Kan man få diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse uten å ha spesielt mye engstelse?

[AnonymBruker]

Hvis man kjenner seg mest igjen i unnvikende delen av diagnosen kan man fortsatt få den selv om man ikke kjenner på spesielt mye engstelse?

Anonymkode: 1bb96...00c

[Sokk]

Kjenner du ikke på ganske mye engstelse knyttet til om du kan si eller gjøre det ene eller det andre, om noe er greit eller galt, om du har gjort noe dumt, eller bare angrer på ting du har sagt og gjort?

Uansett: Man må ikke ha absolutt alle symptomene for å få diagnosen. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Kjenner du ikke på ganske mye engstelse knyttet til om du kan si eller gjøre det ene eller det andre, om noe er greit eller galt, om du har gjort noe dumt, eller bare angrer på ting du har sagt og gjort?

Uansett: Man må ikke ha absolutt alle symptomene for å få diagnosen. 

Jeg kjenner meg nervøs, men tenker det ikke er ille nok følelse til å kalle det direkte engstelse. 

Anonymkode: 1bb96...00c

[Havfruen]

Sokk skrev (15 minutter siden):

Kjenner du ikke på ganske mye engstelse knyttet til om du kan si eller gjøre det ene eller det andre, om noe er greit eller galt, om du har gjort noe dumt, eller bare angrer på ting du har sagt og gjort?

Uansett: Man må ikke ha absolutt alle symptomene for å få diagnosen. 

Kan det stemme at man må huke av 5 av 9 punkter for å få diagnosen?

[AnonymBruker]

Det er mulig å ha engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse (upf) selv om man ikke opplever seg selv som særlig engstelig.

Det viktige er at «engstelig» ikke nødvendigvis betyr at man går rundt og kjenner tydelig angst.

Ved upf kan engstelsen komme mer indirekte, for eksempel som:

• sterk tendens til å unngå mennesker, situasjoner eller relasjoner
• frykt for å bli kritisert, avvist eller ydmyket
• behov for å trekke seg unna når noe blir følelsesmessig vanskelig
• at man unngår fordi man forventer at noe ubehagelig skal skje
• lav tro på egen sosial kompetanse eller verdi
• vansker med å ta initiativ til kontakt, selv om man egentlig ønsker kontakt
• at man føler seg tryggest når man er alene

Og noen kan oppleve dette mer som «jeg vil ikke» eller «jeg orker ikke» enn «jeg er redd».

Men det finnes en viktig forskjell

Hvis en person unngår veldig mye, men uten at unngåelsen hovedsakelig handler om frykt for kritikk, avvisning, skam eller å ikke være god nok, kan det være andre forklaringer.

For eksempel kan sterk unngåelse henge sammen med:

• traumeproblematikk
• depresjon
• sosial angst
• autismespekteret
• utmattelse eller overstimulering
• andre personlighetstrekk eller personlighetsforstyrrelser

Så mengden unngåelse alene avgjør ikke om det er upf.

En enkel måte å skille litt på er å spørre:

«Hva er det jeg prøver å unngå – og hva tror jeg vil skje hvis jeg ikke unngår?»

Hvis svaret ofte er «jeg er redd for å bli avvist, kritisert, gjort narr av eller ikke være god nok», passer det bedre med den engstelige/unnvikende siden av upf

Hvis svaret mer er «jeg blir overveldet, sliten, trenger å være alene eller synes sosial kontakt tapper meg», peker det ikke nødvendigvis mot upf.

Og det er fullt mulig å ha lite subjektiv angst samtidig som man har et sterkt unngåelsesmønster. 
 

unnvikende personlighetsforstyrrelse (upg), er den først og fremst karakterisert av et vedvarende mønster av sosial hemning, utilstrekkelighetsfølelse og sterk følsomhet for negativ vurdering.

Typisk ser man:

• Unngåelse av sosiale situasjoner fordi man forventer kritikk, avvisning eller å bli gjort forlegen.
• Sterk følsomhet for avvisning og kritikk – også når kritikken kanskje ikke var ment så sterkt.
• Følelse av å være utilstrekkelig, annerledes eller mindre verdt enn andre.
• Tilbakeholdenhet i nære relasjoner, særlig hvis man ikke føler seg helt sikker på at man blir likt.
• Unngår å ta risiko eller prøve nye ting fordi det kan innebære å dumme seg ut eller mislykkes.
• Behov for mye trygghet før man tør å delta eller åpne seg.
• Samtidig kan personen ofte ønske seg nære relasjoner og sosial kontakt, men unngå dem fordi de oppleves risikable.

Det interessante er at upf ikke nødvendigvis ser ut som en person som er tydelig engstelig hele tiden. Hos noen er det selve unngåelsen og tilbaketrekkingen som er mest synlig.

En viktig forskjell fra bare å være introvert er at upf innebærer et fast og gjennomgripende mønster som skaper betydelige vansker i livet, ikke bare at man liker å være alene.

Anonymkode: 478a0...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er mulig å ha engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse (upf) selv om man ikke opplever seg selv som særlig engstelig.

Det viktige er at «engstelig» ikke nødvendigvis betyr at man går rundt og kjenner tydelig angst.

Ved upf kan engstelsen komme mer indirekte, for eksempel som:

• sterk tendens til å unngå mennesker, situasjoner eller relasjoner
• frykt for å bli kritisert, avvist eller ydmyket
• behov for å trekke seg unna når noe blir følelsesmessig vanskelig
• at man unngår fordi man forventer at noe ubehagelig skal skje
• lav tro på egen sosial kompetanse eller verdi
• vansker med å ta initiativ til kontakt, selv om man egentlig ønsker kontakt
• at man føler seg tryggest når man er alene

Og noen kan oppleve dette mer som «jeg vil ikke» eller «jeg orker ikke» enn «jeg er redd».

Men det finnes en viktig forskjell

Hvis en person unngår veldig mye, men uten at unngåelsen hovedsakelig handler om frykt for kritikk, avvisning, skam eller å ikke være god nok, kan det være andre forklaringer.

For eksempel kan sterk unngåelse henge sammen med:

• traumeproblematikk
• depresjon
• sosial angst
• autismespekteret
• utmattelse eller overstimulering
• andre personlighetstrekk eller personlighetsforstyrrelser

Så mengden unngåelse alene avgjør ikke om det er upf.

En enkel måte å skille litt på er å spørre:

«Hva er det jeg prøver å unngå – og hva tror jeg vil skje hvis jeg ikke unngår?»

Hvis svaret ofte er «jeg er redd for å bli avvist, kritisert, gjort narr av eller ikke være god nok», passer det bedre med den engstelige/unnvikende siden av upf

Hvis svaret mer er «jeg blir overveldet, sliten, trenger å være alene eller synes sosial kontakt tapper meg», peker det ikke nødvendigvis mot upf.

Og det er fullt mulig å ha lite subjektiv angst samtidig som man har et sterkt unngåelsesmønster. 
 

unnvikende personlighetsforstyrrelse (upg), er den først og fremst karakterisert av et vedvarende mønster av sosial hemning, utilstrekkelighetsfølelse og sterk følsomhet for negativ vurdering.

Typisk ser man:

• Unngåelse av sosiale situasjoner fordi man forventer kritikk, avvisning eller å bli gjort forlegen.
• Sterk følsomhet for avvisning og kritikk – også når kritikken kanskje ikke var ment så sterkt.
• Følelse av å være utilstrekkelig, annerledes eller mindre verdt enn andre.
• Tilbakeholdenhet i nære relasjoner, særlig hvis man ikke føler seg helt sikker på at man blir likt.
• Unngår å ta risiko eller prøve nye ting fordi det kan innebære å dumme seg ut eller mislykkes.
• Behov for mye trygghet før man tør å delta eller åpne seg.
• Samtidig kan personen ofte ønske seg nære relasjoner og sosial kontakt, men unngå dem fordi de oppleves risikable.

Det interessante er at upf ikke nødvendigvis ser ut som en person som er tydelig engstelig hele tiden. Hos noen er det selve unngåelsen og tilbaketrekkingen som er mest synlig.

En viktig forskjell fra bare å være introvert er at upf innebærer et fast og gjennomgripende mønster som skaper betydelige vansker i livet, ikke bare at man liker å være alene.

Anonymkode: 478a0...c85

Interessant, takk. Hvor har du dette svaret fra? Virket som KI o.l?

Anonymkode: 1bb96...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Interessant, takk. Hvor har du dette svaret fra? Virket som KI o.l?

Anonymkode: 1bb96...00c

Chatgpt. I tillegg har jeg hatt diagnosen selv. 

Anonymkode: 478a0...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Chatgpt. I tillegg har jeg hatt diagnosen selv. 

Anonymkode: 478a0...c85

Ok. Ble du frisk fra diagnosen etter behandling? Hvilken behandling fikk du?

Anonymkode: 1bb96...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok. Ble du frisk fra diagnosen etter behandling? Hvilken behandling fikk du?

Anonymkode: 1bb96...00c

Ja, jeg ble frisk. Det var veiledning og støtte fra en behandler kombinert med egeninnsats og trening i det virkelige liv. 

Anonymkode: 478a0...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg ble frisk. Det var veiledning og støtte fra en behandler kombinert med egeninnsats og trening i det virkelige liv. 

Anonymkode: 478a0...c85

Så bra! Det gjør meg skikkelig glad å høre. Spesielt siden jeg er ganske sikker på at jeg har diagnosen selv. Det er så begrensende og ødeleggende. Kan jeg spørre om det tok lang tid fra du begynte i behandling til du ble friskemeldt?

Anonymkode: 1bb96...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så bra! Det gjør meg skikkelig glad å høre. Spesielt siden jeg er ganske sikker på at jeg har diagnosen selv. Det er så begrensende og ødeleggende. Kan jeg spørre om det tok lang tid fra du begynte i behandling til du ble friskemeldt?

Anonymkode: 1bb96...00c

Jeg la meg i hardtrening, og diagnosen ble fjernet etter et par år. 

Anonymkode: 478a0...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg la meg i hardtrening, og diagnosen ble fjernet etter et par år. 

Anonymkode: 478a0...c85

Det er inspirerende å høre. Takk for at du deler.

Anonymkode: 1bb96...00c