Bekymret for min voksne datter (nærmere 30)

[AnonymBruker]

Hun oppfører seg som meg da jeg var alvorlig deprimert i den alderen. På seg selv kjenner man ikke andre, men jeg må likevel si at jeg kjenner meg igjen i henne. og jeg mener også at jeg kjenner henne godt. Vi har tidligere hatt et godt og nært forhold uten problemer men drt har endret seg det siste året. 

Hun isolerer seg, har tilsynelatende mistet interessen for familien sin (ikke bare meg men alle), sier hun er mye sliten og at hun ikke vil inngå avtaler om å møtes fordi hun regner med å måtte avlyse. Prøvde seg på et tiltak gjennom NAV på 8 timer i uka og måtte redusere til 4 og har nok med det. Hvordan det er nå vet jeg ikke fordi hun ikke vil si noe og holder meg på avstand (som hun aldri har gjort før). Hun har tidligere hatt en kortvarig innleggelse pga vrangforestillinger (dps og fastlegen henvist  henne). Vi hadde et godt og nært forhold før, vi gjorde ting sammen. Men hun har trukket seg mer og mer unna meg også, over lang tid. Har knapt sett og snakket med henne i år. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har en stund mistenkt BP som jeg også tenkte jeg skulle snakke med henne om, men jeg får henne kke på tomannshånd mer og jeg vil helst ikke ta det på melding fordi jeg er redd for reaksjonen hennes. Men i går skrev jeg til henne at jeg ville snakke med henne om en ting neste gang vi møtes. Var det dumt av meg? Hun ble jo nysgjerrig på hva det var og så vel helst at jeg sendte melding om det. Skal jeg bare sende melding om det?

Hva ville du gjort om du var mor til en voksen datter? Hun sier at jeg ikke skal bekymre meg for henne da jeg skrev det til henne for en stund siden at jeg var bekymret. Jeg har knapt sett og snakket med henne i år, og det gjør vondt i mammahjertet, men hun bryr seg ikke om det, hun har blitt mer og mer selvsentrert og sier hun har nok med seg selv. 

Ps. Hun har også ADD. 

Anonymkode: 4ed85...8e6

[Glitter]

Synes ikke det var dumt av deg å si. Er jo best å ta sånt face to face. Men hvis hun ikke vil komme så kan du jo spørre om dere skal ringes? 

[AnonymBruker]

Det høres ikke bra ut det du skriver og jeg tenker du gjør rett i å snakke med henne om det. Jeg tenker som Glitter at det er det beste å ta det ansikt til ansikt. Du kan kanskje bruke nysgjerrigheten til din fordel? Stå på ditt og si at du bare ønsker å si det når dere møtes, er min tanke i alle fall.

Anonymkode: 3b56b...7ce