og synes den var veldig god og tok opp et viktig tema.

Anonymkode: 048e9...a20

Jeg har lest om den boken. Er det den typen bøker du tenker på, når du sier psykiatribøker?

[Canutus]

Er selv veldig interessert i å lese meg opp på mine diagnoser (særlig bipolar lidelse). Primært i form av forskningsartikler, noe fagbøker og evt. andre ressurser utviklet av fagpersoner. Føler god FAGLIG kunnskap fra FAGLIGE ressurser gir innsikt og mestring mtp. mine psykiske lidelser. Den beste form av psykoedukasjon jeg har hatt var da jeg fikk mulighet til å få med meg indtroduksjonsforelesningene om psykiske lidelser på Årsstudium i psykologi på høgskolen jeg gikk på. Studerte ikke psykologi, men læreren på studiet sendte ut en invitasjon til oss på noen av de andre studiene som hun tenkte kunne ha nytte av introduksjonen mtp. hva de studerte. Var veldig nyttig og interessant å lære hva akse 1 og akse 2 er, hva GAF, DSM og ICD er osv.

Har bare opplevd positiv respons på DPS poliklinikk, DPS gruppeenhet, fastlege og psykiatrisk sykepleier i kommunen. Men blir litt redd for å kunne bli oppfattet feil hvis jeg skulle bli så dårlig igjen (mange år siden sist) at det blir Akutteam og/eller innleggelse. Blir litt redd for å bli oppfattet som mindre syk og mer ressurssterk en hva jeg evt. skulle være i en slik situasjon. Eller at det forventes at jeg skal ha full oversikt over hva som hjelper. Man kan generelt ha en god sykdomsinnsikt (noe jeg ofte har) og mye kunnskap om sine psykiske lidelser og likevel IKKE ha samme innsikt i en akutt sitasjon. For eksempel forsvant MYE sykdomsinnsikt i en blandet episode jeg hadde. Innsikt i hva depresjon er hjelper i en depresjon, men en depresjon innebærer gjerne en redusert innsikt.

[krøll9]

Kunnskap har fått meg til å skjønne ting ved meg selv som jeg ikke hadde kommet frem til ellers. Som pasient i psykiatrien fikk jeg aldri noen riktig endelig diagnose eller faktisk behandling, etter min mening, men i oppegående perioder har jeg sugd til meg alt som på noen måte har vært relevant - ikke sånn opprinnelig målrettet, men har blitt en del kunnskap etterhvert allikevel fordi jeg i stor grad husker hva jeg leser, ser eller hører som jeg synes er interessant,hvis jeg er fokusert. 😄 Komboen kunnskap, erfaring som pasient og genuin interesse for å forstå og hjelpe noen i en vanskelig situasjon, den er ganske nyttig nå som jeg har byttet yrke og faktisk har bruk for kunnskapen jeg har tilegnet meg - ikke bare for å gruble rundt eget vedkommende, men slik at det er nyttig på ekte - det liker jeg. Skader ikke en selv heller akkurat å få litt grunnlag for å skjønne hva som "feiler" en selv - ingen andre kjenner deg så godt som du gjør selv, men ideelt sett hadde det vært et samarbeid der. 

[krøll9]

Canutus skrev (På 4.10.2026 den 13.25):

Er selv veldig interessert i å lese meg opp på mine diagnoser (særlig bipolar lidelse). Primært i form av forskningsartikler, noe fagbøker og evt. andre ressurser utviklet av fagpersoner. Føler god FAGLIG kunnskap fra FAGLIGE ressurser gir innsikt og mestring mtp. mine psykiske lidelser. Den beste form av psykoedukasjon jeg har hatt var da jeg fikk mulighet til å få med meg indtroduksjonsforelesningene om psykiske lidelser på Årsstudium i psykologi på høgskolen jeg gikk på. Studerte ikke psykologi, men læreren på studiet sendte ut en invitasjon til oss på noen av de andre studiene som hun tenkte kunne ha nytte av introduksjonen mtp. hva de studerte. Var veldig nyttig og interessant å lære hva akse 1 og akse 2 er, hva GAF, DSM og ICD er osv.

Har bare opplevd positiv respons på DPS poliklinikk, DPS gruppeenhet, fastlege og psykiatrisk sykepleier i kommunen. Men blir litt redd for å kunne bli oppfattet feil hvis jeg skulle bli så dårlig igjen (mange år siden sist) at det blir Akutteam og/eller innleggelse. Blir litt redd for å bli oppfattet som mindre syk og mer ressurssterk en hva jeg evt. skulle være i en slik situasjon. Eller at det forventes at jeg skal ha full oversikt over hva som hjelper. Man kan generelt ha en god sykdomsinnsikt (noe jeg ofte har) og mye kunnskap om sine psykiske lidelser og likevel IKKE ha samme innsikt i en akutt sitasjon. For eksempel forsvant MYE sykdomsinnsikt i en blandet episode jeg hadde. Innsikt i hva depresjon er hjelper i en depresjon, men en depresjon innebærer gjerne en redusert innsikt.

On that note. Jeg har bestemt meg for at det er utelukket å bli pasient igjen 😆 Har offisielt skiftet side av bordet og skal søren meg bare komme gjennom på min måte, og i fuckings silence når neste bør kommer - og virkelig: du vet sikkert også hva det er du må gjøre: Gjør det du absolutt må, ikke handle på impulser, stol ikke på følelsene dine - vi er bare kjemi, bare gjør... Eller ligg HELT i ro. Foretar man seg ingenting, skjer heller ingenting. Tiden går og før eller siden endrer pilenes retning seg igjen. De som vet, de vet. Hva skal man med systemet når man allerede vet? 🤔

[AnonymBruker]

Canutus skrev (På 4.10.2026 den 13.25):

Er selv veldig interessert i å lese meg opp på mine diagnoser (særlig bipolar lidelse). Primært i form av forskningsartikler, noe fagbøker og evt. andre ressurser utviklet av fagpersoner. Føler god FAGLIG kunnskap fra FAGLIGE ressurser gir innsikt og mestring mtp. mine psykiske lidelser. Den beste form av psykoedukasjon jeg har hatt var da jeg fikk mulighet til å få med meg indtroduksjonsforelesningene om psykiske lidelser på Årsstudium i psykologi på høgskolen jeg gikk på. Studerte ikke psykologi, men læreren på studiet sendte ut en invitasjon til oss på noen av de andre studiene som hun tenkte kunne ha nytte av introduksjonen mtp. hva de studerte. Var veldig nyttig og interessant å lære hva akse 1 og akse 2 er, hva GAF, DSM og ICD er osv.

Har bare opplevd positiv respons på DPS poliklinikk, DPS gruppeenhet, fastlege og psykiatrisk sykepleier i kommunen. Men blir litt redd for å kunne bli oppfattet feil hvis jeg skulle bli så dårlig igjen (mange år siden sist) at det blir Akutteam og/eller innleggelse. Blir litt redd for å bli oppfattet som mindre syk og mer ressurssterk en hva jeg evt. skulle være i en slik situasjon. Eller at det forventes at jeg skal ha full oversikt over hva som hjelper. Man kan generelt ha en god sykdomsinnsikt (noe jeg ofte har) og mye kunnskap om sine psykiske lidelser og likevel IKKE ha samme innsikt i en akutt sitasjon. For eksempel forsvant MYE sykdomsinnsikt i en blandet episode jeg hadde. Innsikt i hva depresjon er hjelper i en depresjon, men en depresjon innebærer gjerne en redusert innsikt.

Dette var et godt tips. Jeg vet ikke med psykologi, men ofte er jo forelesninger åpne, så hvis det noen gang skulle passe seg sånn, har jeg lyst til å få med meg forelesninger i det. 

Anonymkode: f170d...2a8