Jeg er ganske preget av "stundens alvor" i terapien (sjenert/forknytt), men når jeg forteller om vonde erfaringer/traume/selvmord så smiler jeg. Hva skjer?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor. Andre?

Anonymkode: 02b93...04d

[Sjø]

Jeg har det likt. Det er nok litt ulikt fra person til person hvorfor, for meg er det en form for mestringsstrategi. Litt sånn "hvis jeg ikke smiler så gråter jeg".

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg blir nervøs og flau, og at det smilet et litt unnskyldende for at jeg sier noe som jeg skammer meg over 

Anonymkode: 4b54f...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror jeg blir nervøs og flau, og at det smilet et litt unnskyldende for at jeg sier noe som jeg skammer meg over 

Anonymkode: 4b54f...cf5

Ja, det er sikkert noe lignende for meg! Klarer ikke helt å identifisere det. Ts

Anonymkode: 02b93...04d

[Sjø]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er sikkert noe lignende for meg! Klarer ikke helt å identifisere det. Ts

Anonymkode: 02b93...04d

Har du snakket med behandleren din om det? Hvis ikke vil jeg anbefale deg å gjøre det.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (16 minutter siden):

Har du snakket med behandleren din om det? Hvis ikke vil jeg anbefale deg å gjøre det.

Takk, det skal jeg gjøre!

Anonymkode: 02b93...04d